Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T17:05:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 17:05
(Ingen forskjell)

nb>Andewa: Ny side: {{Infoboks biografi}} '''Kodrus''' ({{IPAc-en|'|k|ɒ|d|r|ə|s}};{{kilde bok |url=https://archive.org/details/newcenturyclassi00aver/page/314/mode/2up |side=314 |tittel=New Century Classical Handbook|fornavn=Catherine B. |etternavn=Avery |forlag=Appleton-Century-Crofts |utgivelsessted=New York |utgivelsesår=1962}} eller {{IPAc-en|'|k|oʊ|d|r|ə|s}};{{kilde bok |url=https://archive.org/details/centurycyclopedi09smituoft/page/264/mode/2up |side=264 |tittel=Century Cyc…

2024-11-01T10:16:55Z

Ny side: {{Infoboks biografi}} '''Kodrus''' ({{IPAc-en|'|k|ɒ|d|r|ə|s}};<ref>{{kilde bok |url=https://archive.org/details/newcenturyclassi00aver/page/314/mode/2up |side=314 |tittel=New Century Classical Handbook|fornavn=Catherine B. |etternavn=Avery |forlag=Appleton-Century-Crofts |utgivelsessted=New York |utgivelsesår=1962}}</ref> eller {{IPAc-en|'|k|oʊ|d|r|ə|s}};<ref>{{kilde bok |url=https://archive.org/details/centurycyclopedi09smituoft/page/264/mode/2up |side=264 |tittel=Century Cyc…

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Kodrus''' ({{IPAc-en|'|k|ɒ|d|r|ə|s}};<ref>{{kilde bok |url=https://archive.org/details/newcenturyclassi00aver/page/314/mode/2up |side=314 |tittel=New Century Classical Handbook|fornavn=Catherine B. |etternavn=Avery |forlag=Appleton-Century-Crofts |utgivelsessted=New York |utgivelsesår=1962}}</ref> eller {{IPAc-en|'|k|oʊ|d|r|ə|s}};<ref>{{kilde bok |url=https://archive.org/details/centurycyclopedi09smituoft/page/264/mode/2up |side=264 |tittel=Century Cyclopedia of Names|fornavn=Benjamin E. |etternavn=Smith |forlag=Century |utgivelsessted=New York |utgivelsesår=1895 |bind=i}}</ref> [[gresk]]: {{lang|grc|Κόδρος}}, ''Kódros'') var den siste av de halvmytiske [[Liste over Athens konger|konger av Athen]] og skal ha regjert fra ca. 1089 f.Kr. til ca. 1068 f.Kr. Han ble særlig kjent for sin patriotisme og selvoppofrelse gjennom den måten han forhindret [[dorere|dorerne]] i å innta Athen.<ref>{{cite EB1911|wstitle=Codrus}}</ref> Han ble etterfulgt av sønnen [[Medon]], men Medon er i kildene omtalt som den første [[arkont]] og bar ikke kongetittel. Kongeriket Athen er, ut fra en senere rekonstruksjon, beregnet å ha eksistert fra det 16. til det 11. århundre f.Kr. Kodrus ble sagt å nedstamme fra havguden [[Poseidon]] gjennom sin far, den tidligere kong [[Melanthus]].

Melanthus var konge i [[Messenia]] på [[Peloponnes]]. Under [[den doriske invasjon]]en flyktet han til [[Athen]]. Etter at han skal ha drept [[Boiotia]]s konge, Xanthus, som var fiende av Athen, i tvekamp, ble han tatt til konge av Athen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Robert Parker|tittel=Codrus|url=https://oxfordre.com/classics/display/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-1710#acrefore-9780199381135-e-1710|utgiver=Oxford University Press|besøksdato=31.10.2024}}</ref>

Den tidligste versjonen av historien omkring Kodrus finnes i den 4. tale ''Mot Leokrates'' av den greske statsmannen og forfatteren [[Lykurgus av Athen]] (ca. 390-325 f.Kr.).<ref>{{kilde www|forfatter=Lycurgus|tittel=Against Leocrates, kap. 84-87|url=https://www.loebclassics.com/view/lycurgus-leocrates/1954/pb_LCL395.75.xml|utgiver=Loeb Classical Library}}</ref> Da den doriske invasjon på beveget seg fra Peloponnes til Attika og Athen ca. 1070-1060 f.Kr. hadde dorernes leder [[Aletes]] fått en spådom fra [[Oraklet i Delfi]] om at deres invasjon ville lykkes så lenge kongen ikke ble skadet. Nyheten om denne profetien - at bare den athenske kongens død kunne redde Athen fra invasjonen - nådde også fram til kong Kodrus. For å redde sitt eget folk og sin by fra invasjonen gikk han til det skritt å ofre seg selv.

Forkledd som en bonde tok han seg over elva til dorernes leir hvor han opptrådte provoserende overfor soldatene. I krangelen som fulgte ble Kodrus drept, og da dorerne forsto hvem de hadde drept, trakk de seg tilbake i frykt for profetien. Etter denne hendelsen bestemte athenerne at ingen i framtida var verdig til å overta kongetittelen etter Kodrus, og som erstatning innførte de tittelen [[arkont]] for byens overhode. Den første arkont var Kodrus' sønn Medon som fikk makten etter at en uoverensstemmelse med hans bror Neileus var blitt avgjort av Oraklet i Delfi i Medons favør.<ref>{{Kilde www|tittel=Codrus|url=https://www.britannica.com/topic/Codrus|utgiver=Britannica|besøksdato=31.10.2024}}</ref>

[[Aristoteles]] (eller muligens en av hans studenter) skriver i boka ''[[Athenernes statsforfatning]]'' at det var kongehuset selv som avskaffet kongetittelen til fordel for arkonten.<ref>{{kilde bok| forfatter=Aristoteles | utgivelsesår=2010 | tittel=Athenernes statsforfatning | isbn=9788279900979 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Vidarforlaget | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111405041 | side=20 }}</ref> Andre tradisjoner har ment at kongemakten fortsatte til det 8. århundre. Aristoteles reiser også spørsmål om endringen av kongetittelen skjedde under Medon eller hans etterkommer Akastos.

Kodrus skal være gravlagt ved foten av [[Akropolis]].<ref>{{kilde bok|forfatter=Chr. Gorm Thortzen|tittel=Antikk mytologi|forlag=Frifant|utgivelsesår=2005|isbn=82-7889-077-3|side=304}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytiske konger av Athen]]

Kodrus - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert