Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T08:51:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:51
(Ingen forskjell)

nb>Joreberg: /* Atferd */ Ungene fores med delvis fordøyet mat fra moren

2025-11-13T19:40:04Z

Atferd: Ungene fores med delvis fordøyet mat fra moren

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Koala climbing tree.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=koala, koalabjørn, pungbjørn
| vitenskapsnavn=''Phascolarctos cinereus''
| autor=([[Georg August Goldfuss|Goldfuss]]
| autorår=[[1817]])
| synonymer = ''Lipurus cinereus'' Goldfuss, 1817
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| infraclassis = [[Pungdyr]]
| ordo = [[Diprotodontia]]
| familia = [[Koala|Phascolarctidae]]
| genus = ''[[Koala|Phascolarctos]]''
| rødlistestatus = {{Rødliste|VU|3.1}} Woinarski & Burbidge (2016)<ref name="Woinarski & Burbidge (2016)"/>
|
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[trelevende]], [[savanne]] med [[eukalyptus]]rik skog
| utbredelse=øst og sør i [[Australia]] ([[New South Wales]], [[Queensland]], [[South Australia]], [[Victoria (Australia)|Victoria]])
| kart=Koala Range.jpg
| karttekst= '''Rød:''' naturlig utbredelse; '''Lilla:''' introdusert
}}

'''Koala''' (''Phascolarctos cinereus''), som tidvis også kalles '''koalabjørn''' og '''pungbjørn''', er eneste [[art]] i [[slekt (biologi)|slekten]] ''[[Koala|Phascolarctos]]'', som i sin tur er eneste slekt i [[familie (biologi)|familien]] [[Koala|Phascolarctidae]]. Koalaen har altså ingen nære nålevende slektninger, men den er et [[pungdyr]] (Marsupialia) i [[orden (biologi)|ordenen]] [[Diprotodontia]], som blant annet også inkluderer [[vombater|vombatfamilien]] (Vombatidae) og [[kenguruer|kengurufamilien]] (Macropodidae) med flere. Koalaene er [[trelevende]] og nært knyttet til [[savanne]] med [[eukalyptus]]rik skog.<ref name="Woinarski & Burbidge (2016)"/>

Det er uklart hvor mange koalaer som fortsatt eksisterer. I 2014 ble bestanden estimert til omkring {{nowrap|100 000 til 500 000}} (anslagsvis omkring {{nowrap|300 000}}) i [[IUCNs rødliste]].<ref name="Woinarski & Burbidge (2016)"/> Den australske stiftelsen [[Australian Koala Foundation]] (AKF) meldte imidlertid i mai 2019 at koalaen praktisk talt snart kan være utryddet. De anslår totalbestanden til omkring {{nowrap|80 000}} individer, men anslaget møtes med skepsis. [[Biolog]]en Christine Adams-Hosking, ved [[University of Queensland]], påpeker at koalaene ikke står i fare for å bli utryddet i hele Australia, men at nedgangen i leveområdene vil føre til at bestanden i økende grad kan forsvinne på lokalt nivå. [[Klimaendring]]ene utgjør den største trusselen.<ref name="NTB (2019)"/>

== Etymologi ==
[[Fil:Koala in Zoo Duisburg.jpg|miniatyr|venstre|Koala er primært en [[trelevende]] art, selv om den av og til også opptrer [[terrestrisk]]]]
Ordet koala stammer fra [[Dharug (språk)|dharuk]] ''gula''. Vokalen /u/ ble opprinnelig skrevet i engelsk ortografi som «oo» (i stavemåter som coola eller koolah), men ble endret til «oa», muligens på grunn av en feil.<ref name="Dixon"/> Ordet sies feilaktig å bety «drikker ikke.»<ref name="Dixon" />

Det vitenskapelige navnet på koala-slekten, ''Phascolarctos'', er avledet fra de greske ordene ''phaskolos'' «posen» og ''arktos'' «bjørn». Artsnavnet, ''cinereus'', er latin og betyr «aske-farget».<ref>{{Cite book
|author=D.A. Kidd
|year=1973
|title= Collins Latin Gem Dictionary
|publisher=Collins
|location=London
|page= 53
|isbn= 0-00-458641-7}}</ref>

Selv om koala ikke er en bjørn, ble den kalt koalabjørn av engelsk-talende nybyggere fra slutten av det 18. århundre, som først kalte koalaen for koalabjørn på grunn av likheten med bjørn. Selv om det er taksonomisk feil, er navnet koalabjørn fortsatt i bruk i dag utenfor Australia,<ref name="Leitner 1998"/> men bruk av ordet frarådes på grunn av unøyaktighet i navnet.<ref>{{Cite web
|author = www.ferngallery.com
|url = http://www.savethekoala.com/koalasfacts.html
|title = Interesting facts about koalas
|publisher = Savethekoala.com
|accessdate = 18. desember 2011
|url-status = død
|archiveurl = https://web.archive.org/web/20120109102112/https://www.savethekoala.com/koalasfacts.html
|archivedate = 2012-01-09
|tittel = Arkivert kopi
|besøksdato = 2011-12-18
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20120109102112/https://www.savethekoala.com/koalasfacts.html
|arkivdato = 2012-01-09
|url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.savethekoala.com/koalasfacts.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-12-18 |arkiv-dato=2012-01-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120119083555/https://www.savethekoala.com/koalasfacts.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web
|url = http://www.australianfauna.com/koala.php
|title = Australian Fauna
|publisher = Australian Fauna
|accessdate = 18. desember 2011
|url-status = død
|archiveurl = https://web.archive.org/web/20111231230236/http://www.australianfauna.com/koala.php
|archivedate = 2011-12-31
|tittel = Arkivert kopi
|besøksdato = 2011-12-18
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20111231230236/http://www.australianfauna.com/koala.php
|arkivdato = 2011-12-31
|url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.australianfauna.com/koala.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-12-18 |arkiv-dato=2012-02-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120204141958/http://australianfauna.com/koala.php |url-status=yes }}</ref><ref name="AKF"/> Andre beskrivende engelsk navn for koala basert på «bjørnen» har inkludert apekatt-bjørn, den innfødte bjørnen, og tre-bjørn.<ref name="Dixon" /> På norsk har koala ofte blitt kalt pungbjørn.

== Opprinnelse ==
Opprinnelsen er uklar, men den nedstammer trolig fra terrestriske [[vombat]]-lignende dyr. [[Fossiler]] etter koalaer er veldig sjeldne, men noen har blitt funnet nord i Australia, og man regner dem for å være cirka 20 millioner år gamle. På denne tiden var den nordlige halvdelen av Australia [[regnskog]]. Koalaen spesialiserte ikke eukalyptusdietten sin før klimaet kjølnet og eukalyptusskoger vokste i stedet for regnskog. Fossilene indikerer at det for over {{formatnum:50000}} år siden fantes gigantiske koalaer som holdt til i de sørlige regionene i Australia.{{tr}}

== Beskrivelse ==
Det er beskrevet tre [[underart]]er av koala, men en slik inndeling av arten blir normalt ikke allment akseptert. Etter Bergmanns regel er individer fra de sørlige, kaldere klimaområdene større enn individene fra de varmere områdene.

En typisk Victoriansk koala (''P. cinereus victor'') har lengre og tykkere pels. Pelsen er gjerne en mørkere, mykere gråtone, gjerne med sjokolade-brune partier på ryggen og armene, og har en mer fremtredende lys bakside og loddent, hvite øretupper. New South Wales-koalaens vekt er 11,8 kg for hanner og 7,9 kg for hunner. I tropiske og sub-tropiske Queensland er koalaen mindre (rundt 6,5 kg for en gjennomsnittlig hann og cirka 5,1 kg for en gjennomsnittlig hunn), og har en lysere og ofte nesten smussfarget grå, kort, tynn pels. I Queensland ble koalaen tidligere klassifisert som underarten ''P. cinereus adustus'', og mellomliggende former i New South Wales som ''P. cinereus cinereus''. En fjerde variasjon, som teknisk sett ikke er en underart, er «gullkoalaen», som har et svakt gyllent skjær i pelsen som et resultat av fraværet av [[melanin]]-pigmentet som forårsaker [[albinisme]] hos de fleste andre pattedyr. Variasjonen fra en form til en annen er kontinuerlig og det er betydelige forskjeller mellom enkelte koalaer en gitt region, som for eksempel pelsfargen. Koalaer kan også ha hvit pels i sjeldne tilfeller, noe som skyldes et recessivt gen.<ref name="Dubuc & Eckroad (1999)"/>

== Atferd ==
Koalaer ser fredelige og rolige ut, men de kan forsvare seg med skarpe klør, og brølet fra koala-hannen kan høres på flere kilometers avstand. Klørne er formet slik at den lett kan holde seg fast i trærne. Blir den truet, kan den klore kraftig fra seg.

Koalaer sover omkring 18 timer i døgnet og regnes som stasjonære dyr, med en normal levetid på omkring {{nowrap|6–8 år}} i vill tilstand.<ref name="Woinarski & Burbidge (2016)"/> Ungene er cirka 2 centimeter lange når de fødes, og de blir hos moren til de er rundt 18 måneder gamle, eller til moren får nytt avkom.{{tr}} Fra ungene er rundt 5 til 6 måneder gamle blir de foret med eukalyptusblader som har vært gjennom morens fordøyelsessystem og blitt delvis fordøyet.<ref>[https://www.nationalgeographic.com/animals/article/koala-mom-poop «Koala moms make their kids eat poo. It’s for their own good.»], ''National Geographic'' (5. juni 2025)</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="AKF">{{Cite web
|author = Australian Koala Foundation
|authorlink = Australian Koala Foundation
|title = Frequently asked questions (FAQs)
|url = https://www.savethekoala.com/koalasfaqs.html
|url-status = død
|archiveurl = https://web.archive.org/web/20111220144156/https://www.savethekoala.com/koalasfaqs.html
|archivedate = 2011-12-20
|tittel = Arkivert kopi
|besøksdato = 2010-05-16
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20111220144156/https://www.savethekoala.com/koalasfaqs.html
|arkivdato = 2011-12-20
|url-status = død
}} {{Kilde www |url=https://www.savethekoala.com/koalasfaqs.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-12-18 |arkiv-dato=2011-12-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111220144156/https://www.savethekoala.com/koalasfaqs.html |url-status=yes }}</ref>

<ref name="Dixon">{{Cite book
|author=R.M.W. Dixon, Bruce Moore, W.S. Ramson, Mandy Thomas
|year=2006
|title=Australian Aboriginal Words in English: Their Origin and Meaning
|edition=2
|location=South Melbourne
|publisher=Oxford University Press
|isbn=0-19-554073-5}}</ref>

<ref name="Dubuc & Eckroad (1999)">Dubuc, J. and D. Eckroad 1999. ''Phascolarctos cinereus'' (On-line), Animal Diversity Web. Accessed May 19, 2019 at https://animaldiversity.org/accounts/Phascolarctos_cinereus/</ref>
<ref name="Leitner 1998">{{Cite journal
| author=Gerhard Leitner, Inke Sieloff
| year = 1998
| title = Aboriginal words and concepts in Australian English
| journal=World Englishes
| volume = 17
| issue = 2
| pages = 153–169
| doi = 10.1111/1467-971X.00089 |issn = 0883-2919 }}</ref>

<ref name="NTB (2019)">NTB (2019) [https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/LAkd2p/australsk-stiftelse-koalaen-kan-vaere-praktisk-talt-utryddet Australsk stiftelse: Koalaen kan være praktisk talt utryddet]. VG, 18.05.19. Besøkt 2019-05-18.</ref>

<ref name="Woinarski & Burbidge (2016)">Woinarski, J. & Burbidge, A.A. 2016. ''Phascolarctos cinereus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T16892A21960344. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T16892A21960344.en. Downloaded on 18 May 2019.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.savethekoala.com/ Australian Koala Foundation]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pungdyr]]
[[Kategori:Australias endemiske fauna]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Australias pattedyr]]
[[Kategori:New South Wales' pattedyr]]
[[Kategori:Queenslands pattedyr]]
[[Kategori:Sør-Australias pattedyr]]
[[Kategori:Victorias pattedyr]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1817]]

Koala - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Joreberg: /* Atferd */ Ungene fores med delvis fordøyet mat fra moren