Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-08T11:23:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 11:23
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2: Presisert kategori

2025-06-26T01:08:40Z

Presisert kategori

Ny side

{{Infoboks forsker}}
'''Knut Fægri''' (senior) (1909–2001) var [[professor]] i [[botanikk]] og [[paleoøkologi]] ved [[Universitetet i Bergen]]. Knut Fægri regnes som en av de mest betydelige botanikere i det 20. århundre og han var en markant samfunnsdebattant og usedvanlig formidler. Fægri var også sentral i opprettelsen av [[Studentersamfunnet i Bergen]] (1934), hvor han senere var formann og ceremonimester. Knut Fægri sen. er far til [[Knut Fægri jr.]], professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]].

== Akademisk karriere ==
=== Utdanning ===
Han var sønn av major Ole A. Fægri (1875–1962) og Gudrun Stoltz (1881–1940). Han giftet seg i 1941 med museumsbestyrer Nancy Meyer (1912–2007). Deres sønn [[Knut Fægri jr.]] (født 1946) ble professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]]. Moren var halvsøster til botanikeren [[Jørgen Brunchorst]] (1862–1917) og morfaren var i planteskolebransjen, så Fægri fattet tidlig interesse for botanikk. Han tok [[examen artium]] ved [[Bergens katedralskole]] i 1926 og begynte sine formelle biologistudier ved [[Bergens Museum]] etter dette. Forskerkarrieren skjøt fart på slutten av [[1920-tallet]] med studier av plantene ved [[Jostedalsbreen]] og [[Nigardsbreen]] i [[Luster]]. Han tok doktorgraden i [[1934]] på et arbeide om langtidsvariasjon og plantesuksesjon ved Jostedalsbreen.<ref>Fægri, K. 1934. Über die Längenvariationen einiger Gletscher des Jostedalsbre und die dadurch bedingten Pflanzensukzessionen. Bergens museum Årbok, naturvidenskapelige rekke 7: 1-255.</ref>

=== Arbeid ===
Fægri var ansatt ved ved [[Christian Michelsens Institutt]] ([[1934]]–[[1946]]), [[Bergen Museum]] ([[1946]]–[[1948]]) og [[Universitetet i Bergen]] fra starten i [[1948]]. I mange år var han også formann i [[Studentsamskipnaden i Bergen|Studentersamskipnad]]en i Bergen (SiB). Han gikk av med pensjon i [[1979]] men beholdt sitt kontor på Botanisk Institutt ved [[Universitetet i Bergen]] inntil sin død.

Fægri ble i [[1999]] betegnet som en av verdens mest betydelige botanikere i det 20. århundre (The Millenium Botany Award).<ref>[http://www.mobot.org/MOBOT/research/conferences/ibc99.html XVI International Botanical Congress 1-7 August 1999, Saint Louis: SUMMARY REPORT]</ref> Det skyldtes ikke minst to av fagbøkene han skrev. Den ene om [[pollenanalyse]]n som metode,<ref>Fægri, K. & Iversen, J. 1989. Textbook of pollen analysis. 4. rev. utg. Fægri, K., Kaland, P.E. and Krzywinski, K. (red.). John Wiley & Sons. 328s.</ref> den andre om [[pollineringsøkologi]] (plantenes seksualliv)<ref>Fægri, K & van der Pijl, L. 1979. The principles of pollination ecology. 3. utg. Fægri, K, (red.). Pergamon Press. 244s.</ref> Begge disse bøkene er blitt stående som internasjonale klassikere i botanisk faglitteratur og begge kom i flere reviderte utgaver på flere språk. Utover disse to fagbøkene hadde Fægri en enorm produksjon av fagbøker og populærvitenskapelige arbeider. Blant dem flere bøker om [[krydder]], en bok om [[Henrik Wergeland]]s blomster og et stort bokverk med tittelen ''Norges Planter''. Han var den første som foreslo å bruke [[lav]] til å alderbestemme nakent berg og er dermed en av grunnleggerne av [[lichenometri]]en. Fægris bibliografi utarbeidet ved Fægris død inneholder 570 punkter.<ref>Moe, D. 2002. Bibliographica Fægriana En bibliografi over prof. Knut Fægris litterære produksjon, Blyttia 60(1): 4-13</ref>

Fægri var i tredve år redaktør for det populærvitenskapelige tidsskriftet [[Naturen (tidsskrift)|''Naturen'']], utgitt av [[Universitetet i Bergen]] i samarbeid med [[Universitetsforlaget]]. Han ga mange foredrag og forelesninger. Standard forfatterforkortelsen ''Faegri'' blir brukt for å sitere denne personen ved [[botanisk navnsetting]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ipni.org/ipni/authorsearchpage.do|tittel="Author Query"}} International Plant Names Index.</ref>

== Samfunnsdebattanten ==
Fægri var en meget engasjert samfunnsdebattant og hadde ofte kontroversielle synspunkter i samfunnsdebatten. For eksempel dro han i 1950–årene igang en stor debatt om [[naturisme]] i Norge og opptrådte senere naken i [[SVT 1|svensk fjernsyn]] under en debatt om temaet. Han tok i 1960–årene også til orde for en mer [[liberal]] [[narkotika]]politikk med avkriminalisering av [[marihuana]] som han mente staten ikke skulle legge seg borti om folk brukte. Han fremhevet bl.a. [[alkohol]] som betydelig farligere enn [[Cannabis (rusmiddel)|cannabis]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.uib.no/fg/eecrg/nyheter/2009/10/tilbakeblikk-naturbarnet-faegri |tittel="Tilbakeblikk: Naturbarnet Fægri". Hubro 2/2009 |besøksdato=2012-05-17 |arkiv-dato=2010-01-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100123011755/http://www.uib.no/fg/eecrg/nyheter/2009/10/tilbakeblikk-naturbarnet-faegri |url-status=yes }}</ref>

== Hedersbevisninger ==
Fægri ble utnevnt til æresdoktor ved [[Universitetet i Uppsala]] 1977 og mottok [[Millennium Botany Award]] i 1999.<ref>[http://www.mobot.org/MOBOT/research/conferences/ibc99.html XVI International Botanical Congress 1-7 August 1999, Saint Louis: SUMMARY REPORT]</ref><ref>[http://www.mobot.org/MOBOT/research/conferences/ibc99.html XVI International Botanical Congress 1-7 August 1999, Saint Louis: SUMMARY REPORT]</ref> Han ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske [[St. Olavs Orden]] i [[1979]] for sitt mangesidige virke for norsk vitenskap. I tillegg er han utnevnt til ridder av [[Hans Majestet Pinnsvinet]]s orden for sin innsats for [[Studentersamfunnet i Bergen]] og "Keiser" av [[Pingvinordenen]] ved [[Det Akademiske Kvarter]] i Bergen for sin tidlige innsats for studentkulturen i byen.

== Bibliografi (utvalg) ==
=== Vitenskapelige publikasjoner ===
* ''Über die Längenvariationen einiger Gletscher des Jostedalsbre und die dadurch bedingten Pflanzensukzessionen'' (1934)
* ''Quartärgeologische Untersuchungen im westlichen Norwegen I-II'' (1935–40)
* ''Studies on the Pleistocene of Western Norway III-IV'' (1943–49)
* ''Text-Book of Modern Pollen Analysis'' (4 utgaver 1950-1989, med [[Johannes Iversen]])
* ''Norges planter I'' (1958)
* ''Norges planter II'' 1960)
* ''The Distribution of Norwegian Vascular Plants: Coast Plants'' (1960)
* ''The Principles of Pollination Ecology'' (1966, med L. van der Pijl)

=== Populærutgivelser ===
* ''Krydder (1966)''
* ''Dikteren og hans blomster'' (1988)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Moe, Dagfinn. 2002. «Minneord. Professor dr. philos, dr. h. c. Knut Fægri snr. 17.07.1909 – 10.12.2001», ''[https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200201_skjermkvalitet_hele.pdf Blyttia]'' 60(1): s. 3-4.
* Jørgensen, Per M. 2009. «Knut Fægri i historisk perspektiv på 100-årsdagen», ''[https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200901_skjermkvalitet_hele.pdf Blyttia]'' 67(1): s. 15-22.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

* {{NBL}}
* [http://www.nrk.no/kanal/nrk1/ut_i_naturen/1552552.html NRK: «Et liv med bien og blomsten»]
* [http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=171201095117 På Høyden: «Knut Fægris bisettelse »]
* [https://web.archive.org/web/20060109175339/http://museum.uib.no/bm/_bm_gammel/unimus/faegri.html Unimus: «MEDISINER, GRØNNSAKER OG PRYDPLANTER VAR GRUNNLAGET»]
* [http://skolelab.uib.no/fagridagene/filer/fagri_bibliografi.pdf. Professor dr. philos, dr. h. c. Knut Fægri snr.pdf]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fægri, Knut}}
[[Kategori:Norske botanikkprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Autorer for botanikk og mykologi]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Norske cannabisaktivister]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Norske aktivister]]

Knut Fægri - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: Presisert kategori