Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T03:52:29Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 03:52
(Ingen forskjell)

nb>Nordfra: /* Knapper på klær, vesker, drakttilbehør og liknende */ Amish-forbud mot knapper.

2024-08-07T09:29:41Z

Knapper på klær, vesker, drakttilbehør og liknende: Amish-forbud mot knapper.

Ny side

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Shank buttons.jpg|thumb|right|Et utvalg ulike knapper]]
En '''knapp''' er en liten, rund eller firkantet (eller andre former) skive eller kule som vanligvis er festet til et [[klær|klesplagg]] for å holde en åpning i plagget lukket eller tekstilstykker sammen ved hjelp av et passende knapphull eller en hempe (metallbøyle). Slike knapper kan også være til [[ornament|pynt]]. «Knapp» kan også betegne taster på [[skrivemaskin]]er og instrumenter som ringeapparater, eller runde avslutninger på slanke gjenstander, «knotter».

== Knapper på klær, vesker, drakttilbehør og liknende ==
De eldste knappene er fra [[antikken]]s [[Egypt]], men fungerte ikke som knapper i vår forstand. De var delvis dekorative, delvis for å forsterke tøyet der to tøystykker var festet sammen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Stewart, J.|tittel=The Simple, Humble, Surprisingly Sexy Button|url=http://www.slate.com/articles/life/design/2012/06/button_history_a_visual_tour_of_button_design_through_the_ages_.html|verk=Design|utgiver=Slate (online magasin)|dato=24. juni 2012|besøksdato=2015-10-08}}</ref> Sydde knappehull forsterket med knapphullsting kom i bruk på 1300-tallet og banet vei for bruk av knapper på plagg til å åpnes og lukkes. Knappene erstattet snørebånd («[[lisse]]r») og [[spenne]]r for å holde skotøy («knappestøvler»<ref>[https://naob.no/ordbok/knappest%C3%B8vel «knappestøvel», ''NAOB.no]</ref>) og klær på plass.<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/d2f2d14b2f0ec608623def7418881c6a#&struct=DIV60 Kirsten Holtermann Christophersens ''Drakt-historie'' (Yrkesopplæring, 1997 ]</ref>

Knapper ble en periode ansett som et uttrykk for pyntesyke, og en [[synode]] i [[Köln]] i [[1371]] forbød [[prest]]er å bære ytterklær med større utskjæring enn helt nødvendig for å få hodet igjennom, slik at det trengtes færrest mulig knapper i plagget.<ref>[[Hartvig Frisch]]: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 495), [[Gyldendal norsk forlag]], Oslo 1963</ref> Konservative [[amish]]-menigheter i [[USA]] har fortsatt forbud mot knapper,
etter knapper i menns klær regnes som uttrykk for en militær holdning som de strengt [[pasifisme|pasifistiske]] amish'ene tar sterk avstand fra. I kvinneklær fordømmes knapper (og [[glidelås]]) som uttrykk for forfengelighet, så begge kjønn lukker i stedet klesplagg med hemper.<ref>[https://www.amishbaskets.com/blogs/blog/why-dont-the-amish-use-buttons#why-the-amish-avoid-buttons ''Why the Amish avoid buttons]</ref> Men utbrytergruppen ''New Order Amish'' fra 1900-tallet godtar bruk av knapper i klærne, liksom menn får stusse skjegget.<ref>[https://ohiosamishcountry.com/articles/amish-orders Amishers holdning til knapper; ''Amish orders]</ref>

Knapper er i dag som regel laget av [[plast]], [[metall]] eller [[tre]], men også knapper av ben, [[elfenben]], [[horn (anatomi)|horn]], [[glass (materiale)|glass]], [[lær]], [[porselen]] og annet kan forekomme. Fra [[mellomkrigstiden]] og opp til 1950-årene var det også vanlig med (skjorte-)knapper av herdet [[kasein]].<ref>[https://forskning.no/julekalender-universitetet-i-stavanger-jul/julekalender-luke-14-i-gamledager-laget-de-knapper-av-melk/377604 Elin Nyberg: «I gamledager laget de knapper av melk»,] [[universitetet i Stavanger]]</ref>
[[Fil:Reserveknapper til Hans' uniform.jpg|thumb|right|Hempeknapper til en militær[[uniform]].]]
=== Varianter ===
Flate knapper har to eller fire hull som brukes til å sy knappen til underlaget. Dette er den aller vanligste formen for knapper på [[skjorte]]r og er også vanlig på andre plagg.

«Hempeknapper» er vanligvis i metall og har en liten hempe på baksiden. De er vanlige på [[gallauniform]]er. I eldre tid var det vanlig å feste mange knapper ved å presse hempen gjennom tøyet og stikke en lærreim gjennom hempene på baksiden.

«[[Jeans]]-knapper» er i metall og vanlige i [[olabukse]]r og arbeidstøy. Knappen har en [[sylinder]] med et hull på baksiden, og festes ved at en [[nagle]] drives gjennom stoffet og opp i sylinderen.

[[Trykknapp]] er en type knapp med to korresponderende deler som brukes til klesplagg og gir feste når de trykkes inn i hverandre. Trykknapp gjør det mulig å kneppe sammen plagg uten bruk av hemper eller knapphull. Mansjettknapp er en løs knapp som brukes til å holde sammen mansjettene på skjorter. Kraveknapp er en knapp som brukes til å feste (løse) kraver/snipper til skjorter.

[[Mansjettknapp]]er er spesielle prydknapper som brukes for å holde [[mansjett]]ene på [[skjorte|herreskjorter]] sammen. Skjorter for slike knapper har knappehull på begge sider av mansjetter, og mansjettknappene har en festemekanisme på baksiden som tres gjennom begge knappehull og holder dem sammen.

«Geværknapper» er en knappetype som skrus eller nagles fast på et relativt stivt underlag (gjerne [[lær]]). Selve knappen er mer eller mindre avflatet kuleformet, og sitter på en liten stang. Oftest er den i [[messing]]. Geværknapper er vanlige lukkemekanismer på [[patrontaske]]r, [[hylster|pistolhylstre]] med klaff og geværreimer.

=== Knappemakere ===
Knappemakeri er et tidligere [[håndverk]]syrke basert på naturlige materialer som tre, ben og horn. Knappemakeren kan også «slå knapper», det vil si lage knapper som er trukket med [[tekstil]] eller lær, ofte i samme materiale og farge som plagget knappene skal brukes til. I den norske [[folketelling]]en for [[1801]] var det registrert 4 knappemakere.{{tr}}

Knappestøper er en håndverker som lager knapper ved å smelte metall som fylles i knappeformer. I folketellingen fra 1801 ble det registrert 10 knappestøpere i Norge.

I [[1875]] ble den fabrikkmessige knappeproduksjonen synlig i [[folketelling]]en. Det var registrert 8 personer som jobber med knapper, alle ved en knappefabrikk i [[Nittedal]]. I 1900, 25 år senere, var ca. 25 personer sysselsatt i «knappeyrker».{{tr}} Den norske knappefabrikk lå i [[Porsgrunn]], mens National knappefabrikk lå i [[Kristiania]].{{tr}}

=== Andre lukke- og åpnemekanismer ===
* [[Trykknapp]]
* [[Glidelås]]
* [[Borrelås]]
* [[Lisse]]r

== Knapper som ikke brukes på klær ==
* Trykknapp kan også betegne en knapp som brukes til å aktivere en [[elektrisk krets]], for eksempel som trykknapp for en dørklokke.
* Tilsvarende bruk av knapp som en funksjonell eller dekorativ, rund eller avrundet avslutning eller hode på gjenstander finnes i ordsammenstillinger som «[[mast]]eknapp», «[[sverd]]knapp» og «[[støvbærer|støvknapp]]» (utvidet parti i toppen av plantens [[støvbærer]]).
* «Knapp» kan også brukes om [[jakkemerke]]r.
* En knappenål er en [[nål]] med et hode i plast eller glass som forhindrer at nålen glir gjennom tøystykker som skal syes sammen. I folketellingen fra 1900 er det registrert en person med yrket «knappenålsfabrikkarbeider». Vedkommende var bosatt i [[Vardal]] i [[Oppland]].{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=knapp&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk: «knapp» |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Festemidler]]
[[Kategori:Drakttilbehør]]

Knapp - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nordfra: /* Knapper på klær, vesker, drakttilbehør og liknende */ Amish-forbud mot knapper.