Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T13:01:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:01
(Ingen forskjell)

nb>Telaneo: /* Litteratur */

2023-06-18T04:26:58Z

Litteratur

Ny side

'''Kleitomakos''' ([[gresk]]: Κλειτόμαχος) eller ''Klitomakos'' (født 187/186, død 110/109 f.Kr.),<ref>Dorandi, Tiziano (1999): Kapittel 2: «Chronology» i: Algra et al.: ''The Cambridge History of Hellenistic Philosophy'', Cambridge. s. 49</ref> opprinnelig ''Hasdrubal'', var en [[Kartago|kartager]] som kom til [[Athen]] i 163/162 f.Kr.<ref name="dorandi33">Dorandi, Tiziano (1999): Kapittel 2: «Chronology» i: Algra et al.: ''The Cambridge History of Hellenistic Philosophy'', Cambridge. s. 33</ref> og studerte [[filosofi]] under [[Karneades]]. Han ble leder av [[Platons Akademi|Akademiet]] en gang rundt 127/126 f.Kr. Han var en [[Akademisk skeptisisme|akademisk skeptiker]] som sin læremester. Ingenting har blitt bevart av hans skrifter, som var dedikert til å fremmet de filosofiske omfatningene til Karneades, men [[Cicero]] gjorde bruk av dem til en del av sine tekster.

== Liv ==
Kleitomakos ble født i [[Kartago]] i 187/186 f.Kr. og hans opprinnelige kartagiske navn var Hasdrubal. Han kom til Athen i 163/162 da han var rundt 24 år gammel.<ref name="dorandi33"/> Der ble han knyttet til grunnleggeren av det nye Akademiet, filosofen Karneades, og under hans ledelse steg han til å bli en av de mest framtredende disiplene av denne skolen; men han studerte også på samme tid filosofien til [[Stoisme|stoikerne]] og ''peripatos'', [[peripatetikerne|peripatetikere]] («de spaserende»), skolen til [[Aristoteles]]. I 127/126 f.Kr., to år etter at Karneades var død, ble han den effektive lederen av Akademiet. Han fortsatte å undervise i Athen så sent som i 111 f.Kr. da det er kjent at den [[romersk]]e [[Romersk konsul|konsul]] [[Lucius Licinius Crassus|Crassus]] hørte på ham dette året.<ref>Cicero: ''de Oratore'', i. 11.</ref> Han døde i 110/109 f.Kr. og ble etterfulgt som leder av Akademiet av [[Filon av Larisa]].

== Skrifter ==
Av hans verker, som skal ha utgjort 400 bøker,<ref>[[Diogenes Laertios]], iv. 67</ref> er kun noen få titler bevart. Hans hovedmål i å skrive dem var å gjøre filosofien til sin læremester Karneades kjent, og han avvek ikke fra læremesterens oppfatninger. Kleitomakos fortsatte å bo i Athen til slutten av livet sitt, men han fortsatte å sette stor pris på sin opprinnelige hjemland, og da Kartago ble erobret i 146 f.Kr. skrev han et verk for å trøste sine ulykkelige landsmenn. Dette verket, som [[Cicero]] sier at han hadde lest, ble tatt fra en forelesning av Karneades, og hadde til hensikt å vise den trøst som filosofi kan gi selv under de største ulykker.<ref>Cicero: ''Tusculanæ Quaestione'', iii. 22.</ref> Hans verker ble høyt verdsatt av Cicero,<ref>Cicero: ''Academica'', ii. 6, 31.</ref> som baserte deler av det til sine egne ''De Natura'', ''De Divinatione'', og ''De Fato'' på et verk av Kleitomakos som han kaller for ''De Sustinendis Offensionibus'' («Om å holde tilbake samtykke»).<ref>Cicero: ''Academica'', ii. 31.</ref>

Kleitomakos behandlet [[filosofiens historie]] i sitt verk om filosofiske sekter: ''Om tankeskolene'' (gresk: περί αἱρέσεων).<ref>Diogenes Laertios, ii. 92</ref> To av Kleitomakos' verker er kjent for å ha blitt dedikert til framtredende romerne; poeten [[Lucilius|Gaius Lucilius]] og en gang konsul [[Lucius Marcius Censorinus]],<ref>Cicero: ''Academica'', ii. 32.</ref> noe som antyder at til tross for at han var kartager, var hans verker kjent og verdsatt i [[Roma]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [http://quod.lib.umich.edu/m/moa/acl3129.0001.001/799?page=root;size=100;view=image «Cleitomachus»] i: Smith, William (1867): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' '''1'''. s. 784.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske filosofer fra oldtiden]]
[[Kategori:Karthagenere]]
[[Kategori:Personer fra Karthago]]
[[Kategori:Fødsler i 187 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 110 f.Kr.]]

Kleitomakos - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Telaneo: /* Litteratur */