Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T06:41:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 06:41
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)

2025-10-01T12:51:14Z

Lenkepuss (tidslenker)

Ny side

[[Fil:Pyramid of Capitalist System.jpg|thumb|300px|Amerikansk [[plansje]] fra 1911 som viser det [[kapitalisme|kapitalistiske]] klassesamfunnet med konge-, kirke- og militærmakt sammen med overklasse øverst og [[arbeiderbevegelsen|industriarbeidere]] nederst.]]
'''Klasse''', eller '''samfunnsklasse''', brukes om [[sosial lagdeling]] og hierarkiske forskjeller mellom individer eller grupper i [[samfunn]] og [[kultur]]er. Innenfor samfunnsteorien mener man vanligvis [[økonomi]]sk baserte klasser, eller [[sosio-økonomisk]]e klasser. Det kan for eksempel være snakk om [[Overklasse|over]]-, [[Middelklasse|middel]]- og underklassen i et samfunn, eller [[arbeiderklasse]]n, herskerklassen og så videre.

Klasse er et begrep i politiske, sosiale og historiske teorier som betrakter samfunnet som et [[klassesamfunn]], og tolker historien og sivilisasjonen i lys av framvoksende konflikter mellom samfunnsklasser. Teorier som er beslektet med [[marxisme]]n tolker grunnleggende samfunnsmotsetninger som en konflikt mellom utbyttende og utbyttede, undertrykkende og undertrykte, parasitterende og produktive samfunnsklasser.

Mange ideologier er inspirert av klasseteori. For eksempel har [[Pierre-Joseph Proudhon]] innenfor [[anarkisme]]n, i likhet med [[Karl Marx]] innenfor [[sosialisme]]n, tatt til orde for avskaffelse av klassesamfunnet.

== Historie ==
Utviklingen av klassesamfunnet har sammenheng med utviklingen av [[kapitalisme]] og [[markedsøkonomi]]. Tidligere var de europeiske landene [[standsamfunn]]; inndelt i tre eller fire [[stender]] ([[geistlighet]]en, [[adel]]en, [[borgerskapet]] og [[tredjestanden]]). Endringen fra et standsamfunn til et klassesamfunn skjedde hovedsakelig i løpet av 1800-tallet. Hovedforskjellen - teoretisk sett - mellom de to formene for sosial inndeling er at i standsamfunnet bestod de sosiale båndene av forbindelsene mellom over- og underordnede, mens i klassesamfunnet ble båndene til personer innenfor samme samfunnsklasse viktigst. Enkelt sagt ble lojaliteten endret fra [[vertikal]]e til [[horisontal]]e forbindelser. Man gikk fra å være lojal mot sin overordnede til å bli lojal mot sin sosial klasse; derav ''klassesolidaritet'', et mye brukt uttrykk innenfor [[marxistisk]] teori. Mens standsamfunnet var preget av personlige relasjoner og forpliktelser, ble klassesamfunnet erstattet av anonyme kontrakter. Resultatet ble økt [[solidaritet]] mellom arbeiderne, og dannelsen av [[arbeiderbevegelsen]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/mennesker/1501-fra-stand-til-klasse.html «Fra stand til klasse»]. Hentet 28. des. 2016.</ref>

==Klassisk liberalistisk klasseteori==
Klasseteoriene har sitt opphav i de liberalistiske klasseteorier som oppstod på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, hos tenkere som ''[[Jean-Baptiste Say]]'' (1767–1832), ''[[Charles Comte]]'' (1782–1838) og [[Charles Dunoyer]] (1786–1862), og som senere ble videreført av liberalister som ''[[James Mill]]'' og ''[[Herbert Spencer]]''.

Den liberalistiske klasseteorien mest berømte uttrykk er den franske statsmannen og geistlige [[Emmanuel-Joseph Sieyès]]' [[pamflett]] «[[Hva er tredjestanden?]]» (Qu'est-ce que le tiers état?), under [[den franske revolusjon]]:

:''Hva er Tredjestanden?''
:''-Alt.''
:''Hva har den vært hittil vært politisk?''
:''- Ingen ting.''
:''Hva ønsker den å bli?''
:''Noe.''

I lihet med liberalistene definerer Sieyès [[tredjestanden]] som de «produktive og nyttige borgere». De blir [[utbytting|utbyttet]] av en herskende og uproduktiv klasse.

Klassetenkningen kom blant annet til uttrykk i [[Thomas Paine]]s politiske pamfletter under den franske og amerikanske revolusjon mot «det gamle regimet» (''[[Ancien Régime]]'') og despotiet, i [[James Mill]]s økonomiske og politiske skrifter, i liberalisters kritikk av den senere framveksten av [[nyimperialismen]] og i [[Herbert Spencer]]s kritikk av den framvoksende «intervensjonistiske» [[stat]], på slutten av 1800-tallet.

Senere ble den klassiske liberalistiske klasseteori videreutviklet av tilhengere av [[Ludwig von Mises]] (1881–1973), med fremtredende figurer innen [[den østerrikske skole]], som den libertarianske politiske teoretikeren [[Murray Rothbard]] (1926–1995), og den anarkokapitalistiske filosofen [[Hans-Hermann Hoppe]].

==Marxistisk klasseteori==
Karl Marx definerte klasse ved den eiendomsrelasjon individer og grupper hadde til det han kalte produksjonsmidlene, eller kapitalen i samfunnet. I det marxistiske bildet preges et kapitalistisk samfunn av en grunnleggende motsetning mellom kapitalister (det kapitaleiende borgerskapet) og lønnsarbeiderne (proletariatet). Historien er her en krig mellom de klasser som kontrollerer produksjonen og de som produserer godene og tjenestene i samfunnet. Kapitaleierne kontrollerer produksjonen, og de som produserer er arbeiderne. Karl Marx' teori om [[klassekamp]] forutsetter hans [[arbeidsverditeori]] og teori om [[utbytting]] som kom til uttrykk i [[Det kommunistiske manifest|Det kommunistiske partis manifest]] i 1848.

Marxismen modifiserer dermed den klassiske liberalistiske teorien. En av de klassene som liberalistene så på som utbyttet og undertrykt i det gamle regimet, foretagere, fabrikkeiere og industrialister, ble i marxismen forstått som den utbyttende, parasitterende og undertrykkende overklassen.

Den marxistiske klasseteorien hadde allerede hos Karl Marx brodd mot den imperialistiske politikk som begynte å vokse fram i siste halvdel av 1800-tallet. Hos [[Lenin]] blir dette fjernere aspektet hos Marx den sentrale forklaringen på hvorfor den nært forestående revolusjon, som Marx hadde forutsagt i 1848, hadde latt vente på seg.

==Se også==
*[[Borgerskap]]
*[[Kastesystem]]
*[[Klassereise]]
*[[Plebeier]] – [[patrisier]]
*[[Stand]]

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
*[http://www.fordham.edu/halsall/mod/sieyes.html What is the Third Estate?] av Abbé Sièyes.
*[http://www.mises.org/journals/jls/2_1/2_1_4.pdf ''The Social Analysis of Three Early 19th century French liberals: Say, Comte, and Dunoyer''] av [[Mark Weinburg]], [[Journal of Libertarian Studies]], 2 no. 1 (1978): 45-63.
*[http://www.mises.org/journals/jls/1_3/1_3_2.pdf ''Classical Liberal Exploitation Theory''] ([[PDF]]-fil) av ''Ralph Raico''.
*[https://web.archive.org/web/20051224211333/http://mm.mises.org/mp3/marxism/Raico.mp3 ''Classical Liberal Roots of Marxist Class Analysis''] ([[MP3]]-audiofil), forelesning av Ralph Raico.
*[https://web.archive.org/web/20040123021659/http://homepage.mac.com/dmhart/ComteDunoyer/Ch4.html ''Charles Dunoyer And The Theory Of Industrialism''] og [https://web.archive.org/web/20040423151144/http://homepage.mac.com/dmhart/ComteDunoyer/Ch7.html ''Comte And Dunoyer After The 1830 Revolution: The Impact Of Their Ideas''] i [https://web.archive.org/web/20031204093507/http://homepage.mac.com/dmhart/ComteDunoyer/index.html ''The Radical Liberalism Of Charles Comte And Charles Dunoyer''] av [[David M. Hart]].
*[http://www.marxisme.dk/arkiv/marx-eng/1848/manifest/ Det kommunistiske manifest] (dansk), av ''Karl Marx'' og ''Friedrich Engels'' (1848)
*[http://mises.org/journals/jls/9_2/9_2_5.pdf ''Marxist and Austrian Class Analysis''] (PDF) av ''Hans-Hermann Hoppe''. Fremstilling og kritikk av den marxistiske klasseteorien, samt fremstilling av den nyere [[Den østerrikske skole|østerrikske økonomiske skolen]]s teori om samfunnsklasser og utbytting. [http://www.mises.org/multimedia/mp3/marxism/Hoppe.mp3 Marxist and Austrian Class Analysis] ([[MP3]]-audiofil), ''Hans-Hermann Hoppe'' om sitt essay.
*[https://web.archive.org/web/20070913152743/http://liberator.dk/art-detail.asp?A_id=324 Naturlige eliter, intellektuelle og staten (dansk)], av Hans-Herman Hoppe
*[http://www.mises.org/multimedia/mp3/hoppe/7.mp3 Parasitism and the Origin of the State] ([[MP3]]-audiofil), ''Hans-Hermann Hoppe''.
*[https://web.archive.org/web/20070806211503/http://povlibrary.worldbank.org/library/view/6242/ Rethinking Cultural and Economic Capital] – Jan Rupp

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsklasser| ]]

Klasse (sosiologi) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)