Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T13:05:45Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:05
(Ingen forskjell)

nb>Telaneo: Fjernet Kategori:Norske dialekter via HotCat

2023-02-17T05:09:29Z

Fjernet Kategori:Norske dialekter via HotCat

Ny side

[[Fil:Kløyvd_infinitiv_in_Norwegian_Dialects.PNG|right|thumb|Kartet viser utbredelsen av kløyvd infinitiv i [[norske dialekter]]. Det lyseblå området har infinitiv på -e i overvektsord og -a i jamvektsord, det mørkeblå området [[apokope]] i overvektsord og utstrakt bruk av [[jamning]] i jamvektsord. Resten av landet har samme ending i alle infinitiver (enten -e eller -a).]]

'''Kløyvd infinitiv''' er et spesielt mønster for [[infinitiv]]sformer av [[verb]] i [[dialekt]]er på [[Østlandet]], i [[Trøndelag]] og enkelte [[svensk]]e innlandsbygder. Avgjørende for alle disse dialektene er at infintivsendelsen er ulik på grunn av en historisk prosess som kalles [[jamvekt]]. Jamvektsloven har virka som følgende:
* Ord med noe annet enn to stavinger berøres ikke. Tostava ord deles opp i jamvektsord og overvektsord.
* '''Overvektsord''' er ord som i norrønt hadde lang eller overlang rotstaving, som vil si enten lang vokal eller lang konsonant i rotstavinga; overlange rotstavinger hadde både lang vokal og lang konsonant. Overvektsorda fikk etter hvert bare trykk på rotstavinga. Infinitivsendinga, som i norrønt var -a, ble dermed trykklett og redusert til -e. Apokope har i enkelte dialekter sørga for at den har blitt helt borte (se kartet til høyre).
* '''Jamvektsord''' er ord som hadde kort rotstaving i norrønt, det vil si både kort vokal og kort konsonant. Disse orda fikk etter hvert likt trykk på begge stavingene og infinitivsendinga unngikk å bli trykklett. Den holdt seg som -a, men i enkelte dialekter har [[jamning]] gjort begge vokalene i jamvektsorda likere. I enkelte trønderske dialekter heter det for eksempel ''vårrå'', mens det på østlandsk gjerne heter ''værra''.

På Østlandet slutter verbene enten på -a eller -e i [[infinitiv]]. Eksempler på verb med a-endelse i østnorsk er ''å værra'', ''å eta'' og ''å komma'', mens ''å sparke'', ''å kaste'' og ''å finne'' er eksempler på verb med e-endelse. I [[trøndersk]] fører [[apokope]]-fenomenet til at e-endelsen i overvektsordene faller helt bort, mens [[jamvekt]]sordene ofte har [[jamning]].

Tendensen nå for tida er at bruken av kløyvd infinitiv går tilbake, særlig i de største byene. Om lag 3 % av informantene fra Oslo vest og 14 % av informantene fra Oslo øst bruker, ifølge en undersøkelse, kløyvd infinitiv.{{Trenger referanse}} Undersøkelsen viser derimot at a-endingene er på frammarsj i Oslo og konklusjonen i undersøkelsen er at skilnader i Oslo-språket jamnes ut.<ref>Kristiansen, Nina (14. mars 2008): [https://forskning.no/sprak/oslo-spraket-blir-likere/983206 «Oslo-språket blir likere»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2008/mars/1205399595.48|date=20080319000707|df=iso}}, ''Forskning.no''</ref>

==Kløyvd infinitiv i skriftspråket==
Kløyvd infinitiv var ikke en del av [[Ivar Aasen]]s nynorsknormal, men ble innført som sideform i nynorsk i [[Rettskrivinga av 1917|rettskrivningen av 1917]]. I bokmål ble kløyvd infinitiv tillatt som sideform i [[Rettskrivinga av 1938|1938]], men tatt ut igjen [[rettskrivingen av 2005]] fordi den har vært lite i bruk. Spor etter dette fantes fortsatt i Bokmålsordboka på nett, for eksempel ved søk etter [https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=stal&ordbok=bokmaal&forrige=ja stal] (av ''å stela'').

==Se også==
*[[Jamvekt]]
*[[Jamning]]
*[[Splittinfinitiv]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk]]
[[Kategori:Verb]]

Kløyvd infinitiv - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Telaneo: Fjernet Kategori:Norske dialekter via HotCat