Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-23T05:19:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. aug. 2026 kl. 05:19
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Historie */

2024-12-01T10:54:48Z

Historie

Ny side

{{Infoboks kraftverk}}
'''Kjosfoss kraftverk''' er et [[vannkraft]]verk i [[Flåmsdalen]] i [[Aurland]] kommune i [[Vestland]].

Kraftverket utnytter vannet i [[Flåmselva]] og fallet i [[Kjosfossen]]. Flåmsbana går i bro over fossen som er en turistattraksjon.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511|tittel=Sogn og Fjordane|forlag=Gyldendal|isbn=8205117721|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1980}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103009|tittel=Tidens leksikon. Bind 4-|forlag=Tiden|isbn=8210009249|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1975}}</ref> [[Reinungavatnet]] er regulert mellom 765 og 763 [[moh]] og Seltuftvannet mellom 812 og 808 [[moh]]. Rørgaten er 425 meter lang. Nedstrøms ligger [[Leinafoss kraftverk]].

Installert effekt er 3,6 [[MW]] fra to aggregat. Midlere årsproduksjon er på 14,6 [[GWh]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=204|tittel=Vannkraftverk - NVE|besøksdato=2024-08-12|språk=nb|verk=www.nve.no}}</ref>

Anlegget er eid og driftes av [[Bane Energi]]. Ett aggregat med ca 25% av produksjonen brukes til drift av jernbane, resten går til vanlig forbruk i området.

Kraftverket ble formgitt av [[Gudmund Hoel]] (1877-1956) ved NSBs arkitektkontor.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060706077|tittel=Kulturminner i norsk kraftproduksjon|forlag=Norges vassdrags- og energidirektorat|isbn=8241005474|side=|utgivelsesår=2006}}</ref>

==Jernbanestrøm==
Kjosfoss var sammen med [[Hakavik kraftverk|Hakavik]] et av landets to kraftverk som kun produserte strøm direkte til jernbanefrekvens, 16 2/3 Hz.<ref name="NVE tilrår fornying av reguleringskonsesjonane i Flåmsvassdraget og løyve til vidare drift av Kjosfoss kraftverk">{{Kilde www|tittel=NVE tilrår fornying av reguleringskonsesjonane i Flåmsvassdraget og løyve til vidare drift av Kjosfoss kraftverk|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/nve-tilrar-fornying-av-reguleringskonsesjonane-i-flamsvassdraget-og-loyve-til-vidare-drift-av-kjosfoss-kraftverk?publisherId=89280&releaseId=17966220|utgiver=NTB|dato=4.5.2023|besøksdato=2023-05-04|språk=NB|sitat=Det eine aggregatet i kraftverket leverer straum til Flåmsbanen.}}</ref><ref name=":1" />
==Historie==
[[File:Kjosfoss kraftverk, Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150326 00002 NB MIT FNR 02810.jpg|mini|left|Kraftstasjonen og Flåmsbana sett ovenfra]]
Kraftverket ligger tett inntil [[Kjosfossen holdeplass]] på [[Flåmsbana]]. Kraftstasjonens gulv ble lagt i høyde med skinnegangen slik at materialer kunne fraktes rett inn. Ved [[Bergensbanen|Bergensbanens]] anlegg (1898) ble det bygget et lite kraftverk med 80 meter fallhøyde. Staten hadde sikret seg fallrettene i fossen og strømmen ble brukt blant annet ved driving av [[Gravhalstunnelen]]. [[Vatnahalsen høyfjellshotell|Vatnahalsen hotell]] fikk også strøm fra verket.<ref name=":0" />

Den første kraftstasjonen ved Kjosfossen var en av de første i Sogn og Fjordane. Murene er fortsatt synlige ovenfor Kjosfossen holdeplass.<ref name=":0">http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Den_første_kraftstasjonen</ref> Når [[Hulder|huldra]] underholder togturistene om sommeren, benyttes murene som [[kulisse]].

Ved anlegget av Flåmsbanen ble det bygget en større kraftstasjon med mer fallhøyde. Reguleringen av Reinungavatnet ble også utvidet. Stasjonen ble bygget av NSB av hensyn til kraftforsyning til Flåmsbanas elektriske drift. Stasjonen ble satt i drift 27. oktober 1944 og noen uker senere kunne togene på Flåmsbana kjøre på strøm. Opprinnelig var det installert 3,5 MW effekt. Kraftverket ble i 1969 bygget ut til 14 MW ifølge Gubberud og Sunde.<ref>Gubberud, Ivar J. og Helge Sunde: ''Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner.'' Bergen: John Grieg, 1992.</ref><ref name=":1" /> Etter at elektrifiseringen av [[Bergensbanen]] nådde Myrdal, leverer Kjosfossen kraftstasjon strøm også til tog på Bergensbanen.{{Trenger referanse|date=desember 2024}}
{{clear|left}}

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* {{NVE Atlas|kartlag=Utbygd vannkraft}}
* [https://www.nve.no/energiforsyning/kraftproduksjon/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=204 NVE vannkraftdatabase]
* [https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/lokal-straum-driv-flamsbana/ Bane Nor] {{Wayback|url=https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/lokal-straum-driv-flamsbana/ |date=20181124162544 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://digitaltmuseum.no/things/rrgaten-med-kjosafoss-kraftstasjon-i/NJB/JMF006893 Bilde av kraftverket og jernbanen]

{{Kraftverk Sogn og Fjordane}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Småkraftverk i Vestland]]
[[Kategori:Kraftverk i Aurland]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 1944]]
[[Kategori:Flåmsvassdraget]]

Kjosfoss kraftverk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Historie */