Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:05:07Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:05
(Ingen forskjell)

nb>EilertEilertEilertEilert på 7. jul. 2023 kl. 21:50

2023-07-07T21:50:34Z

Ny side

{{Sagalitteraturens sjangre}}
[[Fil:Ketils saga hœngs.jpg|thumb|left|Forside fra manuskript til Kjetil Høngs saga]]

'''Kjetil Høngs saga''' (norrønt: ''Ketils saga hœngs'') er en norrøn [[fornaldersaga]]. Den er nedskrevet i det 14. århundre og handlingen foregår i det 8. århundres Norge. Det er den første av de fire sagaene som er kalt Ramstasagaene<ref>Ramstasagaene er utgitt på norsk i serien [[Thorleif Dahls kulturbibliotek]] i 2002</ref> (''Hrafnistumannasögur'') hvor handlingen foregår rundt Kjetil Høng og hans slektninger og etterkommere.

==Handling==
Handlingen tar utgangspunkt i storbonden Hallbjørn halvtroll som bor på slektens hovedsete på øya Ramsta i Namdalen. Tilnavnet halvtroll henspiller på at hans mor var samisk. Hallbjørn var far til Kjetil, som i starten framstilles som en udugelig askeladd med tilnavnet «Ramstatosken». Men Kjetil vokser til og blir sterk, og sagaen varter opp med at han overvinner [[jotner]], [[troll]] og [[gyger|gygrer]]. Tilnavnet sitt - høng - betyr hanlaks. Han får dette tilnavnet etter en vidløftig fisketur hvor han overvinner jotner. Under en dristig ferd nordover møter han samen Brune – en nærmest [[Odin]]-aktig skikkelse – og Kjetil har en affære med datteren hans, Ravnhild. Etter at Kjetil har kommet tilbake til Ramsta får han besøk av Ravnhild som setter igjen sønnen deres Grim Lodenkinn<ref>Grim er hovedperson i nummer to av Ramstasagaene: [[Grim Lodenkinns saga]]</ref>. Kjetil blir etter press fra sin far gift med en «passende» norsk pike, Sigrid. De får datteren Ravnhild.

Ved to anledninger må Kjetil gå [[holmgang]], det vil si duellere, for å bli kvitt uønskede friere til datteren. Beskrivelsen av holmgangen vies oppmerksomhet, og er et populært tema i all sagalitteratur. Den siste holmgangen er mot [[berserk]]en Framar, som Kjetil dreper. Framars sønn Bodmod er Kjetils skjoldbærer under kampen, og Bodmod gifter seg til slutt med Ravnhild.

Sagaen var med i [[Carl Christian Rafn]]s samling og utgivelse av 32 fornaldersagaer i 1829-30.<ref>[http://books.google.no/books?id=85QrAAAAMAAJ&printsec=frontcover&lr=&hl=da&rview=1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Carl Christian Rafn, ''Fornaldar sögur Nordrlanda'', bd 2]</ref>

==Den historiske Kjetil Høng==
Handlingen i Kjetil Høngs saga med sine overnaturlige vesener er oppdiktet, men hovedpersonen regnes som en historisk person. Den islandske litteraturforskeren [[Finnur Jónsson]] skriver at «''I Hrafnista, nu Ramsta, en ø i Hálogaland, bode en gammel, kraftig slægt; nogle af dens medlemmer er knyttede til landnamsmænd på en sikkert historisk riktig måde. Af den slægt var selve landnamsmanden Ketill hæingr.''»<ref>Finnur Jónsson, Den islandske litteraturs historie, 1907, s 334</ref> Den Kjetil Høng som her vises til er barnebarn av sagaens Kjetil. [[Landnåmabok]] fra 1100-tallet nevner Kjetil Høng som en «''gjev mann i Namdalsfylke. Han var sønn av Torkjell Namdalsjarl og Ravnhild, datter av Kjetil hæng fra Ramsta.''»<ref>Landnåmabok, kap 344</ref> Denne Ravnhild kjenner vi også igjen fra sagaen.

==Referanser==
<references/>

{{Ramstasagaene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fornaldersagaer]]

Kjetil Høngs saga - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>EilertEilertEilertEilert på 7. jul. 2023 kl. 21:50