Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T03:47:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 03:47
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-06-07T11:30:33Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Koord|67|31|6.7728|N|14|45|14.227|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Kjerringøy september 2010.jpg|mini|Kjerringøy handelssted i 2010 {{Foto|Olav Finstad}} ]]
[[Fil:Kjerringøy.jpg|thumb|Kjerringøy handelssted{{Foto|Harald Groven}}]]
[[Fil:Kjerringøy handelssted, Nordland - Riksantikvaren-T414 01 0026.jpg|thumb|Kjerringøy handelssted i 1948.{{Foto|[[Halvor Vreim]] / [[Riksantikvaren]]}}]]
[[Fil:Kjerringøy handelssted, Nordland - Riksantikvaren-T414 01 0023.jpg|thumb|Kjerringøy handelssted i 1948.{{Foto|[[Halvor Vreim]] / [[Riksantikvaren]]}}]]
'''Kjerringøy handelssted''' ligger ved ei naturlig havn på [[Kjerringøy]] i [[Bodø kommune]] i [[Nordland fylke]]. [[Handelssted]]et er fredet av [[Riksantikvaren]] og fremstår som komplett med 15 bevarte bygninger. Driften ble avviklet på slutten av 1950-tallet og kjøpt av Nordland fylkesmuseum i 1959. [[Nordlandsmuseet]] driver nå handelsstedet som [[museum]], med omvisninger og arrangementer i sommersesongen.

== Historie ==
På 1600-tallet var stedet et [[skipperleie]] og [[marked]]splass.
[[Johannes Staalenius Bernhoft]] overtok Kjerringøy som [[krongods]] etter 1750, og skal være den som først oppførte bygninger på handelsstedet. Han drev med [[Jektefarten|jektefart]], handel og hadde [[gjestgiveri]]. Hans sønn [[Adam Hubøl Schorut Bernhoft]] fikk gjestgiverbevilling i 1791. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor | utgivelsesår = 1956 | tittel = Kjerringøy handelssted | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061008102 | side = 2}}</ref>

I 1803 døde Adam Bernhoft og handelsstedet ble kjøpt av [[Christian Lorentzen Sverdrup]]. Med ham starter en oppgangstid for stedet som etter hvert innebar [[krambod]]shandel, gjestgiveri, [[gårdsdrift]], jektefart, fiskeoppkjøp, [[dampskip]]sekspedisjon, telefon og [[poståpneri]]. Han bygde flere av husene som kan ses i dag. Da Sverdrup døde overtok hans svigersønn [[Jens Nicolai Ellingsen]], som var gift med Sverdrups eldste datter [[Anna Elisabeth Sverdrup]]. Ellingsen oppførte også noen bygninger på handelsstedet. Han døde barnløs i 1855 og Anna Elisabeth overtok driften alene frem til 1859 da hun giftet seg med sin talentfulle krambodsbetjent [[Erasmus Zahl|Erasmus Benedikt Kjerschow Zahl]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor | utgivelsesår = 1956 | tittel = Kjerringøy handelssted | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061008102 | side = 4}}</ref>

=== Erasmus Zahl===
Med Erasmus Zahl starter den virkelige storhetstiden for handelsstedet. Han var en dyktig forretningsmann, skipsreder og godseier.
Under hans tid blomstret handelsstedene på Nordlandskysten og Kjerringøy ble et av de rikeste handelsstedene i landsdelen. Krambua og fiskemottaket var trolig den viktigste virksomheten. Fisk ble kjøpt til salting, rogn ble kjøpt og lagt i tønner og dessuten ga sildehandel til tider god fortjeneste, særlig i 1860-70-årene. Zahl sendte også ekspedisjoner til Finnmark for å kjøpe fisk. De viktigste forretningspartnerne var Peter von Tangen i Bergen, Nicolay H. Knudtzon i Bergen og Jenssen & Co i Trondheim. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Engen, Arnfinn | utgivelsesår = 1977 | tittel = Arkivet for Kjerringøy gamle handelsstad | utgivelsessted = Bodø | forlag = Nordland distriktshøgskole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021206016 | side = 2 }}</ref>

Da dampskipene kom nordover ble det dampskipsekspedisjon på Kjerringøy, det var også skysstasjon og post- og telegraf. I Zahls tid ble stedet sentrum for et stort jordegods; han drev pengeutlån i stor stil. Kjerringøy var også en storgård med mange mennesker i hushåldet. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Engen, Arnfinn | utgivelsesår = 1977 | tittel = Arkivet for Kjerringøy gamle handelsstad | utgivelsessted = Bodø | forlag = Nordland distriktshøgskole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021206016 | side = 2 }}</ref>

Da Zahl døde overtok slektninger handelsstedet, og skalerte ned driften til kun gårdsdrift og landhandel. Driften ble avviklet på slutten av 1950-tallet. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Engen, Arnfinn | utgivelsesår = 1977 | tittel = Arkivet for Kjerringøy gamle handelsstad | utgivelsessted = Bodø | forlag = Nordland distriktshøgskole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021206016 | side = 2 }}</ref>

===Kulturminne og museum===
I 1959 kjøpte [[Nordland fylkesmuseum]] Kjerringøy handelssted og bygningene ble restaurert i samarbeid med [[Riksantikvaren]]. Stedet drives nå (2026) som museum med omvisninger og arrangementer i sommersesongen. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Engen, Arnfinn | utgivelsesår = 1977 | tittel = Arkivet for Kjerringøy gamle handelsstad | utgivelsessted = Bodø | forlag = Nordland distriktshøgskole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021206016 | side = 2 }}</ref>

I sine unge år mottok forfatteren [[Knut Hamsun]] støtte fra Erasmus Zahl. Han lot seg også inspirere av miljøet rundt Kjerringøy i flere av sine romaner. Flere av Hamsunds bøker er filmatisert der.

== Eiendommen ==
Etter nordnorske forhold var Kjerringøy en storgård med 280 mål dyrket mark, 800 mål dyrkbar mark og 3500 mål skog av lav bonitet. Dessuten 1000 mål beitemark, torvmyr og moltemyrer. Lakserettigheter hørte også til. Gården hadde fem husmannsplasser. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor | utgivelsesår = 1956 | tittel = Kjerringøy handelssted | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061008102 | side = 9}}</ref>

==Bygningene==
Handelsstedets bygninger ligger mellom sjøen på den ene siden og et høydedrag i bakkant. Husene er gruppert omkring tre tun som Halvor Vreim hos Riksantikvaren kalte sjøtunet, havetunet og stall- og fjøstunet. Smia og stornaustet lå mer for seg selv og lenger unna lå sommerfjøs, trankokeri og nordbrygge.

Hovedbygningen er i to etasjer og ligger med hovedfasaden mot sjøen og sjøtunet, flankert av heimbrygga og kramboden. Den skal være bygd 1805 og har likhet med storgårdene på Østlandet. Det er buet felt over hovedinngangen og detaljer som gjør det til et typisk empirehus med noen detaljer i Louis XVI-stil. Baksiden har stående panel; de tre andre sidene liggende panel. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor | utgivelsesår = 1956 | tittel = Kjerringøy handelssted | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061008102 | side = 10}}</ref>

== Galleri ==
<gallery widths=220 heights=150>
Fil:Kjerringøy Handelssted.jpg|Kjerringøy handelssted{{Foto|Øyvind Nohr Søderbom}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061008102 Halvor Vreim: Kjerringøy handelssted] fra bokhylla.no
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100700133 Astrid Bugge: Ryer og underskjørt fra Kjerringøy] fra bokhylla.no

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=27698& Kjerringøy handelssted] {{Wayback|url=http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=27698& |date=20250904220641 }} fra Olavsrosa
* {{Kulturminne|87445}}

{{Autoritetsdata}}
__NOTOC__
[[Kategori:Kulturminner i Bodø]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Nordland]]
[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Handelssteder]]
[[Kategori:Olavsrosa]]
[[Kategori:Byggverk i Bodø]]
[[Kategori:Gårder i Nordland]]
[[Kategori:Bosetninger i Bodø]]

Kjerringøy handelssted - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5