Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T08:51:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:51
(Ingen forskjell)

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av 51.174.43.25 (bidrag) til siste versjon av Avilena

2022-02-07T11:07:04Z

Tilbakestilte endring av 51.174.43.25 (bidrag) til siste versjon av Avilena

Ny side

{{Taksoboks
| bilde = Haliaeetus pelagicus (Rausu, Japan).jpg
| bildetekst =
| norsknavn = kjempehavørn,<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/><br />stellerhavørn, <br />Stellers havørn
| vitenskapsnavn = ''Haliaeetus pelagicus''
| synonymer = ''Aquila pelagica''
| autor = ([[Peter Simon Pallas|Pallas]]
| autorår = 1811)
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Haukefugler]]
| familia = [[Haukefamilien]]
| genus = [[Havørner]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = nær [[vann]]
| kart = Haliaeetus pelagicus distr.png
| karttekst = <small>'''Utbredelse i [[Øst-Asia]]''':
{{legend|#FF8000|– hekketiden}}
{{legend|#008200|– året rundt}}
{{legend|#0000FF|– vinteren}}
{{legend|#AEAEFF|– besøkende}}</small>
}}
'''Kjempehavørn''' (''Haliaeetus pelagicus'') er en kjempestor [[rovfugl]] i [[haukefamilien]] (Accipitridae) og én av fire [[art]]er i slekten [[havørner]] (''Haliaeetus''). Arten er også kjent som '''stellerhavørn''', fordi den på engelsk er oppkalt etter den tyske naturforskeren [[Georg Steller]]. Kjempehavørn er [[endemisk]] for [[Øst-Asia]] og [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]]. Den regnes som '''verdens største ørn''' hva [[masse]] angår,<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/> og den er nært beslektet med [[havørn]] (''H. albicilla''), som blant annet lever i [[Norge]].

Kjempehavørn står oppført som ''[[sårbar]]'' på [[IUCNs rødliste]],<ref name="BirdLife (2016)"/> og den er dessuten oppført på [[CITES|CITES liste II]].<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

== Taksonomi ==
[[Fil:Wiki-oowasi2.jpg|miniatyr|venstre|De enorme [[vinge]]ne hos kjempehavørnen er formet som bladet på ei [[padleåre]]]]
En [[fylogenetikk|fylogenetisk]] studie av Retnaningtyas, Hermadhiyanti & Listyorini (2017) viser at [[hvitbukhavørn]] (''Icthyophaga leucogaster'') trolig hører hjemme i gruppen med havørner (''Haliaeetus''), og videre at kjempehavørn er [[søstergruppe|søsterarten]] til både havørn (''H. albicilla'') og [[hvithodehavørn]] (''H. leucocephalus'').<ref name="Retnaningtyas, Hermadhiyanti & Listyorini (2017)"/>

[[Fylogeni]]en for haukefamilien (Accipitridae) følger her [[Taxonomy in Flux]] og er i henhold til Boyd (2017),<ref name="Boyd (2017)"/> men denne inndelingen er kontroversiell. [[HBW Alive]] regner for eksempel åtte arter til gruppen havørner (''Haliaeetus''), deriblant hvitbukhavørn.<ref name="Thiollay (2018)"/> Taxonomy in Flux regner kun fire arter, og har valgt å legge de fire andre til gruppen med [[flodørner]] (''Icthyophaga''). Dette gjelder blant annet hvitbukhavørn, men også [[brunhavørn]] (''I. sanfordi''), [[flodørn]] (''I. vocifer''), og [[gasserflodørn]] (''I. vociferoides'').<ref name="Boyd (2017)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Stellers Sea Eagle with Man.jpg|miniatyr|venstre|Verdens største [[rovfugl]] er nært beslektet med [[havørn]] (''H. albicilla''), som blant annet lever i [[Norge]]]]
[[Fil:Kopf eines Riesenseeadlers.JPG|miniatyr|venstre|[[Nebb]]et er massivt i størrelse og [[culmen]] karakteristisk buet med tydelig [[vokshud]] nær basen]]
[[Fil:Riesenseeadler Fang.JPG|miniatyr|[[Fot|Føttene]] er kraftige og [[tå|tærne]] er utrustet med [[dolk]]elignende sorte [[klo|klør]]. Den gule [[skjell]]huden er et minne etter de [[øgle]]lignende [[sauropsider|sauropsidene]] fuglene utviklet seg fra]]
=== Beskrivelse ===
Kjempehavørn måler omkring {{nowrap|85–105 cm}} og er i snitt den største ørnen i verden, med en vekt på cirka {{nowrap|4,9–9 kg}}, avhengig av kjønn. Arten viser tydelig [[kjønnsdimorfisme]], i det hunnen blir betydelig større enn hannen. Hun veier i snitt {{nowrap|6,8–9 kg}} og blir cirka 19 [[prosent]] større og inntil 79 prosent tyngre enn hannen. Han veier i snitt {{nowrap|4,9–6 kg}}. Vingespennet hos denne arten utgjør normalt cirka {{nowrap|195–245 cm}}, avhengig av kjønnet.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/> Uavhengige kilder hevder imidlertid at denne fuglen kan bli betydelig større enn snittet av arten. Palmer (1988) hevder vingespennet kan bli opp mot {{nowrap|274 cm}},<ref name="Palmer (1988)"/> mens Fischer (1959) hevder opp mot {{nowrap|280 cm}}.<ref name="Fischer (1959)"/>

[[Fjærdrakt]]en er mørk brun (nærmest sort) med karakteristiske hvite [[skulder|skuldre]] og en hvit kileformet [[stjert]] med 14 dynamiske [[halefjær]]<ref name="Wink, Heidrich & Fentzloff (1996)"/> (det normale for havørner er 12 halefjær). Det gir arten stor manøvreringsevne i luften. De enorme [[vinge]]ne er formet som bladet på ei [[padleåre]]. Den har dessuten hvite tegninger i pannen, som av og til kan også kan strekke seg opp til krona, og hvite «bukser» på de undere [[ekstremitet]]ene, som ender i enorme gule føtter med lange [[tå|tær]] og kraftige [[dolk]]elignende sorte [[klo|klør]]. [[Nebb]]et er blekgult, enormt og buet, med bred dypgul [[vokshud]] ved basen av [[culmen]]. [[Øye|Øynene]] er fremovervendte og har lysegul [[regnbuehinne|iris]]. Fjærdrakten er lik mellom kjønnene. Ungfuglene ligner de voksne, men har innslag av grått over hodet og brystet, spetter i det hvite på vingene, og sorte tupper på den skittenhvite stjerten.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Det eksisterer kanskje også en fargevariant uten de hvite tegningene, bortsett fra den hvite stjerten, men den er bare registrert med absolutt sikkerhet i ett tilfelle, ved en [[dyrepark]] ([[Tierpark Berlin]]) i [[Berlin]]. Den ble først beskrevet i 1887 og gitt det vitenskapelige navnet {{nowrap|''H. p. niger''}}.<ref name="Davies (2010)"/> Varianten hevdes å være fra det sørlige [[Ussuriland]] og [[Koreahalvøya]], men typen har ikke blitt observert i det fri på mer enn 50 år. Den siste observasjonen er fra 1968.<ref name="Davies (2010)"/> Den lokale typen kan derfor være utdødd. Arten som sådan regnes derfor som [[monotypisk]], fordi det er uklart om {{nowrap|''H. p. niger''}} var en selvstendig [[underart]] eller ikke.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

=== Utbredelse og atferd ===
Kjempehavørn er endemisk for Øst-Asia og holder til i kystregionene vest i [[Beringhavet]] og rundt kysten av [[Okhotskhavet]]. Arten overvintrer sør til Ussuriland, Koreahalvøya og [[Japan]] ([[Hokkaido]] og N. [[Honshu]]). Den er utbredt i ei smal landstripe langs kysten, med såkalte terrasseklipper (opp mot {{nowrap|100 m}} høye), skogvokste daler, åpent vann og elveløp med rikelig tilgang på [[fisk]], spesielt [[stillehavslaks]] (død eller levende). Fugler som overvintrer i Japan er imidlertid svært avhengige av [[torskefamilien|torskefisken]] [[alaskatorsk]] (''Theragra chalcogramma'') for å klare seg. Arten er vant med snø og is.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Arten eter imidlertid også [[åtsel|åtsler]] av [[seler]], [[andefugler]] og [[måkefugler]], og den er også observert når den jakter og dreper andre [[fugler]]. Det er dessuten kjent at den kan ta [[fjellrev]], [[sobel]] og [[haredyr]]. I Japan er det kjent at arten trekker innover i landet og eter på åtsler etter [[hjortedyr]].<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Kjempehavørn har stor flygeevne og den er en svært dyktig seiler, som vet å utnytte [[turbulens]]en til sin fordel. Når fuglene jakter [[vagl]]er den seg som regel i et tre {{nowrap|5–30 m}} over vannflaten, eller den sitter å venter på en steinformasjon nær vannet. Den har som andre ørner ypperlig syn. Når den oppdager et [[Bytte#Zoologi|bytte]] stuper arten ned med føttene først for å gripe byttet med klørne, som regel på grunt vann. Den kan også sirkle {{nowrap|6–7 m}} over vannflaten og utføre stupet derfra. Vinterrasjonene består av cirka {{nowrap|840 g}} med mat daglig, økende til opp mot {{nowrap|3 150 g}} i hekketiden om sommeren, hvorav cirka {{nowrap|820 g}} kan bli gitt til et enkelt avkom og {{nowrap|1 550 g}} til avkom i et rede som sådan.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

=== Hekkeatferd ===
Arten legger eggene i andre halvdel av [[april]] og i begynnelsen av [[mai]], og [[hekketid]]en varer gjerne til ut i [[september]], men det varierer noe i forhold til regionene og variasjonene i de årlige [[klima]]forholdene. [[Hekking]]en innledes gjerne med gjensidig flygeoppvisninger, der fuglene kan sirkle i høyder opp mot 2 km over bakken og drive med luftakrobatikk og forfølgelsesjakt på hverandre. Akrobatikken inneholder typisk raske stup, spiraler og hurtige unnamanøvreringer, gjerne ledsaget av høylydt vokalisering.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

De enorme [[rede]]ne bygges av kvist og kan måle opp mot {{nowrap|2,5 m}} i [[diameter]] og {{nowrap|4 m}} i dybde. Det plasseres i toppen av høyre [[tre|trær]] eller på [[klippe]]avsatser, som oftest omkring {{nowrap|30 m}} over bakken og alltid nær [[vann]]. Hunnen legger 1–3 (typisk 2) [[fugleegg|egg]]. [[Inkubasjonstid]]en tar cirka {{nowrap|38–45}} dager. Avkommet har hvit [[dun]] når det klekker. Den første ordentlige fjærdrakten opptrer etter cirka {{nowrap|70 dager}}, mens utviklingen til full fjærdrakt tar ytterligere cirka {{nowrap|2–3}} måneder.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Arten forlater gjerne hekkeområdene i [[oktober]] og returnerer i [[Mars (måned)|mars]]–april påfølgende år. Migrasjonen tar gjerne voksne fugler omkring {{nowrap|21–25}} dager å fullføre, men ungfugler bruker typisk {{nowrap|31–61}} dager.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

=== Populasjon og trusler ===
Ifølge [[BirdLife International]] teller den globale populasjonen cirka {{nowrap|4 600–5 100}} individer, inkludert cirka {{nowrap|1 830–1 900}} hekkende par. Dette er en nedgang fra omkring {{nowrap|7 500}} individer på {{nowrap|1990-tallet}}. Majoriteten {{nowrap|(1 200–1 500 par)}} hekker på [[Kamtsjatkahalvøya]], mens det befinner seg cirka {{nowrap|1 100}} fugler i [[Amurland]] og omkring 560 fugler på [[Sakhalin]]. Om vinteren overvintrer omkring {{nowrap|2 000}} fugler på Hokkaido i Japan. I [[Magadan oblast|Magadan]] ([[Øst-Sibir]]) var hekkesuksessen for innlandspopulasjonen i nedgang i perioden {{nowrap|1991–2009}}, mens den langs kysten hadde en svak oppgang i den samme perioden.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Hovedårsaken til nedgangen skyldes tap av eller endringer i [[habitat]]et, spesielt storskala [[hogst]] av [[gammelskog]], men også storstilt [[hydroelektrisitet|hydroelektrisk]] [[kraftverk]]sutbygging i [[vassdrag]]ene og industriell [[forurensning]] ([[ørner]] er på grunn av sin [[predasjon|predatoriske atferd]] som toppkonsument spesielt utsatt for [[blyforgiftning]] og andre [[miljøgift]]er) langs kysten, som følge av den ekspanderende [[petrokjemisk industri|petrokjemiske industrien]]. I tillegg bidrar både [[jakt|lovlig]] og [[ulovlig jakt]] til nedgangen.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Arten er legalt [[fredning|fredet]] i [[Russland]], Japan, [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[Sør-Korea]]. I Russland blir fuglene overvåket i mange av [[naturreservat]]ene.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen av haukefamilien følger i hovedsak [[Taxonomy in Flux]] og er i henhold til Boyd (2017),<ref name="Boyd (2017)"/> med unntak av underfamilien [[Aquilinae]]. Den følger den nye revisjonen til Lerner ''et al.'' (2017).<ref name="Lerner ''et al.'' (2017)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.
{{Tre}}
* [[haukefugler|Accipitriformes]], haukefugler
** [[Haukefamilien|Accipitridae]], haukefamilien
*** [[Buteoninae]], (glenter, havørner og våker)
**** [[Harpagini]]
**** [[Milvini]], (havørner og glenter)
***** ''[[Haliastur]]''
***** ''[[Milvus]]''
***** ''[[Havørner|Haliaeetus]]'', havørner
****** ''[[båndhavørn|H. leucoryphus]]'', båndhavørn
****** ''[[kjempehavørn|H. pelagicus]]'', kjempehavørn ([[monotypisk]])
****** ''[[havørn|H. albicilla]]'', havørn
****** ''[[hvithodehavørn|H. leucocephalus]]'', hvithodehavørn
***** ''[[flodørner|Icthyophaga]]'', flodørner
**** [[Buteonini]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="BirdLife (2016)">BirdLife International. 2016. ''Haliaeetus pelagicus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22695147A93492859. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22695147A93492859.en. Downloaded on 27 May 2018.</ref>

<ref name="Boyd (2017)">{{Kilde www | forfatter=Boyd III, John H. | url=http://jboyd.net/Taxo/List9.html#accipitridae | tittel=Taxonomy in Flux: Version 3.02 | besøksdato=2017-06-08 | dato=2017-01-14}}</ref>

<ref name="Boyd (2017)">{{Kilde www | forfatter=Boyd III, John H. | url=http://jboyd.net/Taxo/List9.html#accipitridae | tittel=Taxonomy in Flux: Version 3.02 | besøksdato=2017-06-08 | dato=2017-01-14}}</ref>

<ref name="Davies (2010)">Ella Davies (2010) [http://news.bbc.co.uk/earth/hi/earth_news/newsid_9036000/9036698.stm Dark Steller's sea eagle solves 100 year debate]. ''Earth News'', Monday, 27 September 2010. Besøkt 2018-05-27</ref>

<ref name="Fischer (1959)">Fischer, W. (1959). Gattung Haliaeetus. (Neue Brehm-Bücherei, Heft 221.) 2., verb. Aufl.</ref>

<ref name="Lerner ''et al.'' (2017)">Lerner, Heather ''et al.'' (2017) [https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1 Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae)]. Zootaxa, [S.l.], v. '''4216''', n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.</ref>

<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)">Meyburg, B.U., Kirwan, G.M. & Christie, D.A. (2016). [http://www.hbw.com/node/52988 Steller's Sea-eagle (''Haliaeetus pelagicus'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-23</ref>

<ref name="Palmer (1988)">Palmer, R. S. (Ed.). (1988). Handbook of North American Birds Volume VI: Diurnal Raptors (Part 1). Yale University Press. ISBN 978-0300040593</ref>

<ref name="Retnaningtyas, Hermadhiyanti & Listyorini (2017)">Retnaningtyas, R. W., Hermadhiyanti, W., & Listyorini, D. (2017). The Phylogenetic Study of the White-Bellied Sea Eagle [''Haliaeetus leucogaster'' (Gmelin, 1788)] Based on DNA Barcoding Cytochrome-c Oxidase Subunit I (COI). ''KnE Life Sciences'', '''3'''(4), 208-212. doi:[https://doi.org/10.18502/kls.v3i4.706 10.18502/kls.v3i4.706].</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Thiollay (2018)">Thiollay, J.M. (2018). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 27 May 2018).</ref>

<ref name="Wink, Heidrich & Fentzloff (1996)">Wink, M., Heidrich, P., & Fentzloff, C. (1996). A mtDNA phylogeny of sea eagles (genus ''Haliaeetus'') based on nucleotide sequences of the cytochrome b-gene. ''Biochemical Systematics and Ecology'', '''24'''(7-8), 783-791. doi:[https://doi.org/10.1016/S0305-1978(96)00049-X 10.1016/S0305-1978(96)00049-X]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Haukefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1811]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Simon Pallas]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]

Kjempehavørn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av 51.174.43.25 (bidrag) til siste versjon av Avilena