Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T14:25:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 14:25
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

2025-12-12T15:17:46Z

Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

Ny side

[[Fil:MilanoGaleriaVittorioEmmanuele.jpg|thumb|Den glassoverbygde [[arkade|dobbeltarkaden]] [[Galleria Vittorio Emanuele II]] i Milano i Italia i 1891. Dette galleriet var større enn tidligere handlegater og ble en av forløperne for mange moderne kjøpesentre.]]
Et '''kjøpesenter''' eller '''handlesenter''' er en samling av [[butikk]]er på ett sted som [[markedsføring|markedsføres]] som en enhet under et eget navn. Butikkene i kjøpesentre er som oftest lokalisert i én [[bygning]], eller i flere sammenbygde bygninger. I varmere strøk forekommer også utendørs kjøpesentre.

Selv om bransjesentre ikke er uvanlige, er som oftest butikkene i et kjøpesenter av forskjellig art, slik at [[kunde]]ne kan finne det meste av det de trenger, på ett sted. De fleste kjøpesentrene tilbyr gratis [[parkeringsplass]]er til kundene.

Et [[dødt kjøpesenter]] (på engelsk ''dead mall'') er et kjøpesenter med høy andel ikke-utleide lokaler eller lav kundetilstrøming, eller at det er utdatert eller forfaller på et eller annet vis.<ref name="Greyfields">{{Cite web |url=http://www.uwex.edu/CES/cced/downtowns/ltb/lets/0503ltb.html |title=Greyfields and Ghostboxes Evolving Real Estate Challenges |publisher=Uwex.edu |date= |accessdate=2009-07-16 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090526021203/http://www.uwex.edu/ces/cced/downtowns/ltb/lets/0503ltb.html |archivedate=2009-05-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-07-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090526021203/http://www.uwex.edu/ces/cced/downtowns/ltb/lets/0503ltb.html |arkivdato=2009-05-26 |url-status=død }}</ref>

== Typer kjøpesentre ==
[[Fil:800px-Pommeraye5.jpg|thumb|Passage Pommeraye, Nantes i Frankrike]]
Man skiller ofte mellom ''regionssentre'', ''bydelssentre'' og ''sentrumssentre''. Førstnevnte type er gjerne lokalisert utenfor [[tettsted|tettbebyggelse]], eller i alle fall [[by|sentrumsbebyggelse]], og det er meningen at kundene skal kjøre dit. Bydelssentre er vanlige i [[drabantby]]er, og disse er gjerne planlagt i forbindelse med utbyggingen.

== Historie ==
Hvis man definerer et kjøpesenter som et sted hvor mange butikker (utsalgssteder) holder til under samme tak eller samme bygningskompleks har de eksistert like lenge som byen. I [[antikkens Roma]], i [[Konstantinopel]], 1800-tallets basarer i Oslo, butikkgalleriene i Paris på 1800-tallet.

[[Basar]]er har vært brukt i muslimske land i flere hundre år. I Paris finnes passasjene som oppstod på 1800-tallet. En slik passasje er også [[Galleria Vittorio Emanuele II]] i [[Milano]], Italia. Det er oppkalt etter kong [[Victor Emmanuel II av Italia|Victor Emmanuel II]] (italiensk ''Vittorio Emanuele II''), Italias første konge, og ble bygd av [[G. Mengoni]] mellom 1865 og 1878. Parallet med passasjene oppstod de store [[varehus]]ene. Det første var Bon Marché som ble åpnet i Paris i 1869.

=== Det moderne kjøpesenter ===
[[Fil:Shops in WEM.jpg|thumb|Glasstak i West Edmonton mall i [[Edmonton]] i Canada.]]
De første former for moderne kjøpesentre dukket opp i USA i 1916. Market Square i [[Chicago]] i Illinois hadde 28 butikker, 12 kontorer og 30 leiligheter samlet rundt en sentral plass, og her var også parkeringsmuligheter.

Det første fullt utviklede kjøpesenter slik vi kjenner det i dag åpnet i Edina i [[Minnesota]], USA [[7. oktober]] [[1956]] med Southdale Center med 75 000 kvadratmeter grunnflate og 7 000 parkeringsplasser.
Dette senteret har 130 butikker i to plan med flere konkurrerende varehus som en del av konseptet.
Slike sentre kaller amerikanerne gjerne "mall". Slik sett kan man hevde at Norge egentlig ikke har kjøpesentre i denne betydningen av ordet. Men likevel kaller vi butikksamlinger helt ned i 5 000 kvadratmeter for kjøpesenter i Norge. I USA har kjøpesentrene passert sin storhetstid, og "strip malls" (en ansamling av butikker som ligner de man finner i norske bygder), og "livsstilssentre" (lifestyle centers) – med megabutikker som IKEA, The Home Depot, Best Buy, Wal-Mart, Sears/K-mart rundt en parkeringsplass – er i ferd med å ta over forbrukerne.

== Kjøpesentre i Norge ==
[[Fil:Kvadrat(Jarvin).jpg|thumb|[[Kvadrat Kjøpesenter]] på [[Lura]] i Sandnes åpnet i 1984. Med 155 butikker er det et av [[Norge]]s største kjøpesentre i både antall butikker og i omsetning.]]
[[Fil:Alti_Farmandstredet.jpg|thumb|[[Alti Farmandstredet]] i [[Tønsberg]] åpnet i 1971 og er med sine 110 butikker og en omsetning på 1,3 milliarder kroner det største kjøpesenteret på Østlandet utenfor Oslo-området.]]
[[Fil:Nordby_Shoppingcenter_-_2014-04-15_at_16-58-53.jpg|thumb|[[Nordby Shoppingcenter]] utenfor [[Strømstad]] åpnet i 1983 og er Skandinavias største kjøpesenter. Til tross for at senteret ligger i Sverige, er over 90 % av alle kundene norske. Senteret kan dermed bli regna som et norsk kjøpesenter.]]
:''Se også [[Liste over norske kjøpesentre]]''.

Noen vil hevde at [[Kløverhuset]], som ble grunnlagt 9. mars 1852, var det første varehuset i Norge. Det hadde manufakturforretning, garn, en gros & detalj, konfeksjonsfabrikk, trikotasjefabrikk og skjortefabrikk. Men de fleste mener det første norske kjøpesenteret ble åpnet på [[Eiksmarka]] i Bærum i 1953 og hadde en salgsflate på 1 650 kvadratmeter.{{tr}}

Utviklingen fortsatte med [[Tveita]] og [[Lambertseter]] og fulgte utbyggingen av drabantbyene. [[Lambertseter senter|Kjøpesenteret på Lambertseter]] med 5 200 kvadratmeter regnes for det første virkelige kjøpesenter og ble åpnet i 1957, og [[Veitvet]] med 12 000 kvadratmeter i 1958.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://old.magma.no/markedsfoering-av-kjoepesentre-i-norge|tittel=Markedsføring av kjøpesentre i Norge - Magma|besøksdato=2022-05-09|verk=old.magma.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/index5025.html#:~:text=Norges%20f%C3%B8rste%20kj%C3%B8pesenter%20Det%20var%20i%20Groruddalen%20Norge,Bj%C3%B8rn%20forteller%20om%20begeistringen%20da%20Veitvet%20Senter%20%C3%A5pnet.|tittel=Norges første kjøpesenter|besøksdato=2022-05-09|verk=arkiv.nrk.no}}</ref>

I Trondhjem ble [[Byåsen Butikksenter]] åpnet i 1962, i Oslo kom [[Manglerud Senter|Manglerud Sentret]] i 1966, i Bergen kom [[Sletten senter|Sletten Senter]] i 1964 og i Drammen kom [[CC-Drammen]] i 1968.<ref>{{Kilde www|url=https://byaasenbutikksenter.no/praktisk-info/|tittel=Praktisk info – Byåsen Butikksenter|besøksdato=2022-05-09|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.slettensenter.no/|tittel=Sletten Senter|besøksdato=2022-05-09|verk=www.slettensenter.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/2-2.1748-1.3779145|tittel=Norges første kjøpesenter|besøksdato=2022-05-09|dato=2010-02-22|fornavn=Børre Ivar|etternavn=Lie|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref>

Det fantes 11 kjøpesentre i Norge i 1969, 62 i 1970, 165 i 1980 og 552 i 1990. I løpet av de siste 20 årene har gulvarealet i norske kjøpesentre blitt firedoblet. Av den totale detaljhandelen er kjøpesentrenes markedsandel nå oppe i over 1/3.<ref name=":0" />

== Kjøpesentertettheten i Europa ==
Norge har den største kjøpesentertettheten i Europa målt per innbygger. Det har mange årsaker, som at man har hatt utbyggere som har fått med kommunene og været som gjør det behagelig å handle innendørs på sentre.<ref name=":0" />

Kjøpesentertettheten i Europa i 2010, målt etter flate per 1000 innbyggere:
{| class="wikitable"
|Norge
|797
|-
|Sverige
|335
|-
|Nederland
|335
|-
|Østerrike
|277
|-
|Luxemburg
|236
|}

== Kjøpesentre i resten av verden ==
{|
|-----
! Navn !! By/Land !! Antall butikker
|-----
|[[Dubai Mall]]
| [[Dubai]] (De forente arabiske emirater)
| ca. 1 400
|-----
|[[West Edmonton Mall]]||[[Edmonton]] (Canada)
| ca. 800
|-----
|[[Mall of America]]
| [[Bloomington (Minnesota)|Bloomington]] (USA)
| ca. 500
|-----
|[[Canal Walk]]
| [[Cape Town]] (Sør-Afrika)
| ca. 400
|-----
|[[V&A Waterfront]]
| Cape Town (Sør-Afrika)
| ca. 400
|-----
|[[King of Prussia]]
| [[Philadelphia]] (USA)
| ca. 400
|-----
|[[Bluewater]]||[[London]] (Storbritannia)
| ca. 370
|}

== Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesenter ==
=== Et utdrag fra regler for etablering av kjøpesenter ===
* Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner.

* Det er ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et [[Arealberegning_av_bygninger#Definisjoner|bruksareal]] på mer enn 3 000 kvadratmeter dersom det ikke eksisterer godkjente fylkesplaner eller fylkesdelsplaner.

* Med detaljhandel menes salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både detaljvarehandel og faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer.

=== Ikrafttredelse og virkning ===
* Denne rikspolitiske bestemmelsen trer i kraft straks (1. juli 2008) og har en varighet på ti år, eller inntil den avløses av regional planbestemmelse i henhold til § 8-5 i plandelen av ny plan- og bygningslov.<ref>[[Miljøverndepartementet]]: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2008/strengere-regler-for-kjopesentre.html?id=519425 Pressemelding: Strengere regler for kjøpesentre], 27.06.2008</ref>
* Bestemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommuneplanens arealdel, dersom disse ikke er i samsvar med fylkesplaner eller fylkesdelsplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner.
* Nye byggetillatelser eller rammetillatelser etter plan- og bygningsloven kan ikke gis i strid med bestemmelsen. Bestemmelsen gjelder ikke i tilfeller der lovlig byggetillatelse eller rammebetingelse etter plan- og bygningsloven er gitt når bestemmelsen trer i kraft.

== Se også ==
* [[Liste over norske kjøpesentre]]
* [[Varemagasin]]
* [[Fellesområde]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Krange, Olve og Strandbu, Åse; ''Kjøpesenteret, Handlemaskin og fornøyelsespark'', Oslo 1996 ISBN 82-530-1812-6
* Longstreth, Richard; ''City center to regional Mall'' MIT press Cambridge Massachusetts, London 1998 ISBN 0-262-62125-8
* Kjøpesenter, Temanummer i ''Plan'' tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling nr 1-2 1996

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.easternct.edu/depts/amerst/Malls.htm Kjøpesentre (på engelsk)]
* [http://inventors.about.com/library/inventors/blshopping.htm Om kjøpesentre (på engelsk)]{{Død lenke}}
* [https://web.archive.org/web/20100131042221/http://history.sandiego.edu/gen/soc/shoppingcenter.html Historie (på engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20050306004758/http://www.milanostyle.com/01/cityinfo_galleriavittorioemanuele_01.htm Galleria Vittorio Emanuele II (italiensk kjøpesenter)]
* [http://www.parisbestlodge.com/passages.html Passasjene i Paris]
* [http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1455236.ece D2 – Dør i kjøpesenterets skygge]
* [http://www.olavthon.no/?aid=9044013 Om Olav Thon Gruppens mange kjøpesentre i Norge]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/hoeringer/hoeringsdok/2008/horingsforslag-rikspolitisk-bestemmelse-/-2.html?id=497506 Miljøverndepartementet - Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjøpesentre| ]]
[[Kategori:Dagligliv]]

Kjøpesenter - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)