Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-02T08:04:19Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 08:04
(Ingen forskjell)

nb>EdoAug: bilde

2024-08-22T14:42:54Z

bilde

Ny side

[[Fil:My pronoun is THEY - International Design in Government Day at Code for America Summit 2019.jpg|alt=En grå genser på nært hold som har et rødt klistermerke på seg, der det står «My pronoun is they» (eller «mitt pronomen er 'they'») i hvit tekst.|miniatyr|''They'' («de») er et engelsk kjønnsnøytralt pronomen som brukes både [[They som entall|for enkeltpersoner]] og grupper.]]
'''Kjønnsnøytralt pronomen''' er en del av [[kjønnsnøytralt språk]], og brukes når en [[person]] som omtales ikke er definert med [[kjønn]] eller når det ikke er ønskelig å definere det. Bruken av [[Kjønn (grammatikk)|kjønnsbestemte]] og -nøytrale [[pronomen]] og andre ordklasser varierer mellom ulike [[språk]].<ref>[https://wals.info/feature/44A#1/52/-333 ''Feature 44A: Gender Distinctions in Independent Personal Pronouns'' (fyldig liste og kart over kjønnsbestemte og -nøytrale pronomen i verdens språk)]</ref> I moderne [[norsk]] bruker noen ''hen'' som en nøytral variant av ''han'' og ''hun'' etter mønster fra [[svensk]],<ref name="NAOB hen">[https://www.naob.no/ordbok/hen_2 Oppslagsordet «hen» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> mens [[finsk]], [[samisk]], [[muntlig kinesisk]] og flere andre språk ikke skiller på kjønn i det hele tatt i denne typen [[Pronomen|personlig pronomen]].

== På norsk ==
For å referere til en person uavhengig av kjønnsidentitet, har man på norsk pronomene ''vedkommende'', ''man'', ''en'', ''den'' eller ''hen''. Man kan også bruke [[Høflig tiltale|høflighetsformer]] som ''De''{{Sic}}, ''Dem''{{Sic}}{{Efn|Bokmål}} og ''Dykk''{{Sic}}{{Efn|Nynorsk}}, men disse er nå i sjeldnere bruk (per august 2024).<ref>{{Kilde www|url=https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hoflighetsformene-de-dem-og-deres/|tittel=Høflighetsformene De, Dem og Deres|besøksdato=2024-08-01|språk=nb|verk=Språkrådet}}</ref> Det har også vært noe aksept for både ''han'' og ''hun'' alene som kjønnsnøytralt pronomen, eventuelt sammen som ''han eller hun'' eller ''han/hun''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060904023|tittel=Moderne norsk|forfatter=Vinje|fornavn=Finn-Erik|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200019462|utgivelsessted=|side=152|sitat=Når vi skal vise til kjønnsnøytrale personevninger som ikke er av intetkjønn, får ''han'' representere begge kjønn: [...] Tvillingpronomenet ''han eller hun'', eventuelt ''han/hun'', kan brukes i slike tilfeller, men virker omstendelig og pedantisk, og er overflødig når en ønsker å omtale individer uten omsyn til kjønn.|utgivelsesår=1979}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102108006|tittel=Språkvett|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257313351|utgivelsessted=|side=167|kapittel=Kjønnsnøytral uttrykksmåte|sitat=Noen benytter i dag ''hun'' som kjønnsnøytralt pronomen. Det er selvfølgelig like lite kjønnsnøytral som ''han'', men kan betraktes som en liten protest mot et system som er utilstrekkelig i dagens samfunn.|utgivelsesår=2002}}</ref>

[[Språkrådet]] vedtok i 2022 å ta inn ''hen'' i ''[[Bokmålsordboka]]'' og ''[[Nynorskordboka]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://ordbokene.no/bm/123480/ordbokene.no|tittel=Ordbøkene.no - Bokmålsordboka og Nynorskordboka|besøksdato=2022-06-17|språk=no|verk=ordbokene.no}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hen/|tittel=Hen|besøksdato=2024-08-01|språk=nn|verk=Språkrådet}}</ref> ''Hen'' kommer fra det samme svenske ordet som er brukt siden 1966, som igjen kommer fra det finske ''hän''.<ref name=":0" /> Det var tidligere inkludert i ''[[Riksmålsordlisten]]'' (og ''[[Det Norske Akademis ordbok]]''). Selv om ''hen'' er tatt inn i ''Bokmålsordboka'', ''Nynorskordboka'' og ''[[Riksmålsordlisten]]'', er det et økende antall yngre [[Ikke-binær|ikke-binære]] som benytter ''de'' og ''dem'' istedenfor, tilsvarende det engelske ''they'' og ''them''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/hen-snart-i-ordboka-_-de-og-dem-blir-populaere-pronomen-om-kjonnsidentitet-1.15798497|tittel=Ravn (19) er hverken han, hun eller hen: – Vil helst bli kalt de|besøksdato=2024-08-01|dato=2022-01-09|fornavn=Sofie Retterstøl|etternavn=Olaisen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Ravn er en av et økende antall unge som bruker de som pronomen i stedet for hun, han eller hen.}}</ref> Bruken av ''de'' og ''dem'' som kjønnsnøytrale pronomen for enkeltpersoner er blitt foreslått i alle fall siden 1990-årene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011500007|tittel=På talefot|forfatter=Qubein|fornavn=Nido R.|forlag=Egmont Hjemmets bokforl.|isbn=8259018055|utgivelsessted=|side=124|kapittel=Kommunisering på arbeidsplassen – unngå kjønnsfellen|sitat=Det ene [alternativet] er å la flertallspronomen fylle en dobbel funksjon som entallspronomen når man enten viser til det ene eller begge kjønn. [...] Denne logikken vil sannsynligvis få innpass i det 21. århundret, og det er min spådom at ved slutten av det første tiåret i det nye årtusen vil ''de, dem og deres''{{sic}} være helt akseptable som nøytrale entallspronomen.|utgivelsesår=1997}}</ref>

''Hen'', som kommer fra svensk, var foreslått i 1970-årene.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060904023|tittel=Moderne norsk|forfatter=Vinje|fornavn=Finn-Erik|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200019462|utgivelsessted=|side=152|sitat=Dunås (1970:140) har foreslått ''hen'' (med kort ''e'') som nytt tokjønnet pronomen: i Norge er samformen ''høn'' (og ''hønnes'') foreslått.|utgivelsesår=1979}}</ref> Andre foreslåtte alternativ er ''høn''/''hønnes''<ref name=":1" /> og ''hæn'',<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Forslag om kjønnsnøytrale pronomen: høn, hæn eller hen?|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19810122_98_18_1|side=9|avis=Arbeiderbladet|etternavn=Risberg|fornavn=Tor|dato=1981-01-22}}</ref> i tillegg til bruk av ''de'' og ''dem''.

Et annet bruksområde for et kjønnsnøytralt pronomen er for å beskrive [[Gud Fader|Gud]]: i de [[Monoteisme|monoteistiske religionene]] brukes vanligvis det maskuline pronomenet «han» for å referere til Gud, men det er ikke gitt at dette er det mest dekkende.<ref>Atle Søvik: «[http://morgenbladet.no/debatt/2006/heller_hin_enn_haun Heller «hin» enn «haun»]» i [[Morgenbladet]], 9. juni 2006.</ref>

== På andre språk ==

=== Engelsk ===
På engelsk er de kjønnsnøytrale ordene ''they'', ''them'' og ''themself'' generelt godtatt for bruk som kjønnsnøytrale pronomen, og ''they'' ble kåret til årets ord i ordboken ''Merriam-Webster'' i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5746516/merriam-webster-word-of-the-year-2019/|tittel=Merriam Webster Names 'They' As Its Word of the Year|besøksdato=2021-11-18|språk=en|verk=Time}}</ref> Andre pronomen omfatter blant annet ''zie'', ''sie'', ''ey'', ''ve'', ''tey'' og ''e''.<ref>{{Kilde www|url=https://uwm.edu/lgbtrc/support/gender-pronouns/|tittel=Gender Pronouns {{!}} LGBTQ+ Resource Center|besøksdato=2021-11-18|språk=en-US|arkiv-dato=2015-12-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151208134241/https://uwm.edu/lgbtrc/support/gender-pronouns/|url-status=yes}}</ref>

=== Kinesisk ===
I (standard) kinesisk talespråk har ordene for han og hun samme uttale, ''tā'', og er således kjønnsnøytralt. I skriftlig kinesisk benyttes imidlertid forskjellig tegn for han og hun (han 他 og hun 她).

=== Esperanto ===
[[Esperanto]] har intet universalt akseptert kjønnsnøytralt pronomen, men det er flere foreslåtte. [[Ludwik Lejzer Zamenhof|Zamenhof]] foreslo å bruke ''ĝi ''(den). Nok et forslag er nyordet ''ŝli'', som på en måte skulle kombinere ''ŝi'' (hun) og ''li'' (han),<ref>{{Kilde www|url=http://www.wordsense.eu/%25C5%259Dli/|tittel=WordSense.eu - 404|besøksdato=2016-04-26|verk=www.wordsense.eu}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>.

=== Fransk ===
På fransk har det nøytralet pronomenet ''iel'' (en sammentrekning av ''il'' og ''elle'', også skrevet ''ielle'') og flertallsformen ''iels'' (eller ''ielles'') vokst fram de siste årene, og i oktober 2021 ble ordet innlemnet i nettversjonen av ordbokverket ''Le Robert'' for første gang.<ref>{{Kilde www|url=https://dictionnaire.lerobert.com/definition/iel|tittel=iel - Définitions, synonymes, conjugaison, exemples {{!}} Dico en ligne Le Robert|besøksdato=2021-11-18|språk=fr-FR|verk=dictionnaire.lerobert.com}}</ref> Avgjørelsen ble møtt av massiv kritikk, inkludert fra den franske utdanningsministeren Jean-Michel Blanquer, som påsto at inkluderende skriving «ikke er fremtiden til det franske språket».<ref>{{Kilde avis|tittel=A French dictionary added a gender-neutral pronoun. Opponents say it’s too ‘woke.’|url=https://www.washingtonpost.com/world/2021/11/18/iel-petit-robert-gender-neutral-woke/|avis=Washington Post|besøksdato=2021-11-18|issn=0190-8286|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://twitter.com/jmblanquer/status/1460644816677744640|tittel=Twitter-innlegg fra @jmblanquer|besøksdato=2021-11-18|språk=nb|verk=Twitter}}</ref> Ordboken kom i ettertid med en uttalelse hvor de begrunnet tilføyningen med objektive, statistiske analyser som viser et økende omfang i bruken av ordet den siste tiden.<ref>{{Kilde www|url=https://dictionnaire.lerobert.com/dis-moi-robert/raconte-moi-robert/mot-jour/pourquoi-le-robert-a-t-il-integre-le-mot-iel-dans-son-dictionnaire-en-ligne.html|tittel=Pourquoi Le Robert a-t-il intégré le mot « iel » dans son dictionnaire en ligne ?|besøksdato=2021-11-18|språk=fr-FR|verk=dictionnaire.lerobert.com}}</ref>

== Se også ==
* [[Ikke-binær]]
* [[Androgyn]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Benestad, Esben Esther Pirelli; Almås, Elsa ''Kjønn i bevegelse''. En bok om han, hun og hin. Universitetsforlaget.
* Simonsen, Terje G.: ''Androgynt Pronomen'', kronikk i Morgenbladet 26. mai 2006, s.20
* (2013): Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet, {{ISBN|978-82-489-1054-1}}

== Eksterne lenker ==
* Siri Hall Arnøy: «[http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/kommentarer/2002/march/i_fokus_br_og_kvinner_er_kvinner I fokus: Og kvinner er kvinner]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}» i [[Klassekampen]] 25. mars 2002.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grammatikk]]
[[Kategori:Kjønnsnøytralt språk]]
[[Kategori:Tredje kjønn]]
[[Kategori:Ikke-binære]]
[[Kategori:Pronomen]]

Kjønnsnøytralt pronomen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>EdoAug: bilde