Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-29T13:06:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 13:06
(Ingen forskjell)

nb>12u: Diverse

2025-12-14T01:28:39Z

Diverse

Ny side

{{Infoboks medisinsk tilstand
| symptomer = Manglende samsvar mellom [[kjønnsidentitet]] og [[fødselskjønn]]; [[kjønnsdysfori]] ''kan'' forekomme.
| årsaker = Ukjente; sammensatte.
| behandling = Varierer; samtaler og eventuelt [[hormon]]ell eller [[kirurgi]]sk behandling.
| hyppighet = 1 % (omtrentlig)
}}
'''Kjønnsinkongruens''' er en medisinsk diagnose som beskriver et vedvarende manglende samsvar mellom en persons [[kjønnsidentitet]] og [[fødselskjønn]]. Personer med kjønnsinkongruens omtales som [[transperson]]er. Tilstanden kan hos noen forekomme sammen med [[kjønnsdysfori]].<ref>{{Kilde www|url=https://psykologisk.no/2021/04/hva-snakker-vi-egentlig-om-nar-vi-snakker-om-kjonnsinkongruens-og-kjonnsdysfori/|tittel=Hva snakker vi egentlig om, når vi snakker om kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori?|besøksdato=2025-12-14|dato=2021-04-20|fornavn=Jonas|etternavn=Sundquist|språk=no|verk=Psykologisk.no|sitat=Kjønnsdysfori, derimot, beskriver et subjektivt ubehag som er forårsaket av kjønnsinkongruens. Det kan være et ubehag som oppstår når det er et manglende samsvar mellom kroppen og den indre opplevelsen av kjønn, eller fordi det ikke er samsvar mellom egen identitet og hvordan man blir oppfattet av andre. Bolstad understreker at man kan ha kjønnsinkongruens uten å oppleve kjønnsdysfori, og at graden av kjønnsdysfori kan variere.}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kjønnsinkongruens|url=https://sml.snl.no/kj%C3%B8nnsinkongruens|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2025-11-10|besøksdato=2025-12-14|språk=no|fornavn=Anne|etternavn=Wæhre|sitat=En del av de med kjønnsinkongruens har også kjønnsdysfori, som er et uttalt ubehag knyttet til manglende samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet.|fornavn2=Reidar Schei|etternavn2=Jessen|etternavn3=Simonsen|fornavn3=Marit M.}}</ref>

Diagnosen er klassifisert i [[International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems|ICD-11]] og regnes ikke som en [[psykisk lidelse]]. Den erstattet i 2018 den tidligere [[liste over ICD-10-koder|ICD-10]]-diagnosen ''transseksualisme''.<ref>{{Kilde www|url=https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-behandlingstjeneste-for-kjonnsinkongruens|tittel=Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens|besøksdato=2020-09-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200803095318/https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-behandlingstjeneste-for-kjonnsinkongruens|arkiv-dato=2020-08-03|språk=no|verk=Oslo universitetssykehus|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kjonnsinkongruens/helse-til-alle-kjonn-endringer-i-kodeverk/spesialisthelsetjenesten-skal-klassifisere-kode-problemstillinger-tegn-symptomer-unormale-funn-og-andre-kontaktarsaker-det-gis-helsehjelp-for-valg-av-behandling-er-en-faglig-avgjorelse-og-skal-bero-pa-pasientens-diagnose|tittel=Spesialisthelsetjenesten skal klassifisere/kode problemstillinger, tegn, symptomer, unormale funn og andre kontaktårsaker det gis helsehjelp for. Valg av behandling er en faglig avgjørelse og skal bero på pasientens diagnose – Helsedirektoratet|besøksdato=2020-09-04|språk=no|verk=www.helsedirektoratet.no}}</ref> ICD-11-diagnosen omfatter også personer med [[ikke-binær]] kjønnsidentitet.<ref name=":1"/><ref name=":2"/> Globalt anslås det at omtrent én prosent av befolkningen har kjønnsinkongruens, med estimater som varierer fra under 0,1 til 1,3 prosent.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why transgender people are being sterilised in some European countries|url=https://www.economist.com/the-economist-explains/2017/09/01/why-transgender-people-are-being-sterilised-in-some-european-countries|avis=The Economist|besøksdato=2025-09-20|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://prevention.ucsf.edu/transhealth/education/data-recs-summary|tittel=Counting Trans Populations {{!}} Division of Prevention Science|besøksdato=2025-09-20|verk=prevention.ucsf.edu}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=transperson|url=https://sml.snl.no/transperson|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2024-12-22|besøksdato=2025-09-20|språk=no|fornavn=Reidar Schei|etternavn=Jessen|sitat=Metaanalyser som oppsummerer flere ulike studier indikerer at mellom 0,5 og 1,3 prosent av befolkningen identifiserer seg som transperson.}}</ref>

== Helse og levekår ==
[[Fil:2013 Rally for Transgender Equality 21175.jpg|miniatyr|Et skilt på en demonstrasjon for transpersoners rettigheter: «Kjønn er som den gamle genseren fra søskenbarnet mitt: Jeg fikk den, men den passer ikke.»]]

Studier viser at personer med kjønnsinkongruens har høyere forekomst av psykiske vansker og levekårsutfordringer enn [[cisperson]]er, blant annet knyttet til økonomi, bosituasjon og stigmatisering. Dette er dokumentert i både nasjonale og internasjonale undersøkelser. Forekomsten forklares ofte med teorien om minoritetsstress,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Samtalegruppe for ungdom med kjønnsinkongruens|publikasjon=Tidsskrift for Norsk psykologforening|url=https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2023as08ae-Samtalegruppe-for-ungdom-med-kjonnsinkongruens|dato=2023-09-01|fornavn=Ronny Kristoffer|etternavn=Aaserud|serie=9|språk=no|bind=60|sider=559–565|issn=2703-9528|besøksdato=2025-09-20}}</ref> som kobler stigma og diskriminering til økt risiko for psykiske plager.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=kjønnsinkongruens|url=https://sml.snl.no/kj%C3%B8nnsinkongruens|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2025-07-02|besøksdato=2025-09-20|språk=no|fornavn=Anne|etternavn=Wæhre|sitat=Som gruppe er personer med kjønnsinkongruens mer utsatt for psykiske vansker og levekårsutfordringer knyttet til økonomi, bosituasjon og stigmatisering enn cispersoner. Dette er dokumentert både i internasjonale og nasjonale undersøkelser. Den økte forekomsten av psykiske vansker forstås ofte i lys av teorien om minoritetsstress, altså at stigma i samfunnet fører til angst og depresjon og generelt dårligere mental helse. Forskning viser at aksept for utforskning av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, samt åpenhet for kjønnsmangfold, er viktige faktorer for bedring av gruppens levekår.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gender minority stress in trans and gender diverse adolescents and young people|publikasjon=Clinical Child Psychology and Psychiatry|doi=10.1177/13591045211033187|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34293962|dato=oktober 2021|fornavn=Jessica|etternavn=Hunter|etternavn2=Butler|fornavn2=Catherine|etternavn3=Cooper|fornavn3=Kate|serie=4|språk=en|bind=26|sider=1182–1195|issn=1461-7021|pmid=34293962|besøksdato=2025-09-20}}</ref>

Forskning indikerer at sosial aksept og åpenhet for kjønnsmangfold kan ha positive effekter på helse og levekår.<ref name=":0"/><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Minority stress theory: Application, critique, and continued relevance|publikasjon=Current Opinion in Psychology|doi=10.1016/j.copsyc.2023.101579|url=https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10712335/|dato=juni 2023|fornavn=David M.|etternavn=Frost|etternavn2=Meyer|fornavn2=Ilan H.|språk=en|bind=51|sider=101579|issn=2352-2518|pmc=10712335|pmid=37270877|besøksdato=2025-09-20}}</ref>

== Behandling ==
Personer med kjønnsinkongruens har mottatt behandling i det offentlige helsevesenet siden 1960-årene. Kjønnsbekreftende behandling kan omfatte [[hormon]]ell eller [[kirurgi]]sk behandling for å tilpasse kroppen til opplevd kjønn.<ref>Regjeringens handlingsplan «[[Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner]]» 2009–2012], [[Barne- og likestillingsdepartementet]], 26. juni 2008</ref> Ikke alle med diagnosen oppsøker eller ønsker slik behandling.

Behandlingen bygger internasjonalt på ''Standards of Care'', utarbeidet av World Professional Association for Transgender Health (WPATH).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Standards of Care for the Health of Transsexual, Transgender, and Gender-Nonconforming People, Version 7|publikasjon=International Journal of Transgenderism|doi=10.1080/15532739.2011.700873|url=https://doi.org/10.1080/15532739.2011.700873|dato=2012-08-01|fornavn=E.|etternavn=Coleman|etternavn2=Bockting|fornavn2=W.|etternavn3=Botzer|fornavn3=M.|etternavn4=Cohen-Kettenis|fornavn4=P.|etternavn5=DeCuypere|fornavn5=G.|etternavn6=Feldman|fornavn6=J.|etternavn7=Fraser|fornavn7=L.|etternavn8=Green|fornavn8=J.|etternavn9=Knudson|fornavn9=G.|serie=4|bind=13|sider=165–232|issn=1553-2739|besøksdato=2020-10-25}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Updated Recommendations from the World Professional Association for Transgender Health Standards of Care|publikasjon=American Family Physician|url=https://www.aafp.org/afp/2013/0115/p89.html|dato=2013-01-15|fornavn=Madeline B.|etternavn=Deutsch|etternavn2=Feldman|fornavn2=Jamie L.|serie=2|bind=87|sider=89–93|issn=0002-838X|besøksdato=2020-10-25}}</ref> I Norge gis behandling hovedsakelig ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved [[Rikshospitalet]] i [[Oslo]]. Tilbudet har blitt kritisert av organisasjoner som [[Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold|FRI]], [[Skeiv Ungdom]] og [[Amnesty International]] for manglende samsvar med internasjonale retningslinjer.<ref>{{kilde www|url=http://www.wpath.org/site_page.cfm|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2016-09-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160904020532/http://www.wpath.org/site_page.cfm|arkivdato=2016-09-04|url-status=død}}</ref><ref>http://www.llh.no/nor/hva_gjor_vi/nyheter_fra_llh/GID+under+lupen,+endelig!.b7C_wlrI1u.ips{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref><ref>[https://amnesty.no/aksjon/norge-stans-diskriminering-av-transpersoner Norge: Stans diskriminering av transpersoner!]. Amnesty.no. 3. februar 2014.</ref>

Det er uenighet både faglig og brukermessig om innhold og organisering av behandlingen, særlig for barn og unge. NBTK har påpekt at kunnskapsgrunnlaget for pasienter under 18 år er begrenset, mens andre har hevdet at pasientenes selvbestemmelsesrett er for lite ivaretatt.<ref>{{Kilde www|url=https://psykologisk.no/2024/09/nbtk-hvordan-kan-dere-forsvare-dette/|tittel=NBTK, hvordan kan dere forsvare dette?|besøksdato=2025-09-20|dato=2024-09-02|fornavn=Alma|etternavn=Marstein|språk=no|verk=Psykologisk.no}}</ref>

[[Helsedirektoratet]] oppnevnte i 2015 en ekspertgruppe som leverte rapporten ''Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rett-til-rett-kjonn---helse-til-alle-kjonn/id2405266/|tittel=Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn|besøksdato=2025-09-20|dato=2015-04-10|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Helse- og omsorgsdepartementet}}</ref> I 2020 publiserte direktoratet en nasjonal faglig retningslinje for helsetjenester til personer med kjønnsinkongruens, basert på internasjonale standarder og endringer i ICD. Retningslinjen ble møtt med delte reaksjoner. Enkelte brukerorganisasjoner støttet den, mens [[Folkehelseinstituttet]] og NBTK mente at den bygget på et utilstrekkelig evidensgrunnlag og kunne innebære risiko for pasientsikkerheten.

[[Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten]] (UKOM) publiserte i 2023 en rapport som kritiserte retningslinjene. UKOM fremhevet mangelfull kunnskap om gruppen og usikkerhet om langtidseffekter av behandling hos barn og unge.<ref>{{Kilde bok|url=https://ukom.no/rapporter/pasientsikkerhet-for-barn-og-unge-med-kjonnsinkongruens/sammendrag|tittel=Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens|besøksdato=2025-09-20|dato=2023-03-09|språk=no|verk=Ukom|isbn=978-82-8465-028-9}}</ref> Rapporten ble kritisert av enkelte organisasjoner, helsepersonell og pårørende for å legge til grunn et snevert syn på kunnskapsbasert praksis.

== Historikk ==
I tidligere utgaver av [[Verdens helseorganisasjon]]s diagnosemanual (ICD-10) fantes diagnosen ''transseksualisme'', klassifisert som en psykisk lidelse under «[[kjønnsidentitetsforstyrrelser]]».<ref>{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/ashleefowlkes/2019/05/30/who-being-transgender-no-longer-considered-a-mental-illness/|tittel=Being Transgender No Longer Considered A Mental Illness, Says World Health Organization|besøksdato=2020-09-07|fornavn=Ashlee|etternavn=Fowlkes|språk=en|verk=Forbes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Transgender no longer ranked as 'disorder'|url=https://www.bbc.com/news/health-48448804|avis=BBC News|dato=2019-05-29|besøksdato=2020-09-07|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5596845/world-health-organization-transgender-identity/|tittel=WHO Drops Being Transgender from List of 'Mental Disorders'|besøksdato=2020-09-07|språk=en|verk=Time}}</ref> Den beskrev situasjoner der en person oppfattet å ha en kjønnsidentitet motsatt av registrert kjønn, og diagnosen forutsatte tilstedeværelse av kjønnsdysfori.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=transseksualisme|url=https://sml.snl.no/transseksualisme|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2024-07-03|besøksdato=2025-09-20|språk=no|fornavn=Janneke van der|etternavn=Ros}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kjønnsinkongruens|url=https://sml.snl.no/kj%C3%B8nnsinkongruens|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2025-07-02|besøksdato=2025-09-20|språk=no|fornavn=Anne|etternavn=Wæhre|sitat=Diagnosen transseksualisme i ICD-10 beskrev en situasjon der en person oppfatter å ha en kjønnsidentitet motsatt av det kjønnet vedkommende ble registrert som ved fødselen og krevde en opplevelse av kjønnsdysfori.}}</ref>

Ved revisjonen til ICD-11 i 2018 ble diagnosen ''kjønnsinkongruens'' innført og plassert i et nytt kapittel om seksuell helse, mens ''transseksualisme'' ble fjernet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gender Incongruence is No Longer a Mental Disorder|publikasjon=Journal of Mental Health & Clinical Psychology|url=https://www.mentalhealthjournal.org/articles/gender-incongruence-is-no-longer-a-mental-disorder.html|dato=2018-09-18|fornavn=M. Fernández|etternavn=Rodríguez|etternavn2=Granda|fornavn2=M. Menéndez|etternavn3=González|fornavn3=Villaverde|serie=5|språk=en|bind=2|besøksdato=2025-09-20}}</ref> Dette innebar at tilstanden ikke lenger ble klassifisert som en psykisk lidelse internasjonalt. I Norge hadde diagnosen vært fjernet fra psykiatrikapitlet allerede i 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.transviden.dk/icd-10-norge-fjernede-transvestisme-fra-diagnosefortegnelse/|tittel=ICD-10 * Norge fjernede den 1. februar 2010 bl.a. diagnosen F64.1 Transvestisme fra den norske version af WHO’s diagnosefortegnelse ICD-10. – Vidensbanken om kønsidentitet|besøksdato=2025-09-20|språk=da-DK|sitat=Helsedirektoratet mener at det ikke er grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglige tenkning for å klassifisere disse diagnosegruppene som sykdom. Ved å utelukke kodene for bruk i Norge ønsker vi å bidra til å svekke en allmenn oppfatning om at enkelte seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk kan sees på som sykdomstilstander.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ubatkapteinens-dobbeltliv/60244734|tittel=Ubåtkapteinens dobbeltliv|besøksdato=2025-09-20|dato=2016-06-22|fornavn=Malene|etternavn=Indrebø-Langlo|språk=no|verk=Dagbladet|sitat=I 1982 sluttet hun i Forsvaret og begynte i jobben som statslos. Sakte, men sikkert begynte hun å fortelle familie og nære venner om legningen sin. Da det i 2010 ikke lenger var en psykisk lidelse å være transseksuell, stod John Jeanette offentlig fram.}}</ref>

Den nye diagnosen favner også personer med [[ikke-binær]] identitet og åpner for at kjønnsidentitet kan være flytende.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=How gender dysphoria and incongruence became medical diagnoses – a historical review|publikasjon=Dialogues in Clinical Neuroscience|doi=10.1080/19585969.2022.2042166|url=https://doi.org/10.1080/19585969.2022.2042166|dato=2021-01-01|fornavn=Marc-Antoine|etternavn=Crocq|serie=1|bind=23|sider=44–51|pmc=9286744|pmid=35860172|besøksdato=2025-09-20}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=ICD-11: Helse til alle kjønn|publikasjon=Tidsskrift for Norsk psykologforening|url=https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2019as02ae-ICD-11-Helse-til-alle-kjonn|dato=2019-02-18|fornavn=Silje-Håvard|etternavn=Bolstad|språk=no|issn=2703-9528|besøksdato=2025-09-20}}</ref> Den stiller ikke krav om kjønnsdysfori, men definerer en markert og vedvarende inkongruens mellom opplevd og registrert kjønn, som kan lede til ønske om å endre primære eller [[sekundære kjønnskarakteristika]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kjønnsinkongruens|url=https://sml.snl.no/kj%C3%B8nnsinkongruens|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2025-07-02|besøksdato=2025-09-20|språk=no|fornavn=Anne|etternavn=Wæhre|sitat=Den nye diagnosen kjønnsinkongruens favner også dem som har en ikke-binær kjønnsidentitet, altså verken definerer seg som mann eller kvinne. Den åpner også for at kjønnsidentitet er flytende og setter heller ikke som krav at man må oppleve ubehag (kjønnsdysfori), men kun en markert og vedvarende mangel på samsvar (inkongruens) mellom opplevd og registrert kjønn, som ofte leder til et ønske om å fjerne noen eller alle primære eller sekundære kjønnskarakteristika.}}</ref>

== Se også ==
* [[Endokrinologi]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Store medisinske leksikon}}

{{LHBT-navigasjon}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Transpersoner]]

Kjønnsinkongruens - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Diverse