Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-21T09:14:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 09:14
(Ingen forskjell)

nb>OlegNovgorod: Flere skrivefeil.

2024-06-25T10:39:14Z

Flere skrivefeil.

Ny side

{{Infoboks land
| norsknavn = Kievriket
| lokalenavn = Київська Русь, Киевская Русь
| bilde=Kievan Rus en.jpg
| bildetekst=Kievriket på 1000-tallet
| styreform = monarki
| hovedstad = [[Novgorod]] (879–882)<br>Kiev ([[Kyiv]]) (882–1240)
}}
'''Kievriket''' (også kjent som '''Kyiv-Rus''', '''Kiev-Russland'''<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Historiske_navn/Historiske_navn_G_N/|tittel=Historiske navn: G–N|besøksdato=2022-04-20|språk=nb|verk=Språkrådet}}</ref> eller '''Rus’'''; [[ukrainsk]]: Київська Русь – ''Kyjivs’ka Rus’''; [[russisk]]: Киевская Русь – ''Kijevskaja Rus’'', [[kirkeslavisk]]: Кыѥвьска Рѹсь – ''Kyjev’ska Rus’'') var en stat som eksisterte fra ca. 880 til midten på 1100-tallet. Rikets tyngdepunkt lå i [[Dnepr|Dneprdalen som er]] i dagens [[Ukraina]], riket omfattet også dagens [[Belarus]] og store deler av [[Russland]]. Riket var den første slaviske statsdannelsen. Sentralt i dannelsen av riket var nordiske [[varjag]]er, spesielt [[Oleg av Novgorod]].

I Norden ble Kievriket kalt [[Gardarike]].<ref name=SNL>{{snl|Kievriket|Kievriket}}</ref>

== Historie ==
=== Begynnelsen på Rurikdynastiet ===
[[Novgorod]] er den eldste [[slavere|slavisk]]e byen som er registrert i Russland. Byen er først nevnt i [[859]], og da var den allerede en viktig stasjon på [[væring]]enes (skandinavenes) handelsrute mellom [[Baltikum]] og [[Bysants]]. Ifølge [[norrøn mytologi|den norrøne mytologien]] skal Holmgard ha eksistert betraktelig mye tidligere, men det er vanskelig å skille myter fra historiske fakta. Senere nevnes Holmgard kun som en [[festning]] inne i byen ''Rjurikovo Gorodisjtsje'', oppkalt etter den norrøne herskeren [[Rurik]] (ca. 830–879), som ble invitert til byen for å skape ro og orden, og som gjorde den til sin hovedstad.<ref>[https://snl.no/Rurik Rurik]. (2017, 24. oktober). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 29. januar 2018.</ref>

Arkeologiske funn antyder at ''Gorodisjtsje'', som var [[knjaz]]ens (fyrstens) residens, kan dateres til midt på [[9. århundre|800-tallet]], mens selve byen dateres til slutten av århundret. På midten av [[10. århundre|900-tallet]] var Novgorod en fullt utviklet [[middelalderen|middelalderby]] og et politisk sentrum. Rurikdynastiet regjerte over Rus i mer enn 750 år.<ref>Bratberg, Terje. (2009, 15. februar). [https://snl.no/rurikidene Rurikidene]. I [[Store norske leksikon]]. Hentet 29. januar 2018.</ref> Rurikidenes personlige symboler og symbolet til fyrsten [[Vladimir I|Volodymyr den store]] er i dag Ukrainas riksvåpen. I Norge er han kjent som Valdemar Svjatoslavs sønn.<ref name="historiskmuseum">{{kilde www |url=https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/vikingene-i-kyiv/index.html |tittel=Vikingene i Kyiv | utgiver= Historisk museum}}</ref>

=== Kievriket ===
I [[882]] inntok Ruriks etterfølger, [[Oleg av Novgorod]] (Helge), [[Kiev]] og grunnla Kievriket. Han valgte Kiev til sin hovedstad, noe som gjorde Novgorod til den nest viktigste byen i riket, men den beholdt sin posisjon som sentrum for utenlandshandel. Ifølge tradisjonen ble den eldste sønnen og arvingen til den regjerende fyrsten i Kyiv sendt til Novgorod som barn. I norrøn litteratur ble Novogorod kalt [[Holmgard]] og omtalt som hovedstad i [[Gardarike]].<ref>[https://snl.no/Novgorod_-_by Novgorod: by]. (2015, 21. oktober). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 29. januar 2018.</ref> Fire norske konger – [[Olav Tryggvason]], [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]], [[Magnus den gode|Magnus Olavsson]] og [[Harald Hardråde]], søkte tilflukt i Gardarike. Ifølge sagaene kom en niårig gutt til Øst-Europa i 970-årene. Den senere kong [[Olav Tryggvason]] vokste opp der de neste ni årene og tjente kong [[Vladimir I|Volodymyr]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Olav Tryggvason|url=http://snl.no/Olav_Tryggvason|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-04-15|besøksdato=2022-12-22|språk=no|fornavn=Bjørn|etternavn=Bandlien}}</ref>. Olav fikk høy stilling i Valdemrs hær.<ref name="historiskmuseum" /> Tidlig på 900-tallet sendte Novgorod felttog mot [[Konstantinopel]] (norrønt: «Miklagard») for å sikre handelen med [[Bysants]].<ref>[https://snl.no/Gardarike Gardarike]. (2017, 15. mars). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 29. januar 2018.</ref> Dette resulterte i en integrering av østslaviske stammer i det russiske Kievriket.

Av alle sine fyrster, satte novgoroderne minnet om [[Jaroslav I av Kiev|Jaroslav den vise]] (ca. 978–1054) høyest. Han utstedte de første skrevne lovene (senere inkludert i ''[[Russkaja pravda]]'') og finansierte byggingen av den mektige [[St. Sofia-katedralen (Novgorod)|St. Sofia-katedralen]] ([[1045]]), som fremdeles står. Nye forskning av graffiti på murene av katedralene viser at det fyrst Volodymyr som startet å bygget opp St Sofia Katedralen i 1011<ref>{{Kilde www|url=https://st-sophia.org.ua/en/museums-en/st-sophia-museum/graffiti/|tittel=Графіті "Софії Київської" - унікальні історичні знахідки|besøksdato=2022-12-22|dato=2020-08-04|språk=en|verk=Софія Київська}}</ref>. Som takk for hjelpen til å beseire sin eldre bror og beholde tronen, tildelte Jaroslav byen Novgorod flere privilegier. Til gjengjeld oppkalte novgoroderne byens torg etter Jaroslav. Innføringen av [[kristendom]]men på slutten av 900-tallet gjorde Novgorod til et mektig kirkelig senter. Anstrengelsen til biskopene i Novgorod for å spre og markedsføre den [[den ortodokse kirke|ortodokse]] troen bar frukter på midten av 1100-tallet, da embetet ble oppjustert til [[erkebiskop]]s rang, og dermed ble [[katedral|bispestolen]] i Novgorod den mektigste i [[den russisk-ortodokse kirke]].

=== Holmgard og Norge ===
[[Novgorod]] (Holmgard) spiller også interessante biroller i norsk historie. Én ting er at kong [[Olav Tryggvason]] tilbragte deler av sin barndom her, hos den hedenske fyrst [[Vladimir I|Vladimir]]. Men langt viktigere er helgenkongen [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]s opphold her.

Da kong [[Knut den mektige]] dro til Norge for å befeste sitt grep over landet, måtte Olav Haraldson flykte unna. Etter en kort tid i [[Sverige]] slo han seg ned i Holmgard i [[Gardarike]], hvor han ble vel mottatt av storfyrst [[Jaroslav I av Kyiv|Jaroslav]] og hans fyrstinne Ingegerd av Sverige, som Olav i sin tid skulle hatt til ekte.<ref>Olav den helliges saga, kap. 181</ref>

På 1200-tallet gikk staten i oppløsning blant annet på grunn av [[Mongolenes invasjon av Russland|Mongolinvasjonen]] og minsket handel etter plyndringen av [[Konstantinopel]] under [[det fjerde korstog]]. Kievriket ble etterfulgt av flere småstater, blant annet [[Vladimir-Suzdal]], [[Galitsj-Volynia]] og [[Republikken Novgorod]].

=== Vikingen i Kyivriket ===
Det finnes mange ukjent fakta om vikingene i Kyivriket. Jaroslav heter Jarisleif i skandinaviske sagaer. Under hans regjering på midten av 1000-tallet ble Kievriket en betydningsfull europeisk stat. <ref>{{Kilde www|url=https://book24.ua:443/ua/product/garald-suvoriy-ostanniy-viking/|tittel=Купити книгу «Гаральд Суворий - останній вікінг» Федір Андрощук в Києві, Україні {{!}} ціни, відгуки в інтернет-магазині Book24 {{!}} ISBN 978-617-7313-55-6|besøksdato=2022-12-22|språk=ua|verk=book24.ua}}</ref> Yaroslav var den siste kyivske fyrsten som rerkrutterte væringer i stor stil til hæren. Det var under hans styre relasjoner mellom Kievriket og Norge var på det næreste og slektskapsforhold ble utbygget. <ref name="historiskmuseum" /> Den tyske kronikeren [[Adam av Bremen]] kalte Kiev "den fineste perle"<ref>{{Kilde bok|url=https://www.academia.edu/2369879/Early_Christianity_on_the_Way_from_the_Varangians_to_the_Greeks_ed_Ildar_Garipzanov_and_Oleksiy_Tolochko_Kiev_2011_|tittel=Early Christianity on the Way from the Varangians to the Greeks, ed. Ildar Garipzanov and Oleksiy Tolochko (Kiev, 2011)|etternavn=Garipzanov|fornavn=Ildar}}</ref>. Dronning [[Ingegjerd Olofsdatter|Ingegerd]] var også viktig figur i middelalder. Hun var født i [[Sigtuna]], Sverige. Ingegerd skulle gifte seg med [[Olav den hellige|Olav den Hellige]]. Det finnes sten i sagene beskrev at begge hadde møtet i Kyiv <ref>{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Olav_den_hellige_og_nabolandene|tittel=Olav den hellige og nabolandene – heimskringla.no|besøksdato=2022-12-22|verk=heimskringla.no}}</ref> [[Eymundar þáttr hrings|Sagaen om Eymund]] hevder at Olav hadde "et hemmelig kjærlighetsforhold" til sin eksforlovede, den svenske prinsessen Ingegerd.

Kievriket hadde forbindelser med mange europeiske stater. Dattera til Yaroslav den kloke [[Anna av Kyiv|Anne]] og [[Anastasia av Kyiv|Anastasia]], ble dronninger i henholdsvis Frankrike og Ungarn.

Kyiv var tilfluktsted for [[Olav den hellige]]. De flyktet sammen med Harald Hardråde og Magnus. År senere etter [[slaget på Stiklestad]] så flyttet [[Harald Hardråde]] til [[Jaroslav I av Kyiv|Yaroslav I]] av Kiev.<ref name="historiskmuseum" /> Ruten gjennom Kiev fra Skandinavia til Konstantinopol var svært viktig. Harald dro nedover [[Dnipro (elv)|Dnipro]] til [[Bysants]]. Etter en rekke felttog ble han leder for keiserens Væringgarde. Etter tjente gode penger og dro rik og berømt tilbake til Kyiv. [[Harald Hardråde]], giftet seg med [[Ellisiv av Kyiv]]<ref>Harald Hardrådes saga, kap. 17</ref> i St Sofia Katedralen og de dro senere sammen til Oslo. Karoline Kjesrud i bøken "Dronningen i vikingtid og middelalder" <ref>{{Kilde www|url=https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/dronningen-9788230401828|tittel=Dronningen - i vikingtid og middelalder|besøksdato=2023-11-25|språk=no|verk=ARK}}</ref> sier at i sagaene kalles hun for Ellisiv dronning av Norge "en Ellisif drόtning fόr með honum og dœtr hennar, Mária ok Ingigerðr. De fikk to barn sammen Maria og Ingegerd.

I Molde region i Norge var funnet mynten av storfyrst Jaroslav den vise (1019-1055) som er nå tilgjengelig på [[Historisk museum]]. Innskrift: «Jaroslavs sølv» og «Amen». Med hans motivsymbol: Treforken (tryzub).<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/historie-vikingtiden/prinsessen-fra-kyiv-var-norges-siste-vikingdronning/2114778|tittel=Prinsessen fra Kyiv var Norges siste vikingdronning|besøksdato=2022-12-22|dato=2022-12-03|fornavn=Bård|etternavn=Amundsen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>


== Se også ==
* [[Liste over herskere av Kyiv]]
* [[Rusere]]
* [[Trefork]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kievriket| ]]
[[Kategori:Russlands historie]]

Kievriket - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>OlegNovgorod: Flere skrivefeil.