Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-21T19:34:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 19:34
(Ingen forskjell)

nb>Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder

2025-11-07T19:38:33Z

utvidet med referanser og bilder

Ny side

[[Fil:Perugino - Entrega de las llaves a San Pedro (Capilla Sixtina, 1481-82).jpg|thumb|upright=1.5|''[[Kristus]] overleverer [[Himmelriket|himmelrikets]] nøkler til [[apostelen Peter|apostelen Peter]]''. Freske av [[Perugino]] i [[Det sixtinske kapell]], Roma.]]
'''Katolisisme'''<ref>[https://naob.no/ordbok/katolisisme «katolisisme»], ''NAOB''. Sitat: «innlånt [til norsk]; jf. fransk ''catholicisme'', tysk ''Katholizismus'', engelsk ''catholisism''»</ref> (fra gresk καθολικισμός, ''katholikismos'', latin ''catholicus'' og «universell, almen»)<ref name="etymonline"> [https://www.etymonline.com/search?q=Catholic «catholic(adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er et begrep som viser til [[Den katolske kirke]]s tro i sin helhet, herunder kirkens [[teologi]] og dogmatikk, [[etikk]], spiritualitet (åndrikhet)<ref>[https://naob.no/ordbok/spiritualitet «spiritualitet»], ''NAOB''</ref> og organisering.

Begrepet viser til kristne og kirker, innenfor [[latinsk ritus|vestlig]] og [[østlig kristendom|østlig]] kristendom, som er i full kommunion med [[Den hellige stol]]. Foruten [[Den romersk-katolske kirke]], betegnes de 22 [[orientalske katolske kirker]], som anerkjenner [[paven]] som sitt overhode, som katolske. Også noen kirker med en lignende lære, som har brutt med eller aldri har vært i kommunionen, omtaler seg selv som katolske kirker.

Ordet katolisisme kan også referere til tanken om en allmenn kirke uten hensyn til hvilket kirkesamfunn. Dette illustreres blant annet ved at mange protestantiske kirker bruker begrepet «katolsk kirke» i [[trosbekjennelse]]n. [[Den norske kirke]] gjorde dette inntil [[18. århundre|1700-tallet]], da det ble byttet ut med «allmenn kirke». Mange [[Den anglikanske kirke|anglikanere]] beskriver sin kirke som «både reformert og katolsk».

== Etymologi ==
Katolsk (fra gresk: καθολικός, romanisert: katholikos, bokstavelig talt «universell, almen») ble først brukt til å beskrive kirken tidlig på 100-tallet.<ref>MacCulloch (2010), s. 127.</ref> Den første kjente bruken av uttrykket «den katolske kirke» (gresk: καθολικὴ ἐκκλησία, romanisert: ''katholikḕ ekklēsía'') skjedde i brevet skrevet rundt år 110 e.Kr. fra den hellige [[Ignatius av Antiokia]] til [[Smyrna|smyrneerne]], som lød: «Hvor enn biskopen viser seg, der skal folket være, slik som der Jesus er, der er den universelle [''katholike''] kirke».<ref name="Thurston"> Thurston, Herbert (1908): [http://www.newadvent.org/cathen/03449a.htm «Catholic»], Knight, Kevin, red.: ''The Catholic Encyclopedia''. Bind 3. New York: Robert Appleton Company.</ref> I de kateketiske forelesningene (ca. 350) av den hellige [[Kyrill av Jerusalem]] ble navnet «katolsk kirke» brukt for å skille den fra andre grupper som også kalte seg «kirken».<ref name="Thurston"/><ref> [https://www.tertullian.org/fathers2/NPNF2-07/Npnf2-07-23.htm «Cyril of Jerusalem, Lecture XVIII, 26»], ''Tertullian.org''. 6. august 2004.</ref> Den «katolske» forestillingen ble ytterligere understreket i ediktet [[Ediktet i Thessaloniki|''De fide Catolica'']] utstedt i 380 av [[Theodosius den store|Theodosius I]], den siste keiseren som hersket over både den [[Østromerriket|østlige]] og den [[Vestromerriket|vestlige]] halvdelen av [[Romerriket]], da statskirken i Romerriket ble etablert.<ref> [http://webu2.upmf-grenoble.fr/Haiti/Cours/Ak/Constitutiones/Thessalonique.htm «Edictum de fide catholica»], ''Christianity becomes state religion of the Roman Empire''. Arkivert fra [http://webu2.upmf-grenoble.fr/Haiti/Cours/Ak/Constitutiones/Thessalonique.htm originalen] den 8. februar 2012.</ref>

[[Middelalderlatin]]sk ''catholicus'' var praktisk talt synonymt med ''Christianus'', kristendom, og betydde «å konstituere eller tilpasse seg kirken, dens tro og organisering» (i motsetning til lokale sekter eller vranglære).<ref name="etymonline"/>

Siden [[Det store skisma 1054|øst-vest-skismaet]] i [[1054]] har [[Den ortodokse kirke|den østlige ortodokse kirken]] tatt adjektivet [[Ortodoksi|''ortodoks'']] som sitt særegne tilnavn; det offisielle navnet er fortsatt den ortodokse katolske kirke.<ref> [https://www.britannica.com/topic/Eastern-Orthodoxy «Eastern Orthodoxy»], ''Britannica''</ref> Den latinske kirken ble beskrevet som ''katolsk'', og denne beskrivelsen betegner også de som var i kommunion (fellesskap) med [[Den hellige stol]] etter den [[Protestantisme|protestantiske]] [[reformasjonen]] på 1500-tallet, da de som sluttet å være i kommunion ble kjent som protestanter.<ref>"catholic, adj. and n." ''Oxford English Dictionary Online''. Oxford University Press, juni 2014. Sitat: «After the separation of East and West 'Catholic' was assumed as its descriptive epithet by the Western or Latin Church, as 'Orthodox' was by the Eastern or Greek. At the Reformation, the term 'Catholic' was claimed as its exclusive right by the body remaining under the Roman obedience, in opposition to the 'Protestant' or 'Reformed' National Churches. These, however, also retained the term, giving it, for the most part, a wider and more ideal or absolute sense, as the attribute of no single community, but only of the whole communion of the saved and saintly in all churches and ages. In England, it was claimed that the Church, even as Reformed, was the national branch of the 'Catholic Church' in its proper historical sense.»</ref>

==Se også==
*[[Den katolske kirke]]
*[[Orientalske katolske kirker]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* MacCulloch, Diarmaid (2010): ''Christianity: The First Three Thousand Years''. Viking. ISBN 978-0-670-02126-0. Først utgitt 2009 av Allen Lane, som ''A History of Christianity''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolisisme| ]]
[[Kategori:Kristendom]]

Katolisisme - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder