Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T06:44:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 06:44
(Ingen forskjell)

nb>Magnus Ribsskog: /* Konge av Vestfrankerriket */ Skrivefeil 'styre' til 'styrte'

2024-07-16T09:45:50Z

Konge av Vestfrankerriket: Skrivefeil 'styre' til 'styrte'

Ny side

{{infoboks biografi
| bildetekst = Karl den enfoldige, maleri av Georges Rouget (1838)
}}
'''Karl den enfoldige''' (fra [[latin]]ske ''Carolus Simplex''; [[fransk]] ''Charles le Simple''; født [[17. september]] [[879]], død [[7. oktober]] [[929]]), eller '''Karl III''', styrte som konge av [[Vestfrankerriket|det vestfrankiske riket]] fra [[893]] til [[922]] og konge av [[Lotharingia]] ([[Lorraine]]) fra 911 og til 919–923. Han tilhørte [[Karolingerne|det karolinske dynasti]], sønn av [[Ludvig stammeren]].

Grunnet stadig [[viking]]angrep i Vestfrankerriket som truet [[Paris]], tok Karl i 911 en dramatisk beslutning ved å inngå en avtale med vikinghøvdingen [[Rollo av Normandie|Rollo]] og avgi landområder i vestlige Frankerriket for de [[norrøn]]e nordboerne som beskyttelse mot angrep i resten av sitt rike. Det ble opprettelsen av hertugdømmet [[Normandie]].<ref name="Bauer_489"> Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 489</ref>

== Epitet ==
Hans «simplex» eller «den enfoldige» er villedende. Det latinske ''Simplex'' ble gitt til ham i betydningen «endefram, redelig, direkte», som i «lojal» eller «uten svik».<ref name="Riché_246"> Riché, Pierre (1993): ''The Carolingians; A Family who Forged Europe'', s. 246</ref> Tilnavnet «den enkle» eller «enfoldige», på fransk ''le Simple'', engelsk ''the Simple'', tysk ''der Einfältige'', har blitt værende, selv om dens opprinnelige mening har blitt forvrengt. En tilsvarende vanskjebne fikk [[Æthelred II av England]] med tilnavnet ''the Unready'', «den rådville». Karl var dog ikke uten negative omtaler av samtidens kronikører. Han ble kalt for «Karl den tåpelige» av en senere kronikør etter en hendelse i 919 hvor han hadde sviktet sine menn.<ref>Bradbury, Jim (2007): ''The Capetians; Kings of France 987–1328'', New York; London: Hambledon Continuum, s. 33</ref> I tillegg ble omtalt som ''stultus'' (likegyldig), ''hebes'' (dum), ''insipiens'' (tåpelig), ''parvus'' (liten) and ''minor'' (mindreverdig).<ref>Morby, John E. (1978): «The Sobriquets of Medieval European Princes», ''Canadian Journal of History'', '''13''' (1), s. 6.</ref> Som med Æthelred var hans tilnavn likevel ikke helt uten gyldighet.

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
[[Fil:Denier sous Charles III le Simple.jpg|thumb|left|Denier preget av Karl.]]
Karl var den tredje sønnen til kong [[Ludvig stammeren]] og født etter farens død. Hans mor var farens andre hustru, [[Adelaide av Paris|Adelaide]], datter av grev Adalard av Paris.<ref name="Schwennicke"> Schwennicke, Detlev (1984): ''Europäische Stammtafeln: Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten'', Neue Folge, bind II, Marburg: J. A. Stargardt, tabell 1</ref> Hans søster var [[Ermentrude av Frankrike|Ermentrude]], men hadde flere halvsøsken fra farens første ekteskap.

Som barn ble Karl, kun fem år gammel, forhindret å innta tronen da hans halvbror [[Karloman av Frankrike|Karloman]] som døde i [[884]] uten en mannlig arving.<ref>Fanning, Steven; Bachrach, Bernard S., red & overs. (2011): ''The Annals of Flodoard of Reims, 9919–966'', Toronto: University of Toronto Press, s. xv</ref> Isteden valgte den frankiske adelen hans onkel, keiser [[Karl den tykke]], til å overta tronen.<ref>Riché, Pierre (1993): ''The Carolingians; A Family who Forged Europe'', overs. Michael Idomir Allen, Philadelphia: University of Pennsylvania Press, s. 216</ref> Onkelen var lite populær og ble avsatt i november [[887]]. Karl den tykke døde i januar 888, men det er uklart om det var kjent eller akseptert at han var styrtet før han døde. Karl ble oversett også da adelen erstattet onkelen. De valgte grev [[Odo av Paris|Odo]], helten fra [[beleiringen av Paris (885–886)|beleiringen av Paris]] (885–886), som den nye kongen, skjønt det var fraksjoner som støttet kravet til Guido/Guy III av Spoleto. Den unge Karl ble satt under beskyttelse av [[Ranulf II av Aquitaine|Ranulf]], hertug av [[Aquitaine]], og som kan ha forsøkt kreve tronen for ham for selv benytte seg av den kongelige tittel, men inngikk en fredsavtale med Odo.

=== Konge av Vestfrankerriket ===
[[Fil:Carolingian empire 915.svg|thumb|De frankiske riker som Karl styrte i 915 (markert i rødt).]]

Odo ble stadig mer involvert med fraksjon som ville ha Karl på tronen. Han forsøkte å få støtte fra [[Arnulf av Det tysk-romerske rike|Arnulf]] av [[Østfrankerriket]], men i en konflikt med adelen som varte i tre år ble han til sist tvunget til å inngå avtale med Karl og den fraksjonen som støttet ham. Ved 897 styrte Karl en enkel by, Laon, men Odo utnevnte Karl som sin etterfølger på sitt dødsleie før han døde 1. januar 898 ble Karl valgt til ny konge og kronet i [[Notre-Dame de Reims]] (Reimskatedralen).<ref name="Parisse_Lotharingia">Parisse, Michel 2005): «Lotharingia» i: Reuter, Timothy: ''The New Cambridge Medieval History, III: c. 900–c. 1024'', Cambridge: Cambridge University Press, s. 313–315.</ref>

Den nye konge av Vestfrankerriket var tjue år gammel, beskrevet som gavemild, from, utdannet, og meget bevisst på sin rolle som arving til en glansfull dynastisk tradisjon. De rundt hundre [[charter]]e og dokumenter som er bevart fra hans styre, gjorde Karl rikelig med referanser til sine forfedre, men anerkjente også makten som nå lå hos herskerne av [[Burgund]], [[Aquitaine]] og [[Flandern]] som var blitt kongelige vasaller. Han rådførte seg med Robert, bror av den avdøde Odo, som således fikk betydelig innflytelse som makten bak tronen.<ref name="Riché_246"/> Karl hadde også støtte fra erkebiskop Fulk av Reims, som hadde makt og innflytelse som en fyrste, og som spilte avgjørende rolle for at Karl ble innsatt som konge.<ref name="Riché_247"> Riché, Pierre (1993): ''The Carolingians; A Family who Forged Europe'', s. 247</ref>

Til tross for tidvise nederlag, grupper av vikinger fortsatte å herje områder i Vestfrankerriket, og for frankerne synes det ikke å være noen løsning på problemet. I 900 innkalte Karl sine stormenn for å organisere motstand, men det kom ikke noe resultat av anstrengelsen. I 910 ble den skandinaviske høvdingen Rollo beseiret i nærheten av Auxerre, og trakk seg tilbake vestover for å angripe Chartres. Biskopen anmodet om hjelp.<ref>Riché, Pierre (1993): ''The Carolingians; A Family who Forged Europe'', s. 247-248</ref> Etter et nederlag nær Chartres den 26. august var Rollo villig å gå med på forhandlinger. Ved dette tidspunkt kom kong Karl og stormennene opp med det drastiske forslaget å avgi et landområde til vikingene innenfor riket. Resultatet var [[Saint-Clair-sur-Epte-traktaten]] som i praksis opprettet [[hertugdømmet Normandie]]. I bytte mot nordboernes lojalitet ble de gitt alt landet mellom elven Epte og havet, foruten også hertugdømmet Bretagne, som på den tiden var et uavhengig rike som frankerne uten hell hadde forsøkt å erobre. Rollo gikk også med på å la seg døpe som en kristen. Han tok da navnet Robert og ble den første hertug av Normandie. For å binde avtalen ble han gift med kong Karls datter Gisela, og ble således kongens svigersønn.<ref name="Bauer_490"> Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 490</ref>

En allianse mellom nordboere og kristne frankere møtte motsetninger allerede ved seremonien som gjorde Rollo til hertug. Biskopene krevde at Rollo skulle kysse kongens fot, et tradisjonelt symbol på underkastelse. I henhold til den samtidige ''[[Gesta Normannorum Ducum]]'' skal Rollo først ha nektet, deretter «presset av anmodningene beordret han til sist en av sine soldater til å kysse kongens fot. Denne mannen grep foten, løftet den mot leppene, og ga fra seg et kyss mens han fortsatt sto oppreist slik at kongen falt bakover. Det førte til stor latter og en mektig tumult blant folket.» Etter å ha demonstrert sin uavhengighet, sverget han formelt sin lojalitet.<ref name="Bauer_490"/>

=== Konge av Lotharingia ===
Karl betraktet Lotharingia om hans «arvelige rettighet» og var krybben til det karolinske dynasti. Etter traktaten i Verdun i 843 hadde Lotharingia var en del av Mellomfrankerriket for en kort tid og både Vest- som Østfrankerriket forsøkte å få kontroll over området. Den østfrankiske kong [[Arnulf av Det tysk-romerske rike|Arnulf av Kärnten]] forsøkte å la Lotharingia bli et kongerike under sin sønn [[Zwentibold]] i 895. I 898 hadde vært i forhandlinger med hertug [[Reginar I Langnakke|Reginar]]. Via sin mor, en datter av [[Lothar I av Det tysk-romerske rike|Lothar]], var han selv i slekt med karolingerne, og hadde store besittelser i [[Ardennes]], [[Haunaut]] og [[Brabant]]. Reginar var i begynnelsen en tilhenger av Zwentibold da han ble konge av Lotharingia, men Reginar brøt med ham i 898. Adelen hadde begynt å hate Zwentibold for «hans vold, plyndring og utpressing».<ref name="Riché_249">Riché, Pierre (1993): ''The Carolingians; A Family who Forged Europe'', s. 249</ref> Zwentibold ble drept av Reginar i et slag i august 900. Etter at Reginar hadde fremmet Karl som ny konge, førte Arnulfs død i 899 til andre adelsmenn i Lotharingia isteden valgte den døde kongens legitime arving, [[Ludvig barnet]], som ny konge i håp om det vil sikre rikets uavhengighet.<ref name="Riché_249"/>

Karl hadde forsøkt å få støtte og fotfeste i Lotharingia i årevis, blant annet ved at han i april 907 giftet seg en kvinne derfra, Frederuna, og i 909 giftet han sin niese Kunigunda til grev Wigerik av Lotharingia. Da Ludvig barnet døde i 911, 18 år gammel som den siste karolinske kongen av [[Østfrankerriket]], valgte adelen i Tyskland [[Konrad I av Tyskland|Konrad]] som konge, en mann som var avskydd i Lotharingia, og ikke tilhørte det karolinske dynasti.<ref name="Parisse_Lotharingia"/> Igjen inviterte Reginar Karl til å komme øst, og i 911 ble han konge av Lotharingia. Etter denne tiden forsterket Karl sin tittel ''rex'', konge, til ''rex Francorum'', frankernes konge.<ref name="Riché_249"/> Karl forsvarte Lotharingia mot to angrep fra Konrad.<ref>Gwatking, H.M.; Whitney, J.P. et al., red. (1922): ''Cambridge Medieval History, Vol. III—Germany and the Western Empire'', New York: The Macmillan Company, s. 74</ref>

=== Adelens opprør ===
{{Karolingerne}}
[[Fil:Charles the Simple 02.jpg|thumb|left| Fengslingen av Karl, illustrasjon fra 1300-tallet.]]
Karl ble gift med saksiske [[Frederuna]] i 907, og som født ham seks barn, alle døtre, før hun døde i februar [[917]]. Da han trengte en hustru som kunne føde ham sønner, søkte han utenlandsk, mot [[Angelsaksere|angelsaksiske]] [[England]]. Det ble inngått en allianse hvor han giftet seg med [[Ædgifu av Wessex]] (eller Edgiva), datter av kong [[Edvard den eldre]], den [[7. oktober]] [[919]]. Han fikk en sønn med henne, [[Ludvig IV av Frankrike|Ludvig IV]].<ref name="Stenton_344-345"> Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-saxon England'', Oxford: Clarendon Press, s. 344-345</ref>

Ved Reginars død i 915 ble grevens besittelser arvet av hans sønn [[Gilbert av Lorraine|Gilbert]], og kongen ga ham tittelen marki. Gilbert strebet derimot høyere og sikret seg tilhengere ved å foredele kirkeeiendom. I 920 erklærte hans tilhengere ham som ''princeps'', fyrste, av Lotharingia. I Østfrankerriket regjerte den saksiske kong [[Henrik I av Sachsen|Henrik fuglefangeren]].<ref name="Riché_249">Riché, Pierre (1993): ''The Carolingians; A Family who Forged Europe'', s. 249</ref>

Som konge foretrakk Karl å oppholde seg i [[Aachen]] eller [[Thionville]], noe som irriterte adelen i Lotharingia, og i henhold til kronikøren [[Flodoard]] skal han ha unnlatt å stille hær mot angripende madjarer som truet landet. At han forsøkte å avsette sin egen tante, abbedisse Rothilde (svigermor til Hugo den store), fra klosteret i Chelles for å gi det til en av sin favoritter, Hagano, en slektning av sin hustru Frederuna, bidro til at det brøt ut opprør. Den politikken som Karl bedrev i Lotharingia gjorde adelen rasende. Særlig den nye hertug Gilbert som i 919 erklærte sin lojalitet til Henrik fuglefangeren.<ref name="Parisse_Lotharingia"/> Opposisjonen til Karl i Lotharingia var dog ikke gjennomgående. Han beholdt støtten til Wigerik. Fiendskapet toppet seg og til sist gikk adelen til angrep og fanget Karl i 920.<ref name="Riché_250">Riché, Pierre (1993): [https://books.google.no/books?id=Tcjy7bCmFL0C&pg=PA249&dq=Charles+the+Simple&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjzz_O4o5zaAhUMFiwKHcbzD64Q6AEIMjAB#v=onepage&q=Charles%20the%20Simple&f=false ''The Carolingians; A Family who Forged Europe''], s. 250</ref> Etter forhandlinger ved erkebiskop Herveus av Reims ble kongen løslatt.<ref name="Riché_250"/>

I 922 brøt opprøret ut på nytt, ledet av Robert av Neustria. Karl flyktet over elven [[Maas]] og inn Lotharingia. Robert, som var bror av Odo, ble valgt til konge av opprørerne og kronet. Han ble salvet av erkebiskop Walter av Sens, som også hadde salvet Odo i 888. Karl mistet også sin mest trofaste støttespiller i Herveus av Reims. Karl samlet en hær, forsterket av krigere fra Normandie, og i den påfølgende krigen i 923 hadde han framgang, men i slaget i nærheten av Soissons ble han beseiret. Samtidig ble Robert drept i samme slaget.<ref name="Parisse_Lotharingia"/> Robert sønn [[Hugo den store|Hugo]] (den senere far til [[Hugo Capet]]) nektet å ta imot tronen, og adelen vendte seg da til den avdøde Roberts svigersønn [[Rudolf av Burgund]] som deretter ble valgt til ny konge.<ref>Fanning, Steven; Bachrach, Bernard S., red & overs. (2011): ''The Annals of Flodoard of Reims, 919–966'', Toronto: University of Toronto Press, s. xvi</ref> Karl hadde fortsatt ikke gitt håpet om å gjenvinne sin tidligere posisjon, og henvendte seg til sin fetter [[Herbert II av Vermandois]], men han ble forrådt av sin slektning som lot ham fengsle i festningen ved Péronne.<ref>Dunbabin, Jean (2005): «West Francia: The Kingdom » i: Reuter, Timothy, red.: ''The New Cambridge Medieval History, III: c. 900–c. 1024'', Cambridge: Cambridge University Press, s. 378–379.</ref><ref name="Riché_250"/>

=== Død og etterkommer ===
Karl døde i fengsel den 7. oktober 929 og ble gravlagt i det nærliggende klosteret ved Saint-Fursy. Hans hustru Ædgifu hadde i tide fått flyktet med sin lille sønn [[Ludvig IV av Frankrike|Ludvig]] i trygghet til engelske hoffet hvor hennes bror [[Adalstein av England|Æthelstan]] ble engelsk konge i 924. Ved Æthelstans tid var forbindelsen mellom de to land godt etablert, og hans kroning ble utført etter den karolinske seremonien med salving, antagelig for å trekke en bevisst parallell mellom hans styre og den karolinske tradisjon.<ref>Ortenberg, Veronica (2010): «The King from Overseas: Why did Æthelstan Matter in Tenth-Century Continental Affairs?» i: Rollason, David; Leyser, Conrad; Williams, Hannah: ''England and the Continent in the Tenth Century: Studies in Honour of Wilhelm Levison (1876–1947)''. Brepols. ISBN 978-2-503-53208-0. s. 46</ref>

Ludvig ble omtalt som ''ultamarinus'' eller på fransk ''d'Outremer'', «over-havet», og som en ætling av det karolinske dynastiet hadde han betydning. Han ble kalt tilbake fra [[Wessex]] av grev Hugo i 936 for å etterfølge Rudolf av Burgund som hadde dødd. Ludvigs styre ble ikke lettere enn faren, og var preget av mange av de samme stridighetene.

== Familie ==
Karl giftet seg først i mai 907 med Frederuna, datter av grev Dietrich i [[Hamaland]].<ref name="Schwennicke"/> De fikk seks barn, alle døtre.

* Ermentrude<ref name="Schwennicke"/>
* Frederuna<ref name="Schwennicke"/>
* Adelaide<ref name="Schwennicke"/>
* Gisela, gift med [[Rollo av Normandie|Rollo]], første hertug av Normandie (hennes eksistens er betvilt)<ref>Orderic Vitalis (1993): ''The Ecclesiastical History of Orderic Vitalis'', red. Marjorie Chibnall, bind II, III & IV, Oxford: The Clarendon Press, s. 9</ref>
* Rotrude<ref name="Schwennicke"/>
* Hildegarde<ref name="Schwennicke"/>

Karl giftet seg for andre gang i 919 med [[Ædgifu av Wessex]], datter av kong [[Edvard den eldre]].<ref name="Schwennicke"/> De fikk en sønn:

* [[Ludvig IV av Frankrike|Ludvig IV]], med tilnavnet «over-havet» (10. september 920–10. september 954), og som til sist etterfulgte ham på tronen i Vestfrankerriket i 936.<ref name="Schwennicke"/>

Karl hadde også en rekke barn utenfor ekteskap med ukjente kvinner:

* Arnulf<ref name="Schwennicke"/>
* Drogo<ref name="Schwennicke"/>
* Rorice (død 976), biskop av Laon<ref name="Schwennicke"/>
* Alpais, som ble gift med Erlebold, grev av Lommegau<ref name="Schwennicke"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', W.W. Norton, {{ISBN|978-0-393-05975-5}}
* Bradbury, Jim (2007): ''The Capetians; Kings of France 987–1328'', New York; London: Hambledon Continuum
* Riché, Pierre (1993): ''The Carolingians; A Family who Forged Europe'', University of Pennsylvania Press

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Odo av Paris|Odo]]|Hva=[[Liste over frankiske konger|Konge av Vestfrankerriket]]|Etterfølger=[[Robert I av Frankrike|Robert I]]|Startår=[[898]]|Sluttår=[[922]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Ludvig barnet]]|Hva=[[Liste over frankiske konger|Konge av Lotharingia]]|Etterfølger=[[Henrik I av Sachsen|Henrik Fuglefangeren]]|Startår=[[911]]|Sluttår=[[912]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra departementet Somme]]
[[Kategori:Fødsler i 879|Karl den enfoldige]]
[[Kategori:Dødsfall i 929|Karl den enfoldige]]
[[Kategori:800-tallet|Karl den enfoldige]]
[[Kategori:Frankiske konger|Karl den enfoldige]]

Karl den enfoldige - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Magnus Ribsskog: /* Konge av Vestfrankerriket */ Skrivefeil 'styre' til 'styrte'