Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-31T13:20:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 31. aug. 2026 kl. 13:20
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: /* Verksliste (utvalg) */ tankestreker

2025-12-18T16:47:00Z

Verksliste (utvalg): tankestreker

Ny side

{{Infoboks kunstner}}
'''Kari Buen''' (også kjent som Kari Brynjulfsson; 1938–2025)<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kari Buen|url=https://nkl.snl.no/Kari_Buen|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2023-04-19|besøksdato=2024-04-13|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.org/021036620367/buen-kari-1938|tittel=Buen, Kari (1938 - )|besøksdato=2021-04-03|språk=nb|verk=digitaltmuseum.org|sitat=ALTERNATIVT NAVN Brynjulfsson, Kari Buen}}</ref> var en norsk [[billedhugger]] fra [[Hjartdal]]. Kari Buen er særlig kjent for sitt arbeid med [[relieff]], skulpturer, treskjæringsarbeid og tegninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ta.no/1-111-3798095|tittel=«Tilbakeblikk» gjennom 50 år|besøksdato=2021-04-03|dato=2008-09-19|fornavn=Jarle|etternavn=Pedersen|språk=no|verk=Telemarksavisa|sitat=Etter at hun flyttet til Notodden i 1997 har Buen produsert disse arbeidene: Talleiv Røysland, kveder, Lårdal, Kjetil Skogen, portrettbyste, Gvarv stasjon, Anne Bamle, relieff, Svintråberget, Anders Kjærland, relieff, spelemann, Granvin i Hardanger, Helge Løvland, olympisk mester i tikamp, Froland stadion. {{!}} I tillegg har Buen laget mange kulturpriser, blant annet Hjartdal kommunes kulturpris. Den mest kjente er nok Heddalsjenta - som er delt ut på Notodden 23 ganger.}}</ref>

Hun studerte ved [[Kunstakademiet i Trondheim|Kunstskolen i Trondheim]] under [[Karl Johan Flaathe]] i perioden 1958–1960, ved [[Statens kunstakademi]] i Oslo under [[Per Palle Storm]] og [[Roar Wold]] i årene 1963–1966 og 1973–1974, ved Rauland-akademiet under [[Knut Skinnarland]] i 1978–1979, og debuterte på [[Høstutstillingen]] i Oslo i 1960.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kari Buen|url=http://nkl.snl.no/Kari_Buen|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon (1982-1986)|dato=|besøksdato=2021-04-03|språk=nb}}</ref>

Omtale i ''[[Aftenposten]]'' 2018 (80-årsmarkering): «I løpet av sitt kunstnervirke har hun stått for en rekke minnesmerker i form av relieffer og portrettbyster, hovedsakelig i Telemark, hvor hun kommer fra, men også ellers i landet. Blant minnesmerkene er relieffet av Bondeopprøret i Ambjørndalen 1540 å regne som et hovedverk. Dette står ved Hjartdal kyrkje. Hun har også utformet en rekke statuetter til priser og premier. Arbeidene er for det meste utført i bronse eller steingods. Kunstneren er kjent for sine karakteristiske og levende portretter, samt for sine fabulerende og folkelige motiver, ofte hentet fra Telemarks kulturhistorie. Hun har arbeidet i en naturalistisk stil, og er opptatt av rytme og bevegelse i sine skulpturer.»

== Verksliste (utvalg) ==
=== Offentlige minnesmerker (utvalg) ===
* 1980: Minnesmerke over spelemannen [[Gjermund Haugen]] (1914–1976), ved [[Notodden kirke]]<ref name=":0" />
* 1988: Minnesmerke over kunstner og gullsmed [[Thorbjørn Lie-Jørgensen]] (1900–1961), ved Notodden kirke<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Thorbjørn Lie-Jørgensen|url=http://nbl.snl.no/Thorbj%C3%B8rn_Lie-J%C3%B8rgensen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-04-03|språk=nb|fornavn=Jon Gunnar|etternavn=Arntzen|sitat=Portrettrelieff av Kari Buen, 1988; i fjellveggen ved Notodden kirke, Notodden}}</ref>
* 1990: Minnesmerke (relieff) over [[bondeopprøret i Hjartdal]] i 1540, ved [[Hjartdal kirke]]<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.pressreader.com/norway/varden/20130123/282239482993077|tittel=Relieff som spesialitet|besøksdato=2021-04-03|dato=2013-01-23|verk=www.pressreader.com|forlag=Varden (via Pressreader.com)|sitat=Bondeopprøret i Hjartdal er den største og artigste jobben Kari Buen har hatt som skulptør.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.hjartdalsbygda.no/Bondeoppror/bondeopprorspelet.htm|tittel=Spelet om bondeopprøret|besøksdato=2021-04-03|dato=2012-09-24|verk=www.hjartdalsbygda.no|sitat=Vi har lenge hatt eit skilt med tekst ”Bondeopprør” ved E134 i Hjartdal. Dei som følgjer skiltet i våre dagar, kan ikkje vente seg mykje liv når dei kjem fram Det vi har, er eit minnesmerke, eit flott minnesmerke laga av Kari Buen, men bønder i opprør ser ein lite til!|arkiv-dato=2021-09-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210917052147/http://www.hjartdalsbygda.no/Bondeoppror/bondeopprorspelet.htm|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021085848187/bondeopproret-i-telemark-1540|tittel=Bondeopprøret i Telemark 1540|besøksdato=2021-04-03|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|sitat=Minnesmerket er oppført ved Hjartdal kyrkje, og relieffet er utført av Kari Buen.}}</ref>
* 1991: Minnesmerke over Hæge og [[Eivind G. Tveiten|Eivind Tveiten]], ved Eidsborg stavkirke og Vest-Telemark museum
* 1993: Bauta til minne om [[Helena Bu Dagestad]] (1867–1947), ved [[Vinje kirke (Voss)|Vinje kirke]], Voss
* 1999: Bauta til minne om juristen, stortingsmannen og nynorskforkjemperen [[Ketil Skogen (sakfører)|Ketil Skogen]] (1884–1970), Gvarv, Midt-Telemark
* 2000: Minnesmerke over [[Anne Bamle]] (1884–1972), ved [[Heddal bygdetun]], Notodden<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.telen.no/2-2.3402-1.4641629|tittel=Kultur-året 2000|besøksdato=2021-04-03|dato=2001-01-03|språk=no|verk=Telen|sitat=Andreas Soltvedt mottar samtidig Heddal Sparebanks kulturpris for 1999, bedre kjent som «Heddalsjenta». [---] Minneplaketten over bunadskunstneren Anne Bamle, signert Kari Buen, kommer på plass i Svintrudberget ved Bygdetunet.}}</ref>
* 2000: Minnesmerke over atleten [[Helge Løvland]] (1890–1984), Froland<ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/5y286/avduker-minnesmerke-over-loevland|tittel=Avduker minnesmerke over Løvland|besøksdato=2025-11-19|dato=2001-06-08|språk=nb|verk=fvn.no|sitat=Minnesmerket er et bronserelieff som viser Løvland omkranset av motiver fra ulike øvelser i tikampen. [---] Kari Buen fra Jondalen i Buskerud har gått på Kunsthåndverksskolen og Statens Kunstakademi. Løvland-monumentet er hennes 23. minnesmerke.}}</ref>
* 2000: Minnesmerke over spelemannen [[Anders Kjerland]] (1900–1989), Granvin
* 2000: Plakett for Anne Bamle (1884–1972), ved Heddal bygdetun<ref name=":3" /> – [[Anne Bamle]] var en bunadstilvirker fra Telemark som var kjent blant annet for å ha tilvirket øst-telemarksbunad til kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]]
* 2001: Minnesmerke over offiser og generalmajor [[Olaf Rye]] (1791–1849), Bø i Telemark.
* ?: Minnesmerke over komponisten [[Eivind Groven]] (1901–1077) og spelemannen [[Olav Groven]] (1895–1929), ved [[Eidsborg stavkirke]] og [[Vest-Telemark Museum]]
* ?: Minnesmerke over fløytisten [[Alf Andersen (1928–1962)|Alf Andersen]] (1928–1962), ved Notodden kirke
* ?: Minnesmerke over lyrikeren [[Olav Skogen (lyriker)|Olav Skogen]] (1903–1960), ved Notodden kirke.
* ?: Minnesmerke over «bygdehøvdingen» [[Ola Perstølen]] (1877–1969), Ål
* ?: Minnesmerke over spelemannen [[Kristian Øvrevollseie]] (1910–1973), Hovet i Hol kommune
* ?: Minnesmerke over forkynner og hjelpearbeider [[Alma Halse]] (1907–1969), Alta

=== Figurer (utvalg) ===
* «Jenta under Gaustafjell» (Segna om [[Tirilill Tove]])
* «Jenta under Drøymarnuten»
* «Fugge-Kari 1» – motivet er Kari Varen fra [[Åmotsdal]] (født i 1772),<ref>{{Kilde www|url=https://historier.no/historier/plassar-i-langlim-varen/|tittel=Varen|besøksdato=2025-11-19|forlag=historier.no|sitat=Det var evnerike og handige folk på Varen, og det heittest så tidt når tala kom inn på dei at dei var av «vareskallane.» Det var då mange som var bråfeige såleis døydde i same året (1774) tvo gutar Jon og Gunnar 28 og 26 år og kona av Halvor Bergit Åmundsdtr., mor åt Fugge-Kari f. 1772. Ho vart 35 år. Halvor døydde 1786 – 44 år. Lars døydde 1801 — 67 år. Han var far åt Olav Larsson storsnikkar og målar — 10/3-1849 — 82 år. {{!}} Ei stor ætt har runne frå Halvor og Bergit Varen med Kari og Ingebjørg.}}</ref> som var en kjent kveder<ref>{{Kilde www|url=https://folkemusikk.custompublish.com/garnaas-ingvill-marit-buen.4646166-146036.html|tittel=Garnås, Ingvill Marit Buen|besøksdato=2025-11-19|språk=no|verk=Folkemusikk.no|sitat=Gjennom arbeidet til mor si har ho fått låne øyre til svært mange av dei beste kvedarane i den eldre generasjonen. Ho har elles bruka mykje tid på arkivopptak, tekst- og notenedskrifter frå 1800-talet. I den samanheng kan det nemnast at Lindeman skreiv ned tonestoff etter tipp-tipp oldefar hennar, Torstein R. Gvåle i Tuddal, og at Landstad møtte den segnomsuste tipp-tipp-tipp oldemora, ”Fugge-Kari”, Kari Varen frå Åmotsdal.}}</ref>
* «Fugge-Kari 2»
* «Olea Crøger» – [[Olea Crøger]] (1801–1855) er kjent for sitt arbeid med å samle inn folkeviser, også i samarbeid med [[Magnus Brostrup Landstad]]
* "Anne Bamle", se over (laget både som plakett og figur)
* «Valdresjenta»
* Fykerudstatuetten, [[Lars Fykerud]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.ta.no/1-111-145135|tittel=Minnerik Fykerud|besøksdato=2025-12-04|dato=2002-08-24|fornavn=Anette|etternavn=Håkonsen|språk=no|verk=Telemarksavisa|sitat=Det var en rørt musiker som mottok statuetten som er laget av hans søster, Kari Buen. Juryen mente det var unødvendig å fortelle hva Knut Buen står for innenfor folkemusikken,}}</ref>
* «Heddalsjenta» (Heddal Sparebanks kulturpris)<ref>{{Kilde www|url=https://www.telen.no/2-2.3402-1.4641629|tittel=KULTUR-ÅRET 2000|besøksdato=2025-11-19|dato=2001-01-03|språk=no|verk=Telen}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.ta.no/1-111-3798095|tittel=«Tilbakeblikk» gjennom 50 år|besøksdato=2025-11-19|dato=2008-09-19|fornavn=JARLE|etternavn=PEDERSEN|språk=no|verk=Telemarksavisa}}</ref>
* Hjartdal kommunes kulturpris<ref name=":2" />
* «Agnes»
* «Signe Marie»
* «Dagny»

=== Veggrelieffer (utvalg) ===
* «Kivlemøyane»
* «Mor Greivjord» (Segna om kona som tok til seg ungar under Svartedauden)
* «Myllarguten»
* «Maria og Jesusbarnet»

== Familie ==
Kari Buen kom fra den kjente kunstnerslekten Buen fra [[Jondalen]] og Tuddal, og var datter av spelemannen [[Anders A. Buen]] og kvedaren [[Margit Buen]], og søster av folkemusikerne [[Hauk Buen]], [[Knut Buen]] og [[Agnes Buen Garnås]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ruud, Jørund A. | utgivelsesår = 1993 | tittel = Telemark: skjønnhet og kraft | isbn = 8299301904 | utgivelsessted = Skien | forlag = Telemark fylkeskommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011404048 | side = }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hauk Buen|url=http://snl.no/Hauk_Buen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-04-12|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Knut Buen|url=http://snl.no/Knut_Buen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-04-12|språk=nb}}</ref><ref name=":2" />

I studietiden giftet hun seg med fiolinisten [[Hans Brynjulfsson]].<ref name=":1" /> I voksen alder flyttet hun tilbake til Telemark, og bodde på Notodden,<ref name=":2" /> i Tuddal, på Notodden og i Hjartdal.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://digitaltmuseum.no/0210115362049/kari-buen-ved-kunstskolen Kari Buen som student ved Kunstskolen (1958)] via [[Digitaltmuseum]]

{{Familien Buen}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Buen, Kari}}
[[Kategori:Norske billedhuggere]]
[[Kategori:Personer fra Kongsberg kommune]]

Kari Buen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: /* Verksliste (utvalg) */ tankestreker