Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-23T19:41:46Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2026 kl. 19:41
(Ingen forskjell)

~2026-23452-04 på 16. apr. 2026 kl. 13:18

2026-04-16T13:18:27Z

Ny side

'''Kansler''' ([[latin]] ''cancellarius'', tysk ''Kanzler'', engelsk ''Chancellor'') er en offisiell tittel brukt av de fleste stater hvis sivilisasjon direkte eller indirekte har oppstått under innflytelse fra [[Romerriket]]. På forskjellige tider og i forskjellige land har den stått for meget forskjellige oppgaver.

De opprinnelige kanslere, eller ''cancellarii'', var underordnede [[tjenestemann|tjenestemenn]] i senromersk [[rettsvesen|rettspleie]].<ref>Mardal, Magnus A.; Arntzen, Jon Gunnar: «kansler» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. april 2022 fra [https://snl.no/kansler]</ref>

I [[Norge]] bestemte [[Hird]]skråen at kansleren var den som oppbevarte kongens [[segl]], satte opp brev etter kongens diktat, og leste igjennom dem før besegling. Kansleren førte også fortegnelse over kongens eiendommer og oppdaterte [[landskyld]]en. Han var blant kongens [[rådgiver]]e og fulgte kongen på reiser.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 212), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323</ref>

Kanslertittelen er ikke sikkert belagt før [[Magnus Lagabøte]]s regjeringstid. Hirdpresten Ivar Bodde var [[kong Sverre]]s rådgiver, og under kong [[Inge Bårdsson]] fungerte han som en forløper for det som senere ble kalt kongens kansler.<ref>Bjørgo, Narve: «Ivar Bodde» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 25. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Ivar_Bodde]</ref> Den engelskfødte Askatin, biskop i [[Bergen]] 1270-1277 og [[Håkon Håkonsson]]s hirdprest og rådgiver, er nevnt som den første med kanslertittel i Norge. Som sendemann dro han blant annet til Danmark i 1261 for å arrangere [[ekteskap]]et mellom [[Magnus Lagabøte]] og kongedatteren [[Ingeborg Eriksdatter]].<ref>Bjørgo, Narve: «Askatin» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. april 2026 fra [https://snl.no/Askatin]</ref>

Kansleren var oftest geistlig utdannet, men ikke alltid presteviet. Noen fikk senere tittel av [[baron]]. De var aldri bisper ved siden av kanslerstillingen, noe som ellers var vanlig ute i [[Europa]]. Hirdskråen forutsetter at kansleren har [[kopist|skrivere]], og en kongelig skrivestue må ha eksistert iallfall i [[kong Sverre]]s tid da brevmengden tok seg opp. Rundt 1265 ble ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' i stor grad satt sammen av stoff funnet i [[arkiv]]ene i den kongelige skrivestuen i [[Bergen]]. Etter 1280 økte antall bevarte [[kongebrev]] sterkt, og fra Magnussønnenes tid (dvs. [[Øystein Magnusson]], [[Sigurd Magnusson]] og [[Olav Magnusson]]) kjennes rundt tretti navngitte skrivere av kongebrev, omtalt som «[[klerk]]» eller «[[notarius]]». De ble lønnet av [[sportel|sportler]] av brevene, og kunne avansere til høyre embeter. Tre av Magnussønnenes skrivere ble senere [[lagmann|lagmenn]], den ene [[fehirde]]. Skriverne fulgte med kongen på reise, men det fantes et mer stasjonært kontor, først i Bergen, fra [[Håkon V]]s tid ved [[Mariakirken i Oslo]].<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 213)</ref>

==Se også==
* [[Norges rikes kansler]]
* [[Tysklands kanslere]]
* [[Lordkansler]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Titler]]

Kansler - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-23452-04 på 16. apr. 2026 kl. 13:18