Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T04:57:29Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 04:57
(Ingen forskjell)

nb>BjørnN: −Kategori:Stavangers geografi; ±Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger→Kategori:Strøk i Stavanger via HotCat

2025-07-08T11:47:10Z

−Kategori:Stavangers geografi; ±Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger→Kategori:Strøk i Stavanger via HotCat

Ny side

{{Infoboks geografi
| land = Norge
| zoom = 14
}}
'''Kannik''' er et område på sørsiden av [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] i Stavanger, og nord for [[Våland]].
[[Fil:Stavanger station depature.jpg|thumb|Jernbanestasjonen i Stavanger ligger sentralt i Kannik {{Byline|Jarle Vines}}]]

== Geografisk begrensning ==
Ifølge [[Egil Henriksen]]<ref>Sveinung Bendiksen: De geistlige kannikene ga navnet til Kannik, Stavanger Aftenblad, 31. mars 2008.</ref> omfattet Kannik opprinnelig i nordvest området langs Breiavatnet mot [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]]. Så gikk den på skrå mot krysset [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] – Kannikgata, ned Kannikgata, Teaterveien til Kongsbrua, [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]], [[Bergelandsgata]] til hjørnet med Pedersbakken – Kongsgata (dagens Obstfelders plass).

[[Konventgrunnen]] finner en på kartet fra 1843 over [[Hetland prestegård]].<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarkens historie. Ætt og Heim, 1973, Stavanger, side 90.</ref> På kartet grenset Konventgrunnen til [[Pedersgjerdet]] i nord, mellom Bergeland i øst og trolig Breiavatnet og [[Skolebekken (Stavanger)|Skolebekken]] i vest – selv om de ikke er tegnet inn. Konventgrunnen er angitt som «Conventgrunde under Canike». Trolig hadde da Konventgrunnen og Kannik samme eier. Henriksen regnet Konventgrunnen som en del av Kannik.

== Historikk ==
Et område sør for Breiavatnet ble gitt til korbrødrene i [[Stavanger domkirke]] 25. november 1322<ref>Diplomatarium Norvegicum bind III nr 132 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2430&s=n&str=.</ref> av [[Bård Peterson]] og hans svigermor Magnhild Ketilsdatter. Det har vært antatt at dette var hele eller deler av det som i dag er Kannik. Det ble gitt som motytelse for at Bårds avdøde kone kunne gravlegges inne i [[Stavanger domkirke|Domkirken]], og for at de skulle holde messe en gang i året på hennes dødsdag for hennes sjel og ringe i kirkens klokker.

I 1770 fortalte Hans Smidt<ref>[[Andreas Emil Erichsen]]: Samlinger til Stavangers historie, bind I og II. Stavanger, 1906, side 58-59.</ref> og i 1777 prokurator Høyer<ref>Axel Kielland, privatarkiv i Stavanger Byarkiv, pakke 2 nummer 3, side 164</ref> – et sagn om at fra de eldste tider skulle Stavanger by ha vært så stor at Breiavatnet lå midt i byen. Smidt legger til at det på Hetland prestegård eller [[Lagård]] ikke var funnet spor etter gater eller hus. Det er lite som tyder på at dette er rett.<ref>Arne Kvitrud: Arnegård i Stavanger, [[Ætt og heim]], 2009.</ref> I Sankt Olavsgate er det funnet ei øks og et spinnehjul fra [[middelalderen]].<ref>Gjenstand S4668 på [[Arkeologisk museum i Stavanger]].</ref>

Kannik var om lag 1620 eid av [[biskop]]en, skolemesteren og kirketjeneren i Domkirken.<ref>Kåre Oddleif Hodne: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620. Kristiansand, 1986, side 23, 64 og 69.</ref> I 1606 fikk [[sokneprest]]en Kristen Daffinsen og kona Malene Thomasdatter leie Kannikgjerdet med åkrer, eng og kvernsted.<ref>[[Andreas Brandrud]]. Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630. Christiania: Det Norske Historiske Kildeskriftfond, 1901, side 472-473.</ref>

På 1700-tallet var Kannik gården til [[kapellan]]en ved Domkirken. I 1768 ble deler av eiendommen solgt til Børge Petersen. Fra 1855 til 1925 var den bolig for soknepresten i Stavanger, og deretter for [[domprost]]en i Stavanger. Den siste prosten som bodde her døde i 1931.<ref>Mandius Bernten: Stedsnavn i Stavanger og nærmeste omegn, 1939, side 131.</ref>

I 1855 ble huset til Kannik prestegård bygget. Huset tilhører i dag Stavanger Turistforening, men lå noe lenger nord da det ble bygget.<ref>Sveinung Bendiksen: De geistlige kannikene ga navnet til Kannik, Stavanger Aftenblad, 31. mars 2008.</ref>

I 1906 var Kannikbakken 3 som var hjemmet for oberst Gustav Frithjof Diesen (1848–1923), sentrum for store opptøyer i Stavanger – ofte omtalt som [[Diesenopptøyene]].<ref>Bernhard Lund: Diesenopptøyene i 1906, Stavanger Aftenblad, 29. juli 1967.</ref><ref>Ingvar Molaug: Diesenopptøyene i 1906, Oberst Diesen som bodde i Kannikbakken, hadde nedkalt byens vrede over seg i den grad at det førte til de verste opptøyene Stavanger noen gang har hatt. Nå rives oberstens hus, Stavanger Aftenblad, 1. juni 1974.</ref>

== Stedsnavn i Kannik ==
Bekken som kommer fra [[Mosvatnet]] og som renner ut i Breiavatnet, heter Kannikbekken. Deler av bekken er lagt i rør, men er åpen i [[Kannikparken]].

Ved Kongsgata lå Kannikåkeren.<ref>[[Anders Bærheim]]: Stavanger og næringslivet i dag. Stavanger: Dreyer forlag, 1936, side 96</ref>

Kannikgata fikk sitt navn i 1882.

[[Kannik ungdomsskole]] ligger i St. Svithuns gate, men utenfor det området som opprinnelig ble regnet som Kannik.

I Kannikbekken er det i dag en liten dam nedenfor [[Rogaland Teater|Teateret]], men den er ny. Aagaard har i sitt kart fra 1726 avmerket en dam, i eller i nærheten av Kannikbekken. Tønnes Stavnem skriver at det var en demning tvers over Kannikgata, og at det var et kvernhus omtrent der teateret er nå.<ref>Tønnes Stavnem: Optegnelser vedkommende Stavangers fortid. Stavanger, 1906, side 40.</ref> Denne gikk under navnet Dammen.

[[Stavanger stasjon|Stavanger jernbanestasjon]] er endestasjon på [[Sørlandsbanen]] og [[Jærbanen]]. Området hvor stasjonsbygningen ligger, het opprinnelig Adamsmarken.<ref>Navnet Adam er trolig etter en forpakter på Kannik i begynnelsen av 1800-tallet.</ref>

== Noter ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Stavanger]]

Kannik (Stavanger) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>BjørnN: −Kategori:Stavangers geografi; ±Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger→Kategori:Strøk i Stavanger via HotCat