Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-20T18:10:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 18:10
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-08-17T15:26:08Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

'''Kanadaskogen''' ligger vest for [[Damsgårdsfjellet]] i [[Fyllingsdalen]] bydel i [[Bergen]]. Inngang til Kanadaskogen er gjennom Nordnesdalen, fra [[Olsokfjellet]] og [[Damsgårdsfjellet]] i øst, Spelhaugen i sør, [[Nipedalen]] i nord og Bjørndalsskogen og Tennebekk i vest.

== Stedsnavnet ==
En lørdagskveld i 1918 var 1. Laksevåg [[speider]]tropp på tur til Tennebekkskogen. Speiderne satt rundt leirbålet, og praten kom inn på de store skogene i [[Canada]]. Plutselig utbrøt troppsfører Wilhelm Wilhelmsen «''Jeg foreslår at vi døper denne skogen for Canada.''» Forslaget ble godt mottatt, i en slik grad at dette etter hvert ble skogens offisielle navn.<ref>{{Kilde www|url=https://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Kanadaskogen|tittel=Kanadaskogen – Speiderhistorisk leksikon|besøksdato=2019-03-31|verk=leksikon.speidermuseet.no}}</ref>

== Historie ==
Kanadaskogen utgjør en viktig del av Bergens kulturhistorie, med sine gamle steingjerder,<ref>[https://www.vegvesen.no/globalassets/vegprosjekter/utbygging/sotrabergen/vedlegg/kdpl_storavatnetliavatnet/kulturminnegrunnlag-sotrasambandet-2012-opt.pdf ''Kulturminnegrunnlag Storavatnet - Liavatnet'' (s. 11-12), byantikvaren i Bergen, 2012]</ref> hyttebebyggelse og terrasser som tidligere skilte [[innmark]] fra [[utmark]].<ref>[https://fyllingsdalenhistorielag.no/wp-content/uploads/2019/03/2007-Fyllingsd%C3%B8len-Sommer-2007.indd_.pdf Kjell Sælensminde: «Steingardar og murar i Fyllingsdalen» (s. 3-5)]</ref>

På slutten av 1800-tallet og frem til [[andre verdenskrig]] ble mange hytter bygget i Nordnesdalen, Kanadaskogens sørøstlige del. Hyttene var både privateide og eid av ulike lag, men noen oversikt finnes ikke i dag. Området var spesielt brukt av Laksevåg-beboere, men også av byfolk fra Bergen. Viggohytten og Laksevåghytten er to hytter som fremdeles brukes og holdes ved like.<ref>[https://web.archive.org/web/20190331212946/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00014/Kulturminnegrunnlag__14966a.pdf ''Kulturminnegrunnlag for Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Kanadaskogen'' (s. 7), Byantikvaren i Bergen, 2003 - arkivert hos ''Wayback Machine'']</ref>

=== Lappeleiren ===
19. juli 1897 avla [[Wilhelm II|keiser Wilhelm 2.]] besøk i Kanadaskogen, der det samme sommer var opprettet en «lappeleir» bestående av en [[same]]familie fra [[Meråker]]. Familien hadde opptrådt på [[verdensutstillingen i Chicago (1893)]], og slo seg til i en [[gamme]] og en [[tipi]] sammen med noen [[reinsdyr]] som fikk [[reinmose]] fra [[Røros]]. Rundt 8.000 besøkte leiren det første året og la igjen ti øre i inngangspenger. Samene serverte [[kaffe]] og [[smørbrød]], fruktkaker og brus i en [[paviljong]] med utsikt over veien mot Gravdal og [[byfjorden (Bergen)|byfjorden]],<ref>[https://www.vegvesen.no/globalassets/vegprosjekter/utbygging/sotrabergen/vedlegg/kdpl_storavatnetliavatnet/kulturminnegrunnlag-sotrasambandet-2012-opt.pdf ''Kulturminnegrunnlag Storavatnet - Liavatnet'' (s. 14), byantikvaren i Bergen, 2012]</ref> men da Laksevåg [[herredsstyre]] ikke innvilget en [[skjenkebevilling]], endte Lappeleiren Ltd med [[konkurs]] alt i 1898, etter bare ett års drift.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14039156 «Lappeleiren i Bergen», ''Bergen byleksikon'']</ref>

Tomten der lappeleiren ble reist, var kjøpt fra Tennebekk gård som i dokumentene kalles både Tindebækken og Tennebækklien med gårdsnummer 47, bruk nummer 8. [[Parsell]]en ble 8. September 1896 solgt fra Ludvig Andersen til [[aksjeselskap]]et Lappeleiren Ltd. Ifølge kontrakt oppbevart ved [[statsarkivet i Bergen]] forpliktet den 17 år gamle Maren Marie Kant seg til å reise fra [[Trondheim]] til lappeleiren ved Bjørndalen, hvor hun skulle oppholde seg «''… indtil Turistsaisonens Slut i September d.A. eller muligens 1 a 2 Maaneder længere, om saa paafordres. Tilstedværelsen i Lappeleiren blive hver Dag fra Kl. 10 FM. til senest Kl.12 Aften.''»<ref>Christopher John Harris: «Lappeleiren ved Bergen - et hundreårsminne». ''Bergensposten'' (s. 78), desember 1998, 1. årgang</ref>

=== Andre verdenskrig ===
I skogen finnes en rekke bygg som ble bygget og brukt under [[andre verdenskrig]], blant annet en [[fangeleir]] brukt av tyskerne til russiske [[krigsfange]]r. Her er også en tysk [[bunkers]] og et [[minnesmerke]] for falne russiske fanger.<ref>[https://web.archive.org/web/20190331212946/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00014/Kulturminnegrunnlag__14966a.pdf ''Kulturminnegrunnlag for Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Kanadaskogen'' (s. 6), Byantikvaren i Bergen, 2003] - arkivert hos ''[[Wayback Machine]]''</ref> Fangene ble satt til [[tvangsarbeid]] på Burmaveien<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420459 «Burmaveien», første del av Bjørgeveien; ''Bergen byleksikon]</ref> og [[Bruno (ubåtbunker)|ubåtbunkeren «Bruno»]]<ref>[https://peakbook.org/no/tour/340562/Tennebekk.html Knut S. Andersen: «Tennebekk», turartikkel]</ref> i Nordre Vågen på Laksevåg. tennebekk ble et [[rettersted]] 10. november 1943 da 27 russere fra fangeleiren på Nygårdsmyren, ble skutt. Det ble oppdaget at de var kommet i kontakt med en motstandsgruppe som samarbeidet med [[Milorg]] på Laksevåg.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14039156 «Lappeleiren i Bergen», ''Bergen byleksikon'']</ref>

Høsten 1945 pågikk oppgravingen av 92 [[Sovjetunionen|sovjetiske]] krigsfanger som var drept i området 1942-45. Også nordmannen Nils Kollen fra [[Os (Hordaland)|Os]] ble funnet her, skutt av [[Gestapo]] 23. november 1944.<ref>[https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-bros-01700.html Foto fra oppgravingen av de døde høsten 1945; Marcus, UiB.no]</ref> Ialt ble det gravd opp 95 sovjetfanger og tre norske motstandsmenn (Nils Kollen, Olav Rise<ref>{{Kilde www |url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/ff245281-0f98-4b89-9b20-7919823f9eee/ |tittel=Hermund Kleppa: «Minnestein over Olav Rise» |besøksdato=2023-05-15 |arkiv-dato=2023-10-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231001213110/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/ff245281-0f98-4b89-9b20-7919823f9eee/ |url-status=yes }}</ref> fra [[Leikanger]] og Reidar Olsen<ref>[https://frifagbevegelse.no/krigshelt-ble-glemt-av-historikerne-6.158.74338.705c4913ec Dag Bjørndal: «Krigshelt ble «glemt» av historikerne», ''FriFagbevegelse'']</ref> fra [[Saborg]] - en minneplate for Olsen fra [[Bergen Sporvei|sporveiskolleger]] ses på Konsertpaleets bakvegg i Bergen sentrum). Skuddskader (flere tilfeller av [[nakkeskudd]]) og stump vold var dominerende dødsårsak for 35 av de døde, mens to andre var blitt [[hengning|hengt]]. Åtte var henrettet kun fordi de hadde tatt litt [[gummi]] fra en gummislange i ubåtbunkeren «Bruno», for å ha under [[tresko]]ene så de slapp å skli på [[sement]]en. De ble dermed dømt for [[sabotasje]]. Tre fanger klarte å rømme 6. desember 1942 og tok seg til Os, men ble fanget igjen 8. februar 1943 og [[tortur]]ert før de ble skutt. Ni døde av sykdom. For de øvrige måtte man oppgi å finne dødsårsaken. SS-offiseren Erwin Lang ledet [[eksekusjonspelotong]]en i Bergen og ble av en britisk [[domstol]] dømt til livsvarig fengsel høsten 1945 for henrettelsen av mannskapet på [[MTB]] 345 ved [[Ulven leir]] 30. juli 1943.<ref>[https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/8f6a1b69-8d0c-40aa-a66c-284d47c6cd01/ MTB 345]{{Død lenke}}</ref> Dermed unngikk han utlevering til [[Jugoslavia]] og Sovjetunionen for [[drap]]ene på jugoslaviske og sovjetiske fanger i Tennebekk.<ref>[https://www.sydvesten.no/her-i-tennebekken-ble-98-mennesker-funnet-gravlagt/s/5-154-1157 Kim Bøyum: «Her i Tennebekk ble 98 mennesker funnet gravlagt», ''Sydvesten.no'']</ref>

Etter krigen ble fangeleiren brukt til internering av [[tyskerjenter]].<ref>[https://www.vegvesen.no/globalassets/vegprosjekter/utbygging/sotrabergen/vedlegg/kdpl_storavatnetliavatnet/kulturminnegrunnlag-sotrasambandet-2012-opt.pdf ''Kulturminnegrunnlag Storavatnet - Liavatnet'' (s. 13), byantikvaren i Bergen, 2012]</ref>

== Naturvern ==
Foreningen «Kanadaskogens venner» ble opprettet i 2006<ref>{{Kilde www|url=https://www.kanadaskogensvenner.no/|tittel=Kanadaskogens venner|besøksdato=2023-01-17|språk=no-NO|verk=Kanadaskogens venner|arkiv-dato=2023-01-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230116203435/https://www.kanadaskogensvenner.no/|url-status=yes}}</ref> til skogens beskyttelse og vedlikehold. Sammen med «Aksjonskomiteen: Varig vern av Kanadaskogen»<ref>{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/groups/171277864835025|tittel=Aksjonskomiteen: Varig vern av Kanadaskogen|besøksdato=2023-02-13|forlag=på [[Facebook]]}}</ref> lyktes de å få stanset planene om planlagt [[krematorium]] og [[gravplass]] på Tennebekk. Det ble anført at av alle [[vassdrag]] i [[Bergen kommune]], toppet Tennebekk den [[økologi]]ske statuslisten, og at Tennebekken tjener som viktig trekkrute for [[hjort]] mellom Kanadaskogen og Lyderhorn. Gravplassen ville avbryte dette hjortetråkket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/politikk/bystyret/bystyret-2019-2023/behandlede-saker/bymiljo/vil-stanse-nytt-krematorium-og-gravplass-ved-tennebekk|tittel=Bergen kommune - Vil stanse nytt krematorium og gravplass ved Tennebekk|besøksdato=2023-01-17|språk=no|verk=Bergen kommune|arkiv-dato=2023-01-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230116203537/https://www.bergen.kommune.no/politikk/bystyret/bystyret-2019-2023/behandlede-saker/bymiljo/vil-stanse-nytt-krematorium-og-gravplass-ved-tennebekk|url-status=yes}}</ref> Kommunen gjorde da helomvending i saken.<ref>[https://www.ba.no/krematorium/ Artikler om motstanden mot raseringen av Tennebekk-området], ''[[Bergensavisen]]''</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==

* {{Offisielle lenker}}{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergens geografi]]
[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:Fyllingsdalen]]

Kanadaskogen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5