Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T08:59:43Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 08:59
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 3 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3

2023-04-29T02:06:40Z

Redder 3 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3

Ny side

[[Fil:Cain Henri Vidal Tuileries.jpg|right|thumb|Kain, skulptur av Henri Vidal, [[Jardin des Tuileries]], [[Paris]]]]
'''Kainsmerke'''<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Kainsmerke&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=nynorsk «Kainsmerke»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Bokmålsordlista''</ref> eller «Kains forbannelse», er et uttrykk fra en fortelling i [[Første Mosebok]] i ''[[Den hebraiske Bibelen]]'', en religiøs tekstsamling som tilsvarer Det gamle testamente i kristendommens Bibelen, hvor jødenes guddom [[Jahve]] forbanner og fordriver [[Kain]], den førstefødte sønn av [[Adam og Eva]], etter mordet på broren [[Abel (Bibelen)|Abel]]. Et merke ble satt på Kain for å advare andre om [[Gud]]s hevn hvis noen kom til å drepe ham; om noe skadet Kain, ville skaden bli betalt sjufoldig tilbake:

{{Sitat| Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg må skjule meg for deg. [[Fredløs]] og [[flyktning]] blir jeg på jorden, og den som finner meg, kan drepe meg.» Men Herren sa til ham: «Nei! Hvis noen dreper Kain, skal det hevnes sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel.|Første mosebok 4:14-15 <ref name="nettbibelen1">Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoSofQYNnj+4/LLW5zp3sFElTsZYEGLm6isnTWxUl4KZK Første Mosebok 4:14-15]</ref>}}

Dette har blant annet blitt tolket som et fysisk merke, mens andre tolkninger har forstått «merke» som et tegn, og ikke som en fysisk markering på Kain. Den norske oversettelsen benytter «Et ''merke'' ble satt på ham».<ref name="nettbibelen1" />

== Opprinnelse og tolkning==
[[Fil:Glasgow_Botanic_Gardens._Kibble_Palace._Edwin_Roscoe_Mullins_-_'Cain'_(c._1899).jpg|thumb|«Kain», [[botanisk hage]] i [[Glasgow]].]]
Navnet Kain ([[hebraisk]]: קין, ''Qayin'',<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/קין קין], ''Wiktionary''</ref> i betydningen «[[Spyd]]»)<ref>Graves, Robert; Patai, Raphael (2014): ''Hebrew Myths: The Book of Genesis''. RosettaBooks, ISBN 978-0795337154, s. PT92</ref> er identisk med navnet til folket [[kenitter]] (også ''qayin'' på hebraisk), noe som har gitt spekulasjonen om Kains forbannelse kan ha oppstått som en fordømmelse av kenitter. Imidlertid er kenitter generelt beskrevet velvillig i ''Den hebraiske Bibelen'', og kan ha hatt en betydelige innflytelse på tidlig hebraisk religion. Den såkalte [[Jahve|kenittiske hypotese]] antar at [[hebreere]] tok til seg kulten om [[Jahve]] fra [[midjan]]ittene via kenittene.<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/9279-kenites «Kenites»], ''Jewish Encyclopedia''</ref>

Det er ingen samstemt enighet om hva Kains merke refererer til. Ordet som er oversatt som «merke», er אות, '' 'owth'' (eller '' 'oth''), noe som kan bety et tegn, et varsel, en advarsel, et minne<ref>BDB, Brown, Francis; Driver, Samuel Rolles; Briggs, Charles Augustus (1997): ''The Brown Driver Briggs Hebrew and English Lexicon: with an appendix containing the Biblical Aramaic; coded with the numbering system from «Strong's Exhaustive Concordance of the Bible» '', 7. utg., Peabody: Hendrickson. ISBN 9781565632066, s. 16f.</ref> eller en [[bokstav]], og en [[midrasj]]-tekst hevder at Gud skrev en bokstav på Kains arm som vern (''Pirke rabbi Eliesar'' 21). En annen midrasj-tekst (''Genesis Rabbah'' 22.12) hevder tvert om at han ble rammet av [[spedalskhet]], men nevner også muligheten av at det vokste ut et [[horn (anatomi)|horn]] i pannen hans, alternativt at «merket» var en ledsagende [[hund]]. En tredje midrasj (''Tanhuma Genesis'' 10) hevder at ordet «[[sabbat]]» stod skrevet på Kains ansikt, etter at en [[personifikasjon]] av sabbatdagen hadde tryglet Gud om å tilgi Kains synd. I en [[targum]]-tekst (en [[arameisk]] utgave av skriftene) hevdes det at kainsmerket er det helligste tegn av alle, Herrens navn YHWH.<ref>[https://www.bibleodyssey.org/en/people/related-articles/mark-of-cain Eva Mroczek: ''Mark of Cain''] {{Wayback|url=https://www.bibleodyssey.org/en/people/related-articles/mark-of-cain |date=20210920212219 }}, [[Indiana University]]</ref>

I ''[[Tora]]'' (de fem Mosebøkene) er det samme ordet benyttet for å beskrive stjernene som tegn eller varsler,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoYUm8d5Srf4PP0gfy8H3Ye0Oy58xXbqDXOqLCTwjPNZy ''Første Mosebok'' 1:14]</ref> [[regnbue]]n som tegn på Guds løfte om aldri å ødelegge sin skapelse med en ny [[syndfloden|syndflod]],<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoZL8eep+gHWuQJp42EeZyypR+bQ5D/Mx/BFnzv/2Lsez ''Første Mosebok'' 9:12]</ref> [[mannlig omskjæring]] som et tegn på Guds pakt med [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]],<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoUNkBifhJ71R5GFip4A0YwWp3j7Co/1zLEJrK2OEsEol ''Første Mosebok ''17:11]</ref> og miraklene [[Moses]] utførte foran [[farao]].<ref>Nettbibelen: ''Andre Mosebok'' [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBswOU5Rb84q1xEfeQmwGUA/pioSXrlqtNelveO0DQfTHF 4:8,9,17,28]; [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBs0olkTQX81/If9i50VB3iA3agq3VQ65BOvj7nFz0nGAV 7:3]; [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBs5QHNfNn7TBfDBbj2wW21Zh1/urfQFeD2LL5kzHEXzH9 8:23]; [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBs3vj92Wi1IJHMc+2L0d6Mv+o0wu7HhltKYhHqHoZHtwp 10:1,2]</ref>

Ettersom Kain ble merket som en beskyttelse for å hindre at han ble drept, må merket nødvendigvis ha vært synlig, selv om [[Isidor av Sevilla]] mente det viste til den jødiske omskjæringen av guttebarn.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bibleodyssey.org/en/people/related-articles/mark-of-cain |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-09-20 |arkiv-dato=2021-09-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210920212219/https://www.bibleodyssey.org/en/people/related-articles/mark-of-cain |url-status=yes }}</ref> Merket kan ha vært plassert på enten ansiktet eller armen.<ref name="byron120">Byron, John (2011): ''Cain and Abel in text and tradition'', s. 120</ref> ''[[Septuaginta]]'', den tidlige greske [[oversettelse]]n av ''Den hebraiske Bibelen'', har oversatt merke som et «tegn», og således er det mulig å forstå merket som et synlig tegn som en advarsel til andre.<ref name="byron120" />

På 1700-tallet og til langt inn på 1900-tallet ble «kainsmerket» tolket som [[Svart (hudfarge)|mørk hudfarge]] av flere kirkesamfunn i USA, og som en bibelsk begrunnelse for å fortsette [[slaveri i USA|slaveriet]] og nekte [[afroamerikanere]] kirkelige verv og prestestillinger. Selv om hudfarge ikke er omtalt noe sted i Bibelen, var det en utbredt tanke til innpå 1900-tallet at Kain var forbannet med mørk hud, og mørkhudete folkeslag forbannet som en følge av dette. Dette falt sammen med troen på at [[Noa]]s sønn [[Kam (bibelsk person)|Kam]] var [[forbannelse|forbannet]] med mørk hud, og hans etterkommere fordømt til slaveri, basert på beretningen i [[1. Mosebok]] 9:20-25. I samme gate var tolkningen at kainsmerket utpekte Kain som [[prototype]]n på en jøde. Dette ble brukt i [[antisemittisme|antisemittisk]] [[propaganda]],<ref>[https://www.amazon.com/Drawing-Mark-Cain-Social-Historical-Anti-Jewish/dp/908964041X Dik van Arkel: ''The Drawing of the Mark of Cain: A Social-Historical Analysis of the Growth of Anti-Jewish Stereotypes]</ref> enda [[jøder]] ikke er Kains etterkommere. Ifølge Bibelen var det Noas familie som overlevet [[syndfloden]], og de var etterkommere etter [[Adam og Eva]]s tredje sønn [[Set (bibelsk person)|Set]].<ref>[https://www.bibleodyssey.org/en/people/related-articles/mark-of-cain Eva Mroczek: ''Mark of Cain''] {{Wayback|url=https://www.bibleodyssey.org/en/people/related-articles/mark-of-cain |date=20210920212219 }}, Indiana University</ref>

En del [[sørstatsbaptistene|sørstatsbaptister]] ytret ønske om å avskaffe slaveriet ved en gradvis hjemsendelse av slavene til [[Afrika]] ved hjelp av ''American Colonization Society''.<ref>[https://www.britannica.com/topic/American-Colonization-Society ''American Colonization Society]</ref> Men da en hustjener avslørte den frigitte slaven Denmark Veseys planer om et storstilt slaveopprør i 1822, sendte det sjokkbølger gjennom [[Sørstatene]]; rundt 130 fargede ble arrestert, 35 av dem hengt og 32 dømt til [[eksil|forvisning]].<ref>[https://www.britannica.com/biography/Denmark-Vesey Den frigitte slaven Denmark Vesey]</ref> Samme år utga [[pastor]] Richard Furman (1755-1825) en bok der han hevdet at slaveopprør hadde rot i [[abolisjonisme|abolisjonist]]enes bibeltolkninger. Hans ''Exposition'' er et tidlig eksempel på hvordan kainsmerket og forbannelsen av Noas sønn Kam ble fremmet som beviser for at mørkhudete rasers mindreverdighet var guddommelig bestemt. Et typisk eksempel på mentalitetsendringen er presten Iveson Brooke (1793-1865) som hadde tatt sterkt til orde mot slaveriet som student ved [[University of North Carolina|North Carolina-universitetet]] 1816-19. I 1850 utga han boken ''A Defence of Slavery''.<ref>[https://about.wfu.edu/history/the-slavery-race-and-memory-project/to-stand-with-and-for-humanity/defending-the-indefensible-wake-forest-baptists-and-the-bible/ Bill J. Leonard: ''Defending the indefensible'']</ref>

[[Joseph Smith]] som grunnla [[mormonene]]s kirkesamfunn, delte pastor Furmans tanker om mørkhudete rasers gudegitte underlegenhet. I [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige|mormonkirken]] fikk mørkhudete først adgang til å [[prestevielse|prestevies]] i 1978.<ref>[https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2612305/Årbogen_Karoline.pdf?sequence=1 Karoline Årbogen: ''Servants of saints'' (s. 2), NTNU 2019]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Byron, John (2011): [https://books.google.com/books?id=NnnVmbnE-TcC&pg=PA93&lpg=PA93&dq=curse+cain+genesis&source=bl&ots=QA_arTFE9T&sig=akDuzjVE-F_IK3TsCI7TOxx1yjs&hl=en&sa=X&ei=lCknUMiXNsHtiwLtnoD4Cg&ved=0CDIQ6AEwAA#v=onepage&q=curse%20cain%20genesis&f=false ''Cain and Abel in text and tradition: Jewish and Christian interpretations of the first sibling rivalry'']. Leiden: Brill Publishers. ISBN 9789004192522
* Goldenberg, David M. (2003): «The Curse of Cain» i: ''The curse of Ham : race and slavery in early Judaism, Christianity, and Islam'', 2. utg., Princeton [u.a.]: Princeton University Press. ISBN 069111465X.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.newadvent.org/cathen/03142b.htm «Cain»], ''Catholic Encyclopedia''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ord og uttrykk]]
[[Kategori:Første Mosebok]]

Kainsmerke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 3 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3