Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-02T08:13:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 08:13
(Ingen forskjell)

nb>Kjersti Lie: en aldri så liten cirkumfleks

2024-01-04T17:20:24Z

en aldri så liten cirkumfleks

Ny side

[[Fil:Théâtre de la Vieille-Grille.jpg|miniatyr|Théâtre de la Vieille Grille, som fungerte som kaféteater fra 1961]]
'''Kaféteater,''' fransk '''café-théâtre,''' har ikke én presis definisjon. Begrepet brukes både om et teater der det er mulig å innta mat eller drikke, og om en kafé eller et annet serveringssted der det oppføres forestillinger som ikke krever mye teknisk utstyr eller et stort ensemble. Det inntas ikke nødvendigvis mat eller drikke under selve forestillingen.<ref name=":0" /> Pierre Merle skriver i sin bok ''Le café-théâtre'' at kaféteater defineres helt forskjellig avhengig av hvem du spør: Teater på sidelinjen; ukonvensjonelt eller antikonvensjonelt teater; «venne-teater»; uttestingssted for nye skuespillere; et teater som ikke har vokst – eller rett og slett en annen måte å spille teater på.<ref>Merle (1985), s. 3</ref>

Det første kaféteatret som ble registrert med dette som del av navnet, var ''Le Royal'' i [[Paris]], som ble åpnet av Bernard da Costa i 1966. Fem år tidligere hadde M. Alezra åpnet ''La Vieille Grille'', også i Paris. Dette var en kafé som presenterte [[poesi]] og sang, men Alezra brukte ikke begrepet kaféteater om sitt etablissement. Da Costa understreker i sin bok ''Histoire du café-théâtre'' at Le Royal var først ute, og viser til offisielle kilder for å bevise dette.<ref>da Costa (1978), s. 7</ref>

Etter at Le Royal åpnet, fulgte andre etter, i Paris, ellers i [[Frankrike]] og i andre land. Ofte var det eksisterende kaféer som la forholdene til rette for enkle forestillinger eller monologer. Per 1999 var det rundt 30 kaféteatre i Paris, og 80 totalt i Frankrike.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Dictionary of the Theatre: Terms, Concepts and Analysis|etternavn=Pavis|fornavn=Patrice|utgiver=University of Toronto Press|år=1999|isbn=978-0802081636|utgivelsessted=|side=|sider=42–43|språk=engelsk|kapittel=|sitat=}}</ref>
[[Fil:EMILIO BEAUCHY, Café cantante, hacia 1885, copia a la albúmina.jpg|miniatyr|Café cantante, Sevilla, Spania (ca. 1888)]]
Opptredener i kaféer og andre bevertningssteder har eksistert i flere hundre år, på middelalderens vertshus, i filosofenes kaféer på 1700-tallet og i kroene på 1800-tallet. Paul Fournel, som har forsket på [[Guignol|Guignol-teater]], mener at både konseptet og begrepet café-théâtre oppsto i Lyon da det første permanente Guignol-teatret åpnet der i ''Café du Caveau'' i 1836.<ref>{{Kilde bok|tittel=L'histoire veritable de Guignol|etternavn=Fournel|fornavn=Paul|utgiver=Fédérop|år=1975|isbn=|utgivelsessted=Lyon|side=|sider=31–32|kapittel=|sitat=}}</ref>

Det nye med 1900-tallets kaféteatre, var at de ble steder der ukjente dramatikere fikk oppført sine stykker; steder for skuespillere som ville utfordre institusjonsteatrene, og en scene for moderne teater.<ref name=":0" />

Kaféteater er ikke en ny dramatisk sjanger og det brukes ikke ny og original sceneteknikk eller spesielle lokaler. Scenene i kaféene er som oftest små, og begrenser antall skuespillere. Kafélokalene, med plass til kanskje 50–100 tilskuere gir en svært nær kontakt mellom publikum og skuespillerne. Den mest slående dramatiske nyvinningen er komiske eller absurde monologer.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==

* {{Bok|tittel=Histoire du café-théâtre|etternavn=Costa|fornavn=Bernard da|utgiver=Buchet/Chastel|år=1978|isbn=|utgivelsessted=Paris|side=|sider=|kapittel=|sitat=|språk=fransk}}
* {{Bok|tittel=Le café-théâtre|etternavn=Merle|fornavn=Pierre|utgiver=Presses Universitaires de France|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Paris|side=|sider=|kapittel=|sitat=|språk=fransk}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teater]]
[[Kategori:Bevertningssteder]]

Kaféteater - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kjersti Lie: en aldri så liten cirkumfleks