Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-12T11:38:07Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 11:38
(Ingen forskjell)

nb>Larsaarset: Olav Dyvik, lenke

2024-12-30T15:57:12Z

Olav Dyvik, lenke

Ny side

{{Infoboks biografi
| utmerkelse = [[Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig]]
| beskjeftigelse = Administrerende direktør
}}
'''Kaare Dyvik''' (1922–2021) var en norsk bankpionér og motstandsmann. Fra 1973 til 1980 ledet han som banksjef og administrerende direktør den første etableringen av en heleiet norsk og nordisk datterbank i utlandet: Christiania Bank og Kreditkasse Luxembourg S.A<ref>{{Kilde www|url=https://www.gat.no/nyheter/i/5GAdgE/motstandsmannen-kaare-dyvik-har-gaatt-bort|tittel=(+) Motstandsmannen Kaare Dyvik har gått bort|besøksdato=2023-07-19|dato=2021-01-28|fornavn=Janicke|etternavn=Yttervik|språk=no|verk=gat.no}}</ref> (endret senere navn til Christiania Bank Luxembourg S.A). Banketableringen innledet en ny fase i internasjonaliseringen av norsk bankvesen<ref name=":1" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://e-avis.aftenposten.no/titles/aftenposten/1445/publications/48869/pages/10|tittel=Viktig banketablering ute|dato=19. mars 1973|forlag=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Grimstad-mann som banksjef i Luxembourg: Norsk shipping høyt i kurs i EFs finanssentrum|publikasjon=Fædrelandsvennen|dato=1974-02-05|forfattere=Halvorsen, Helge S.|sider=s. 4|sitat=}}</ref>. Kreditkassens satsing ble etterfulgt av andre norske og andre nordiske banker som etablerte egne datterbanker i Luxembourg,<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Chronologie de l’évolution de la place financière du Luxembourg et de sa surveillance|publikasjon=Surveillance, indépendance et intégrité : 75e anniversaire du contrôle prudentiel et de la surveillance de la place financière au Luxembourg|dato=2020|forfattere=Limpach, Marc & Humbert, Nora|via=Commission de surveillance du secteur financier Luxembourg, Université du Luxembourg|sider=17–100}}</ref> og senere også av ytterligere norske banketableringer i andre internasjonale finanssentre som London, New York og Singapore.

== Familien ==
Kaare Dyvik var yngst av åtte søsken i en avisfamilie som ble sterkt engasjert i motstandsbevegelsen. Familien eide og drev lokalavisen ''[[Grømstad-Posten]]'' i Grimstad. Foreldrene var lærer og redaktør Knut Dyvik (1872–1963) og Martha Adina Dyvik, født Tønnesen (1885–1974), den første kvinnelige redaktøren på Sørlandet.<ref>{{Kilde bok|tittel=De satte det på trykk|etternavn=Jensen|fornavn=Egil Remi|utgiver=IJ-forlaget|år=2003|isbn=9788271472382|side=336}}</ref>

== Krigen ==
Familiens hjem i Storgaten 10 (nå Dyviks plass) rommet også avisredaksjonen og -trykkeriet og utviklet seg tidlig under andre verdenskrig til å bli et senter for motstandsbevegelsen i Grimstad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gat.no/kultur/i/a7rwga/tidslinje-krigen-i-grimstad|tittel=(+) Tidslinje krigen i Grimstad|besøksdato=2023-07-20|dato=2015-04-13|språk=no|verk=gat.no}}</ref>

Da Norge ble angrepet 9. april 1940 hadde ''[[Grømstad-Posten]]'' allerede siden tidlig i 1930-årene advart mot utviklingen i Tyskland. I november 1940 besluttet familien å innstille avisutgivelsen etter å ha nektet å etterkomme de nazistiske makthavernes redaksjonelle krav, men fortsatte trykkerivirksomheten.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Grømstadposten|tittel=Grømstadposten|besøksdato=2023-07-22|forfattere=Silje Een de Amoriza|dato=26. januar 2023|forlag=Store norske leksikon}}</ref><ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Krigens vonde minner|publikasjon=Grimstad Adressetidende|url=https://www.nb.no/items/2097584f0cc642c24cd49ab62ae8fe9c?page=1|dato=1992-11-27|forfattere=Eide, Bjørn-Atle|sider=s. 2-3}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Aust-Agder under okkupasjonen – glimt fra krigsårene 1940–1945|etternavn=Davidsen, Frøstrup|fornavn=Bjørn, Johan Christian|utgiver=Friluftsforlaget|år=2018|isbn=9788291495644|side=221}}</ref> Tre måneder senere ble Kaare Dyviks far, lærer og redaktør Knut Dyvik, arrestert av Gestapo og holdt fange i 7 uker. Etter løslatelsen ble han utpekt som tyskernes gissel med daglig meldeplikt til Gestapos Ortskommandanten.<ref name=":4" />

Kaare Dyviks eldre bror, redaktør Olav Dyvik, hans foreldre og øvrige brødre var sentrale i motstandsarbeidet i byen. Kaare Dyvik, som høsten 1942 var sengeliggende med lungehinnebetennelse i øverste etasje i Storgaten 10, lyttet daglig til BBC-sendingen fra London på familiens illegale radioapparat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/gP9xmk/et-tidsvitne-svarer-michelet-kaare-dyvik|tittel=Et tidsvitne svarer Michelet| besøksdato=2023-07-22| forfattere=Dyvik, Kaare| dato=2018-11-23| forlag=Aftenposten}}</ref> Nyhetene videreformidlet han til [[Olav Dyvik]], som opererte i den indre kretsen til Milorg-sjefen på Sørlandet. Mot slutten av 1942 kom den unge slektningen Astrid Dalseid fra Vestlandet til Grimstad for å fungere som assistent i trykkeriet.

Familien Dyvik spilte en sentral rolle i den dramatiske redningen av Milorg sjefen i Arendal avsnittet Tore Tau som medførte at han unnslapp Gestapo og overlevde krigen.<ref name=":4" />

Under Gestapos opprulling av Milorg på Sørlandet ble Kaare Dyvik og fire av fem brødre samt kusinen Astrid Dalseid arrestert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/search?query=dyvik|tittel=Søk etter alt innhold på nettsiden – Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945 – Fanger.no|besøksdato=2023-07-20|verk=www.fanger.no}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/39461|tittel=Astrid Dalseid – Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945 – Fanger.no|besøksdato=2023-07-20|verk=www.fanger.no}}</ref> Den eldste broren og de to søstrene hadde flyttet fra Grimstad noen år tidligere og gikk derfor klar.<ref name=":4" />

Etter avhør på Arkivet i Kristiansand, ble Kaare Dyvik sendt til Grini og videre til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]] utenfor [[Berlin]]. Han ble befridd fra Sachsenhausen gjennom redningsaksjonen «de hvite busser», organisert av grev Folke Bernadotte og svenske Røde Kors.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/22338|tittel=Kåre Dyvik – Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945 – Fanger.no|besøksdato=2023-07-20|verk=www.fanger.no}}</ref>

Redaktør Olav Dyvik var bl.a. XU-leder i Grimstad, fikk dødsdom og ble skutt på [[Trandumskogen|Trandum]] 9. mai 1944 sammen med sjefen for Milorg på Sørlandet, Major Arne Laudal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/8033|tittel=Olav Dyvik – Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945 – Fanger.no|besøksdato=2023-07-20|verk=www.fanger.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Slik Dør Menn|etternavn=Hauge|fornavn=Dagfinn|utgiver=Lutherstiftelsen Forlag|år=1945|utgivelsessted=Oslo|sider=120-130}}</ref> Stud. philol. Oddvar Dyvik ble sendt til «Nacht und Nebel»-leiren [[Natzweiler-Struthof|Natzweiler]], der han døde 25. juni 1944.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/25344|tittel=Oddvar Dyvik – Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945 – Fanger.no|besøksdato=2023-07-20|verk=www.fanger.no}}</ref> Som «Nacht und Nebel»-fange i konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] ble kusinen Astrid Dalseid smittet av tuberkulose. Hun overlevde krigen så vidt og døde på Vardåsen sanatorium i mars 1947<ref name=":0" />. I likhet med Kaare Dyvik ble hans brødre Alv Dyvik og Einar Dyvik befridd fra Sachsenhausen gjennom redningsaksjonen «de hvite busser».<ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/22337|tittel=Einar Dyvik – Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945 – Fanger.no|besøksdato=2023-07-20|verk=www.fanger.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/22336|tittel=Alv Dyvik – Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945 – Fanger.no|besøksdato=2023-07-20|verk=www.fanger.no}}</ref>

I 2015 ble Kaare Dyvik tildelt [[Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig]] for sin innsats i frihetskampen.<ref>Mottakere av Regjeringens minnemedalje:https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Liste_over_mottakarar_av_Regjeringa_sin_minnemedalje_for_innsats_under_andre_verdskrig</ref><ref>{{Kilde www|url=https://grimstadadressetidende.e-pages.pub/titles/grimstadadressetidende/6341/publications/106/pages/12|tittel=Hedret de som ofret alt|besøksdato=2023-07-20|forfattere=Kvasjord, Anna Torp|dato=2015-12-05|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>

== Karriere ==
Etter hjemkomsten til Norge startet Kaare Dyvik sine studier på [[Oslo Handelsgymnasium]] og avla i 1957 eksamen som bankøkonom ved Den Høyere Bankskole i [[Bergen]]. Etter to år i [[Den norske Creditbank]] var Kaare Dyvik ansatt i [[Christiania Bank og Kreditkasse]] fra 1949–1981. I 1973 besluttet styret i Christiania Bank og Kreditkasse å opprette en heleiet datterbank i [[Luxembourg]], den gang den første norske og nordiske heleide banksatsingen i utlandet.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://e-avis.aftenposten.no/titles/aftenposten/1445/publications/48869|tittel=Begivenhet i norsk bankliv|dato=19. mars 1973|forlag=Aftenposten}}</ref><ref name=":2" />

== Etablering av Christiania Bank Luxembourg S.A ==
19. mars 1973 skrev Aftenposten på førstesiden under tittelen «Begivenhet i norsk bankliv»:<ref name=":1" />

{{Sitat|Christiania Bank og Kreditkasse etablerer nu som første nordiske forretningsbank egen heleiet datterbank i utlandet, får Aftenposten opplyst. (...) For moderbanken betyr denne egen-etablering ute at den nu kan arbeide under de samme rammebetingelser som de utenlandske banker den konkurrerer med. Bl.a. vil man fritt kunne operere i det såkalte euro-marked, f. eks. ved lån til norsk shipping og industri, og i obligasjonsmarkedet. I kredittformidlingen for sine kunder, vil det utvilsomt bety meget for Kreditkassen å få denne egne bank i utlandet. Når man har valgt å legge den til Luxembourg, henger det sammen med at fyrstedømmet idag er et av de raskest ekspanderende finanssentre i Europa.}}

Videre på s. 10 skrev Aftenposten under tittelen «Viktig banketablering ute»:<ref name=":2" />:

{{Sitat|Den utenlandsetablering som nu kommer i stand, markerer en milepæl i norsk bankutvikling. Hittil har flere av storbankene gått i medarbeiderskap med andre nordiske eller lokale banker ute – Kreditkassen blir imidlertid den første bank i Norden som går ut og etablerer seg helt og holdent på egen hånd. Fra før er Christiania Bank og Kreditkasse med i Anglo Nordic Bank i Zürich og i Banque Transatlantique i Paris.}}

Etableringen av en heleiet datterbank i utlandet ble på etableringstidspunktet ansett som en krevende og risikabel satsing, siden dette ikke hadde vært gjort tidligere og ettersom både Kreditkassens og andre norske bankers internasjonale renommé var avhengig av at etableringen ville bli vellykket. Styret i Kreditkassen ga Kaare Dyvik i oppdrag å påta seg ansvaret og oppgaven med å etablere og lede datterbanken. Kaare Dyvik ledet banken i 8 år, som etter fem år hadde fått følge av 12 andre nordiske banker<ref name=":3" />:

* Christiania Bank og Kreditkasse Luxembourg S.A. 27/2/1973
* Andresens Bank Luxembourg S.A. 21/8/1973
* Den Norske Creditbank S.A. 5/11/1974
* Bergen Bank International S.A. 7/1/1976
* Union Bank of Finland S.A. 2/8/1976
* Den Danske Bank International S.A. 6/8/1976
* PK Banken International S.A. 6/8/1976
* Privatbanken International (Denmark) S.A. 30/9/1976
* Skandinaviska Enskilda Banken (Luxembourg) S.A. 14/6/1977
* Kansallis International Bank S.A. 18/8/1977
* Provinsbanken Luxembourg S.A. 8/6/1978
* Svenska Handelsbanken International S.A. 6/7/1978
* Copenhagen Handelsbank International S.A. 21/9/1978
I 1981 ble Kaare Dyvik krigspensjonert på grunn av det såkalte KZ syndromet, forårsaket av senvirkninger fra konsentrasjonsleiroppholdet i Sachsenhausen som ung mann.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kaare Dyvik har skrevet sine memoarer|publikasjon=Grimstad Adressetidende|dato=2013-11-29|forfattere=Yttervik, Jannicke|sider=s. 36-37}}</ref>

== Dyviks plass i Grimstad ==
Frem til 1967 stod det et 1700-tallshus i Storgaten 10, som familiens bolig, avisens redaksjon og trykkeri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gat.no/nyheter/i/Ead0Oa/her-er-husene-som-ble-revet|tittel=(+) Her er husene som ble revet|besøksdato=2023-07-20|dato=2017-05-12|språk=no|verk=gat.no}}</ref> I 1993 fikk plassen foran Storgaten 10 navnet «Dyviks plass».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Medlemsskrift nr. 38|publikasjon=Selskapet for Grimstad Bys Vel|url=https://grimstadbysvel.org/wp-content/uploads/2020/09/Medlemsskrift-38-1993.pdf|dato=1993-09-01|sider=9–17}}</ref> Det ble også avduket et minnesmerke på plassen. Kaare Dyvik kommenterte følgende om Dyviks plass i et brev til Grimstad forsvarsforening i 2017: «At Dyviks plass også skulle være viet alle dem som i grimstadområdet hadde vist oppofrende fedrelandssinn under okkupasjonsårene 1940–45». Begrunnelsen for det var at ''Grømstad-Posten''s trykkeri hadde vært et senter for den organiserte motstands-bevegelsen i dette området. Dette fremgår også av teksten på minnestøtten.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Astrid_Dalseid_(1920%E2%80%931947)#cite_ref-4|tittel=Astrid Dalseid (1920–1947) – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2023-07-20|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

I 2022 besluttet Grimstad kommune at det skal settes opp en byste av Kaare Dyvik på Dyviks plass etter initiativ av billedhugger [[Solveyg W. Schafferer]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.gat.no/nyheter/i/x811ol/sier-ja-til-byste-ekstra-viktig-akkurat-naa|tittel=(+) Sier ja til byste: – Ekstra viktig akkurat nå|besøksdato=2023-07-20|dato=2022-06-28|fornavn=Martin|etternavn=Haugen|språk=no|verk=gat.no}}</ref>

== Sjøkrigsmonumentet i Grimstad ==
I 2007 tok Kaare Dyvik initiativet til oppføringen av Sjøkrigsmonumentet i Grimstad utformet av Solveyg W. Schafferer for å hedre krigsseilerne for deres heltemodige innsats under første og andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.grimstad.kommune.no/politikk-og-organisasjon/velkommen-til-grimstad/historie-og-fakta-om-grimstad/sjokrigsmonumentet-i-grimstad/#:~:text=Sj%C3%B8krigsmonumentet%20er%20reist%20til%20minne%20om%20norske%20sj%C3%B8folk,til%20Grimstad%20kommune%20p%C3%A5%20frigj%C3%B8ringsdagen%208.%20mai%202010|tittel=Sjøkrigsmonumentet i Grimstad – Grimstad kommune|besøksdato=2023-07-20|fornavn=Solveig Krøger|etternavn=Jentoft|språk=nb|verk=www.grimstad.kommune.no|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gat.no/nyheter/i/MLx5LM/minneverdig-og-flott-avduking|tittel=(+) Minneverdig og flott avduking|besøksdato=2023-07-20|dato=2010-05-10|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=no|verk=gat.no}}</ref>

==Kilder==
* 1994: Frihetens flamme: Major Laudal og hans menn – Fædrelandsvennen. {{ISBN|8290581181}}
* Dagfinn Hauge: ''Slik dør menn,'' {{ISBN|9788290069044}}. Lutherstiftelsens Forlag, 1946

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/weKeE5/en-av-norges-siste-sentrale-motstandsfolk-er-doed|tittel=Som 20-åring satt han i konsentrasjonsleir i Tyskland|besøksdato=2023-07-25|dato=2021-02-08|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}
* {{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/RR0lrd/aatte-laerdommer-for-aarets-8-mai-fra-en-krigsfange-og-tidsvitne-kaare-dyvik-og-ellen-kathrine-dyvik|tittel=Åtte lærdommer for årets 8. mai fra en fange som overlevde krigen|besøksdato=2023-07-25|dato=2020-05-07|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}
* {{Kilde www|url=https://www.gat.no/nyheter/i/eEl7dy/var-del-av-stort-spill|tittel=(+) Var del av stort spill|besøksdato=2023-07-25|dato=2012-05-13|fornavn=Svein Per|etternavn=Hardeberg|språk=no|verk=gat.no}}
* Estensen, Anita, Hagen, Therese Strupstad og Haugsevje, Olav (2018). ''Forfattarens skriftstader.'' Oslo: Samlaget. Lenke: https://www.gbm.no/media/1383/forhandling-uten-forsoning.pdf
* {{Kilde www|url=https://www.agderposten.no/nyheter/i/Q7ory4/vil-ikke-forgylle-hamsun|tittel=(+) Vil ikke forgylle Hamsun|besøksdato=2023-07-25|dato=2007-09-16|språk=no|verk=agderposten.no}}

{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Dyvik, Kåre}}
[[Kategori:Norske bankfolk]]
[[Kategori:Norske økonomer]]
[[Kategori:Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig]]
{{gode nye}}

Kaare Dyvik - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Larsaarset: Olav Dyvik, lenke