Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-08T10:23:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 10:23
(Ingen forskjell)

nb>LA2-bot: https

2023-12-17T20:14:07Z

https

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Konrad Magnus Elda''' (1855–1955, opprinnelig '''Elden''') var en norsk pressemann, gårdbruker, lærer og lokalhistoriker. Han var sentral i det [[nynorsk]]e kulturmiljøet i [[Trøndelag]], og gav ut en lang rekke aviser og blad samt bøker med lokalhistorisk innhold fra [[Orkladalen|Orkladalføret]].

== Bakgrunn ==

K.M. Elda var født i [[Beitstad]] som sønn av Vilhelm Gurinius Elden (1819–1887) og Telise Kristine (født Mork, 1828–1919).<ref name="Konrad-Magnus-Elda"/> Faren ble i 1864 [[lensmann]] i [[Overhalla]] i [[Namdalen]], der Konrad Magnus kom til å vokse opp.<ref name="oppvekst" />

Som ungdom gikk Elda opprinnelig i lære som [[bokbinder]] i [[Namsos]]. Etter kort tid byttet han imidlertid beite, og han tok lærereksamen ved [[Klæbu seminar]] i 1873. Etter et år som lærer i Overhalla flyttet han til [[Svorkmo]] i [[Orkdal]], der Elda virket som lærer i nesten 50 år.<ref name="bakgrunn" />

På Svorkmo traff han gårdsjenta Ane Johnsdatter (1859–1925).<ref name="Ane-Johnsdatter" /> De giftet seg i 1878, og K.M. Elda ble deretter også gårdbruker ved siden av lærergjerningen.<ref name="oppvekst" />

Han brukte formen ''Elden'' som slektsnavn først i livet, men «fornorsket» det senere til ''Elda''.<ref name="fornorsket" />

<gallery>
K.M. Elda bokbinderlærling 1871.jpg|Bokbinderlærling i Namsos i 1871.
K.M. Elda seminar 1873.jpg|Seminarist ved Klæbu seminar i 1873.
K.M. Elda lærer 1876.jpg|Lærer på Svorkmo i 1876.
</gallery>

== Presse- og trykkevirksomhet ==

Da K.M. Elda begynte å utgi bygdebladet ''[[Orkdølen]]'' (utkom 1891–1914) trengte han maskiner til trykking. Elda startet dermed trykkeri – Svorkmo Prenteverk – på gården hjemme i den relativt lille bygda Svorkmo, på tross av at det ikke hadde vært økonomisk levedyktig med egne trykkerier selv på større steder i regionen.<ref name="oppvekst" /> I 1899 begynte han også med trykkingen av det [[Noregs Ungdomslag]]-tilknyttede bladet ''[[Trønderungdomen]]'', der Elda innførte det uvanlige prinsippet at bladet skulle ha en ny redaktør for hver utgave. Mange av de sentrale personene i nynorskbevegelsen i Trøndelag stilte opp for Eldas blad, men redaktørbyttene ble tungvindt i lengden, og siste nummer av ''Trønderungdomen'' kom til jul i 1903.<ref name="Trønderungdomen" />
[[File:Næmingen no1 1898.jpg|thumb|Førsteutgaven av ''[[Næmingen]]'' (1898). I dette Elda-utgitte bladet var alt stoff skrevet av barn, typisk i ti- til tolvårsalderen.<ref name="Næmingen" />]]
Et annet uvanlig blad Elda stod bak var ''[[Næmingen]]'' (utkom 1898–1906). Dette barnebladet kom i opplag på hele 4000, som var svært mye rundt århundreskiftet. Det som var spesielt med bladet var at alt stoff var skrevet av barn selv, typisk i ti- til tolvårsalderen, der barna selv hadde valgt tema for skriftstykkene sine.<ref name="Næmingen" /> Mange av barna som skrev ''Næmingen'' ble etterhvert sentrale mediafolk og forfattere, slik som blant annet [[Toralv Øksnevad]], [[Olav Sletto]], [[Georg Brochmann]] og [[Olav Gullvåg]]. Noen i samtiden (slik som [[Halvdan Koht]]) synes det var meningsløst med et blad skrevet av barn, men mange av de som først kom på trykk i bladet var i ettertid takknemlige overfor Elda for tiltaket.<ref name="fornorsket" /><ref name="gjømt" />

Elda gikk etterhvert til innkjøp av en [[turbin]] og [[Generator|dynamo]], og fikk dermed elektrifisert trykkeriet med kraft fra elva [[Svorka]]. Han kunne dermed skape en økonomisk konkurransedyktig avis- og boktrykkevirksomhet hjemme på Svorkmo.<ref name="oppvekst" /> Fra 1926 gav Elda ut den partipolitisk uavhengige nynorskavisa ''[[Orkmannen]]'', og denne utkom helt til slutten av [[Norge under andre verdenskrig|krigsårene]], med utgaven i januar 1945 som den siste.<ref name="Orkmannen" />

Som lokalhistoriker stod Elda blant annet bak ''Gardtales i Orkland'', en bygdebok for den [[Orkland (tidligere kommune)|daværende kommunen Orkland]]. Denne ble opprinnelig utgitt tidlig i 1930-årene som [[føljetong]] i ''Orkmannen''. ''Gardtales i Orkland'' ble nyutgitt i oppdatert utgave av Øvre Orkdal Historielag i 1974.<ref name="nyutgitt" /> Andre historier Elden hadde samlet inn fra dalføret ble utgitt som ''Frå Orkladalen: Sogor, segner og hermo'' i to bind i 1927.<ref name="sogor" />

Høy alder gjorde at K.M. Elda etterhvert måtte gi seg med trykkevirksomheten og med det praktiske arbeidet med ''Orkmannen'', men som 87-åring startet han heller bladet ''Kårstugu'', der han skrev memoarene sine og andre småstykker. Dette bladet varte noe over et år, men da Elda var langt inn i nittiårene startet han på ny en avis: ''Orka''. Denne avisa inneholdt blant annet lokalhistorisk stoff som Elda hadde samlet opp igjennom årene. ''Orka'' opphørte i 1951, og kom til å bli Eldas siste bladutgivelse. Da han gav seg hadde han tilsammen stått bak 26 ulike blad, omtrent ¾ av dem på [[nynorsk]].<ref name="oppvekst" />

== Målsak og annen politisk virksomhet ==

K.M. Elda ble målmann allerede i 13–14-årsalderen.<ref name="målmann" /> Som ung lærer gikk han til fots fra Orkdal i Trøndelag til [[Gausdal]] for en periode å bo hos [[Kristofer Janson]], for å lære av ham og andre målmenn. Elda hørte her for første gang også [[Bjørnstjerne Bjørnson]] tale, og han ble inspirert av Bjørnsons tanker om at det var for lite nasjonalt og germansk i skolene.<ref name="åtti-år" />

I arbeidet som lærer på Svorkmo fikk Elda elevene på [[Årlivoll skole]] til å skrive landsmål (nynorsk) allerede i 1876, ni år før Stortinget hadde åpnet for dette igjennom [[Sidestillingsvedtaket|jamstillingsvedtaket]].<ref name="allkunne" /> Orkdal skolestyre kom med beskyldninger om at Eldas virksomhet var ulovlig, men la saken død etter at det ble klart at barna ved Årlivoll også skrev minst like godt riksmål (bokmål) som ved de andre skolene i kretsen.<ref name="nynorsk" />

Elda var politisk aktiv, og ble valgt inn i Orkdal herredsstyre i 1890.<ref name="åtti-år" /> Han var også aktiv i ungdoms- og avholdsbevegelsen, blant annet som formann og styremedlem i Orkladal Ungdomslag.<ref name="nynorsk" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="oppvekst">[[Sturla Brørs (forfatter)|Brørs, Sturla]]: «'Eg var ikkje som anna folk' – Minneord om læraren, bonden, bladmannen og originalen K.M. Elda». ''Nationen'', 25. juli 1955.</ref>
<ref name="bakgrunn">«Dødsfall». ''Adresseavisen'', 13. juli 1955.</ref>
<ref name="Ane-Johnsdatter">[https://histreg.no/index.php/person/pf01052370003691 Ane Johnsdatter Elda] i [[Historisk befolkningsregister]]. Besøkt 31. desember 2022.</ref>
<ref name="Konrad-Magnus-Elda">[https://histreg.no/index.php/person/pf01074163000908 Konrad Magnus Elda] i [[Historisk befolkningsregister]]. Besøkt 31. desember 2022.</ref>
<ref name="Trønderungdomen">''[https://runeberg.org/ungdom25/0427.html Den frilynde ungdomsrørsla : Norigs ungdomslag i 25 år]'' (1921). Digital utgave hos [[Prosjekt Runeberg]]. Side 417</ref>
<ref name="Orkmannen">{{Kilde www
|url = https://snl.no/Orkmannen
|tittel = Orkmannen
|besøksdato = 2022-12-31
|utgiver = [[Store norske leksikon]]
}}</ref>
<ref name="nynorsk">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidarostroendelagen_null_null_19300430_29_98_1 Gamalkarane våre: K.M. Elda]. ''Trøndelagen'', 30. april 1930.</ref>
<ref name="Næmingen">«Trykkfeil som alt anna må vi ta i beste meining». ''Dag og tid'', 6. april 1972.</ref>
<ref name="gjømt">{{ Kilde bok | forfatter = [[Sturla Brørs (forfatter)|Brørs, Sturla]] | utgivelsesår = 1980 | tittel = Gjømt, men ikkje glømt | isbn = 8252302300 | forlag = Rune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060808204 | side = 115-124 }}
</ref>
<ref name="nyutgitt">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082348067 Digital versjon] av 1974-utgaven hos Nasjonalbiblioteket.</ref>
<ref name="sogor">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081908055 Bind 1], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017052207089 bind 2] av ''Frå Orkladalen: Sogor, segner og hermo'', digitale versjoner hos Nasjonalbiblioteket.</ref>
<ref name="målmann">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Trønderlaget i 25 år | utgivelsessted = no# | forlag = Laget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051208136 | side = 43 }}</ref>
<ref name="fornorsket">«'Næmingen' blad aat bonnom». ''Uke-Adressa'', 19. februar 1983.</ref>
<ref name="åtti-år">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19350730_34_175_1 «Den kjente bladmann Elda på Svorkmo 80 år imorgo»]. ''Nidaros'', 30. juli 1935.</ref>
<ref name="allkunne">{{Kilde www
|url = https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/nynorskfolk/e/konrad-magnus-elda/356/647/
|tittel = Konrad Magnus Elda
|besøksdato = 2022-12-31
|utgiver = [[Allkunne]]
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20220116220725/https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/nynorskfolk/e/konrad-magnus-elda/356/647/
|arkivdato = 16. januar 2022
}}</ref>
</references>

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Elda, Konrad Magnus}}
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske lokalhistorikere]]
[[Kategori:Norske boktrykkere]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]

K.M. Elda - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>LA2-bot: https