Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-08T13:41:56Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 13:41
(Ingen forskjell)

nb>Avilena: /* Krakkinganlegg for utvinning av etan */

2023-02-20T15:52:47Z

Krakkinganlegg for utvinning av etan

Ny side

{{infoboks geografi|zoom=12}}
[[Fil:Gasskraftverket kaarsto.jpg|thumb|Det nye propankjøleanlegget, samt butantankene {{Byline|Jarle Vines}}]]
'''Kårstø prosessanlegg''' i [[Tysvær kommune]] i [[Rogaland]] er Europas største i sitt slag.

==Kårstø prosessanlegg==
Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland har en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat (lettolje) fra viktige områder på norsk kontinentalsokkel. Opprinnelig var oppgaven å motta og behandle gass fra felt i den nordlige delen av Nordsjøen. Dette er fremdeles en sentral oppgave for anlegget. Den første gassen kom til anlegget [[25. juli]] [[1985]], og den første tørrgassen ble sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland [[15. oktober]] samme år. Rørledningssystemet [[Statpipe]] fører gassen fra feltene i Nordsjøen og inn til Kårstø.

===Hjelpeanlegget===
Her produseres det overopphetet damp som energibærer maks 800 t/h. All salgsgassen som komprimeres styres også av hjelpeanlegget. Brennstoffet som her brukes er i hovedsak metan. 50 t/h. Utenom dette brukes det ca. 100 MW på elektriske kompressorer og hjelpeutstyr. Dette blir brukt til å hjelpe de systemene som behandler gassen.

===Åsgard transport===
Kårstø-anlegget mottar gass fra [[Åsgard]] og andre felt i [[Norskehavet]] gjennom rørledningen Åsgard transport. Åsgard-anlegget, som startet [[1. oktober]] [[2000]], prosesserer gassen for salg.

1. oktober 2003 var utbyggingsprosjektet NET1 (Nytt Ekstraksjonstog) fullført. Etter denne utbyggingen ble Kårstø i stand til å ta i mot og prosessere rikgass fra Mikkel-feltet på [[Haltenbanken]] gjennom rørsystemet Åsgard Transport.

1. oktober 2005 var utbyggingsprosjektet KEP 2005 (Kårstø Expansion project) fullført. Utvidelsen er gjort for å motta rikgass fra Kristin, som er knyttet til det eksisterende rørsystemet Åsgard Transport. Utvidelsen innebærer en økning av kapasiteten med 20 prosent til 88 millioner kubikkmeter gass daglig.

Et anlegg for fjerning av karbondioksid fra salgsgassen er også bygget som en del av KEP2005. Kårstø er Norges neststørste utslippspunkt for klimagasser, med 846.616 tonn [[CO2-ekvivalent|CO2]] i 2021.<ref>{{cite web |last1=Andersen |first1=Ina |last2=Viseth |first2=Ellen Synnøve |title=Dropper elektrifisering av gassanlegg nå: Høyere kostnader og lavere utslippsreduksjoner enn ventet |url=https://www.tu.no/artikler/gassco-og-equinor-vil-ikke-elektrifisere-karsto-anlegget-likevel/524186/ |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |date=2. januar 2023}}</ref>

===Sleipnerområdet transport===
Kårstø mottar kondensat fra [[Sleipnerfeltet|Sleipnerområdet]]. Kondensatet blir stabilisert og fraksjonert i et eget anlegg, som ble satt i drift 1. oktober 1993. Rundt fire millioner tonn stabilisert kondensat blir årlig fraktet ut fra Kårstø med skip.

===Separasjon av våtgass og lagring av produkter===
Ved Kårstø prosesseringsanlegg skilles [[våtgass]] (NGL – Natural Gas Liquids) ut fra rikgassen, og splittes til produktene [[propan]], [[normalbutan]], [[isobutan]], [[nafta]] og [[etan]]. Propan lagres i to store fjellhaller (kaverner) med en samlet kapasitet på 90 000 tonn. Normalbutan, isobutan, nafta og etan blir lagret i tanker. Anlegget har en produksjonskapasitet på vel 10 millioner tonn NGL og kondensat per år.

Kårstøanleggene er verdens tredje største utskipingshavn for LPG (Liquefied Petroleum Gas – propan, iso- og normal-butan) og Europas største. LPG blir eksportert til kunder over hele verden. I 2002 gikk det fra Kårstø ut til sammen 575 skipslaster med LPG, etan, nafta og stabilisert kondensat.

===Krakkinganlegg for utvinning av etan===
[[Fil:EuropipeII.jpg|thumb|Europipe II som forsyner Europa med gass {{Byline|Jarle Vines}}]]
Etter utvidelsen av Kårstø-anlegget (KEP2005), øker også kapasiteten for [[etan]]-produksjon på Kårstø med over 50 prosent til rundt 950 000 tonn årlig. Etanproduksjonen er solgt på langsiktige avtaler til selskapene [[Borealis (industriselskap)|Borealis]], I/S Noretyl og [[Norsk Hydro]], og vil bli fraktet fra Kårstø med skip.

===Eksport===
[[Tørrgass]] eksporteres fra Kårstø gjennom rørledningen [[Europipe II]] til Dornum i Nord-Tyskland og gjennom transportsystemene [[Statpipe]] og [[Norpipe]] til [[Emden]]. Rørledningen er på 42 tommer og har en kapasitet på 72 MSm³. Det vil si 72 millioner [[kubikkmeter]] gass, med en referansetilstand der gassen har en temperatur på 15 ℃ og et trykk på 1,01325 [[Pascal (enhet)|bar]], pr. døgn.

===K-lab===
Et måle- og teknologilaboratorium, K-lab, ble åpnet på Kårstø i 1988.

===Gasskraftverk===
{{Utdypende artikkel|Kårstø gasskraftverk}}
Selskapet [[Naturkraft]] har bygd et [[gasskraftverk]] på [[Kårstø gasskraftverk| Kårstø]]. Gasskraftverket startet offisielt den 1. november 2007. Anlegget startet normal drift i februar [[2009]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070927225950/http://www.veidekke.no/norge/prosjekter/energi_og_industri/kraftverk/article15221.ece Om byggingen av Kårstø på Veidekkes nettsider]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Naturgassindustri i Norge]]
[[Kategori:Norske olje- og gassterminaler]]
[[Kategori:Byggverk i Tysvær]]
[[Kategori:Næringsliv i Rogaland]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Kårstø prosessanlegg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: /* Krakkinganlegg for utvinning av etan */