Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:13:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:13
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: La til en overskrift og avsnittet "Litteratur".

2026-02-07T15:50:22Z

La til en overskrift og avsnittet "Litteratur".

Ny side

{{infoboks biografi}}{{Forveksles|Kaare Norum}}
'''Kåre Arvid Norum''' (1907–1981) var en norsk lærer og motstandsmann under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]].

Norum organiserte [[Læreraksjonen i 1942|aksjonen mot nazifiseringen av skoleverket]] i 1942, og var senere i krigen aktiv i [[Hjemmefronten]]. I etterkrigstiden var han mangeårig formann og senere generalsekretær i [[Norges Lærerlag]].

== Bakgrunn ==

Kåre Norum var fra bondebakgrunn både på mors- og farssiden. Moren Martha (født Pettersen, 1868–1940) var fra [[Røyken]], mens faren Karl August (1869–1937) var fra [[Sørum]]. Sammen kjøpte den en gård på [[Nesodden]] i [[Akershus]], og Kåre Norum ble deres tredje barn i 1907.<ref name="Lærerlaget" /><ref name="NBL" />

Han utdannet seg ved [[Oslo lærerskole]], og gikk ut sommeren 1928. Samme høst begynte han som folkeskolelærer ved [[Lakkegata skole]]. Etter noen år med vikariater ved forskjellige skoler i Oslo og omegn fikk han fast stilling ved Lakkegata i 1932.<ref name="Lærerlaget" />

Høsten 1933 ble den da 26 år gamle Kåre Norum redaktør i ''Norsk Skuleblad'', medlemsbladet til [[Norges Lærerlag]]. Valget av en såpass ung redaktør var ikke ukontroversielt i organisasjonen, men Norum beholdt vervet helt til andre verdenskrig da han ble avsatt av [[Nasjonal Samling]] (NS)-regimet.<ref name="Lærerlaget" />

== Andre verdenskrig ==

Norum var sentral i [[Læreraksjonen i 1942|kampen mot nazifiseringen av skoleverket]], da [[Vidkun Quisling|Quisling]]-regimet i februar 1942 ville tvangsinnmelde alle norske lærere i det NS-kontrollerte [[Norges Lærersamband]]. Norum organiserte lærernes boikott av nyordningen, og tusenvis av lærere sendte protestbrev til Kirkedepartementet. Den 20. mars svarte Quisling-regimet med massearrestasjoner, og 700 lærere – inkludert Norum – ble sendt i fangenskap til Kirkenes. Her satt de frem til november samme høst.<ref name="Hagemann" />

Etter løslatelsen gikk han under jorden og flyktet senere til Sverige. Her fortsatte Norum motstandsarbeidet, og fra 1943 var han [[Koordinasjonskomiteen]]s organisasjonsleder. Han fungerte som en slags ambassadør og kurér mellom [[Hjemmefrontens Ledelse]] og [[Johan Nygaardsvolds regjering|London-regjeringen]], og reiste mye mellom Norge, Stockholm og London for å koordinere motstandskampen mot okkupasjonsregimet. Han krysset den norsk-svenske grensen 25 ganger som kurér, og var mange ganger i alvorlig livsfare. I 1944–1945 var Norum formann i Det norske flyktningeråd i Sverige og i Norsk Kirkeråd i Sverige.<ref name="Gjelsvik" /><ref name="Lie" />

== Formann i Norges Lærerlag ==

Ved frigjøringen i 1945 gikk Norum tilbake til lærerjobben ved Lakkegata, og han gjenopptok også redaktøransvaret for ''Norsk Skuleblad''. Året etter ble han valgt til ny formann i Norges Lærerlag. Krigen hadde ført til kaos i organisasjonen, og de første årene gikk med på å få Lærerlaget på fote igjen.<ref name="Lærerlaget" />

En viktig sak for Norum på slutten av 1940-tallet var samkjøring av læreres lønns- og arbeidsforhold. Folkeskolen i byene og i landkommunene var dekket av to like lover på denne tiden, og dette førte med seg ulike vilkår og lønninger. Stortinget hadde bestemt en minstelønn, og de ulike kommunene kunne så legge lokale tillegg på toppen av dette. Praksisen førte til store lønnsforskjeller, og spesielt hadde lærere i mindre landkommuner lav lønn. Norum fikk i 1948 alle Norges lærere over på statens lønnsregulativ uten kommunale tillegg, selv om dette ikke var helt ukontroversielt blant lærerne som tidligere hadde høyest lønn.<ref name="Lærerlaget" />

I 1950-årene fortsatte Norum arbeidet for lærernes situasjon, og perioden førte med seg en klar bedring av lønns- arbeids- og pensjonsforholdene. En viktig milepæl kom i 1962, da prinsippet om lønn etter kompetanse ble fastsatt.<ref name="Lærerlaget" />

Norum takket nei til gjenvalg i 1962, etter 16 år som formann i Norges Lærerlag. Han fikk da over i en rolle som generalsekretær i organisasjonen. Da Norges Lærerlag i 1966 gikk inn i den nyopprettede [[Norsk Lærerlag]] ble han med over som forhandlingleder, og han arbeidet som dette til han gikk av med pensjon i 1972.<ref name="Lærerlaget" />

== Annet arbeid ==

Kåre Norum var styremedlem i [[Folk og Forsvar]], i [[Den norske Atlanterhavskomité]] og i [[Europabevegelsen]]s norske råd. Han deltok også aktivt i kirkelig arbeid.<ref name="Hagemann" />

== Ordener og æresmedlemskap ==
Han utnevnt til ridder av 1. klasse [[St. Olavs Orden]] i 1972 for innsatsen for skolen og organisasjonssamfunnet i Norge. Han ble også utnevnt til æresmedlem av Norsk Lærerlag samme år, og han var også offiser av den franske [[Ordre des Palmes académiques (Frankrike)|Ordre des Palmes Académiques]].<ref name="Lærerlaget" /><ref name="NBL" /><ref name="Hagemann" />

== Litteratur ==

* ''Kåre Norum – et minneskrift'', Norsk Lærerlag (1982) – red.: Kari Lie<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008053000024|tittel=Kåre Norum - et minneskrift|forlag=Lærerlaget|utgivelsesår=1982|isbn=8299094518|utgivelsessted=Oslo|side=|sitat=14. november 1982 ville Kåre Norum ha fylt 75 år. [---] Dette lille minneskriftet er ment å være et lite tegn på Norsk Lærerlags takknemlighet overfor mannen, mennesket, lederen som vi skylder så mye.}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Hagemann">{{ Kilde bok | forfatter = [[Gro Hagemann|Hagemann, Gro]] | utgivelsesår = 1992 | tittel = Skolefolk | isbn = 8241701322 | forlag = Ad notam Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121100025 | side = 200 }}</ref>
<ref name="Gjelsvik">{{ Kilde bok | forfatter = [[Tore Gjelsvik|Gjelsvik, Tore]] | utgivelsesår = 1977 | tittel = Hjemmefronten | isbn = 8202038995 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072504057 | side = 135, 197 }}</ref>
<ref name="Lærerlaget">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Kåre Norum | isbn = 8299094518 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lærerlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008053000024 | side = 19-36}}</ref>
<ref name="NBL">{{Norsk biografisk leksikon|Kåre Norum}}. Besøkt 30. desember 2018.</ref>
<ref name="Lie">Nekrolog av Kari Lie i Norsk Lærerlag. ''Aftenposten'', 8. august 1981.</ref>
</references>

{{Utdanningsforbundets ledere}}
{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Norum, Kåre}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Norske fagforeningspersoner]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Palmes académiques (Frankrike)]]
[[Kategori:personer fra Nesodden kommune]]

Kåre Norum - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: La til en overskrift og avsnittet "Litteratur".