Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-17T18:50:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 18:50
(Ingen forskjell)

~2026-36411-7 på 20. jan. 2026 kl. 03:32

2026-01-20T03:32:33Z

Ny side

{{koord|56|1|0.50880|N|9|5|48.048|E|type:country|vis=tittel}}
[[File:Jutland Peninsula map.PNG|thumb|upright|250px|{{legend|#dc8cc4|[[Vendsyssel-Thy]] (Danmark) er en del av Jylland, selv om en stormflo separerte den fra fastlandet i 1825.}}
{{legend|#d43424|[[Nørrejylland]] (Danmark)}}
{{legend|#fe4800|[[Sønderjyllands amt|Nordslesvig]] (Danmark)}}
{{legend|#d49424|[[Sydslesvig]] (Tyskland)}}
{{legend|#e4dc34|[[Holstein]] (Tyskland)}}]]
[[Fil:Svalebøgen Jerrild DK.jpg|thumb|Bøk fra nordøstkysten (Gjerrild). Det er elleve stammer på samme rot]]

'''Jylland''' er den eneste delen av [[Danmark]] som er landfast med resten av [[Europa]]. Den nordlige delen nord for [[Limfjorden]] er Danmarks nest største øy ([[Nørrejyske Ø]]). Adjektivet er ''jysk''.

== Historie ==
Landsdelen har navn etter den germanske folkestammen [[jyder|jydene]], som trolig bodde i Øst- eller Midtjylland. Samtidig bodde det [[vendel]]er langs Limfjorden, [[harder]] i Vestjylland som Harsyssel er oppkalt etter (i likhet med [[Hordaland]] og [[Harz]] i [[Tyskland]] – navnet kommer av ''harth'', et gammelt ord for «[[skog]]»),<ref>http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_geografi/Jylland/Harsyssel</ref>
og [[angler]] i [[Sønderjylland]]. [[Nordfriser]]ne kom mellom 800 og 1100 til området mellom [[Eider]] og Vidåen i Sønderjylland fra [[Frisland|Vest- og Øst-Friesland]]. På midten av 1700-tallet var [[Island]] så hjemsøkt av [[vulkan]]utbrudd og [[kopper (sykdom)|koppe]]epidemi at man i [[København]] vurderte å evakuere den hungersnødrammede islandske befolkningen til Jylland, men dette ble ikke noe av.<ref>Jens Riise Kristensen: ''Barbariet tur retur'' (s. 13), forlaget Ørby, 2003, ISBN 87-89797-17-5</ref>

== Geografi ==
Jyllands fastland er 23 872 km² og utgjør godt over halvparten av Danmark. Jylland grenser i nord til [[Skagerrak]] og [[Kattegat]]. Langs hele vestsiden ligger [[Nordsjøen]] (på dansk tradisjonelt kalt [[Vesterhavet]]). På sydøstsiden ligger Østersjøen og mange større og mindre øyer, med [[Fyn]] og [[Als]] som de største. I syd ligger den tysk-danske grensen ved [[Tønder]] og [[Flensburg]]. [[Lillebelt]] skiller Jylland fra Fyn.

Det nordligste punktet av Jylland er [[Grenen]] ytterst på [[Skagens Odde]], det vestligste punktet er [[Blåvands Huk]] nordvest for [[Esbjerg]], mens det østligste punktet er [[Fornæs]] på halvøya [[Djursland]] i nærheten av byen [[Grenaa]].

I eldre tid var Jylland delt mellom Sønderjylland eller [[Slesvig]], som var et hertugdømme under den danske kongen, og [[Nørrejylland]], som var en del av kongeriket. Grensen gikk langs [[Kongeå]] nord for [[Ribe]] og sør for [[Kolding]].

I dag inndeles Jylland oftest i Vest-, Øst-, Nord- og Sønderjylland, hver med sitt landskapelige, kulturelle og språklige særpreg. Midtjylland (omkring byene [[Herning]], [[Ikast]] og [[Silkeborg]]) er et nyere begrep, som ikke har en fast definisjon.

Historisk hørte Sydslesvig, området mellom den dansk-tyske grensa og [[Eideren]], med til Jylland ([[Jyske Lov]] gjaldt sør til Eideren fram til 1900). Området helt ned til [[Elben]] blir sjelden kalt Jylland, men iblant "den jyske halvøy", "den [[kimbrer|kimbriske]] halvøy" eller Jylland-[[Slesvig-Holsten]].

På dansk sier man ''i'' Jylland, aldri ''på'' Jylland.

===Landskap===
[[Fil:Coastline at Nørre Vorupør.jpg|thumb|Typisk jyllandsk kystlandskap, fra [[Nørre Vorupør]].{{byline|Henning Leweke}}]]
[[Fil:Limfjord.jpg|thumb|[[Limfjorden]].]]
[[Fil:946 Lysbro Silkeborg Langsø.jpg|thumb|[[Lysbro]] og [[Silkeborg]] Langsjø, omgitt av Silkeborgskogene.]]
Landskapet varierer fra sandstrender og [[klitt]]er langs vestkysten til karrige [[hede]]r i Midtjylland, skog og rike jordbruksområder lenger mot øst. På høydedraget nord-syd finnes [[Himmelbjerget]](147 moh.) nær [[Silkeborg]], som er Danmarks fjerde høyeste punkt. Høyest er Møllehøj ved [[Skanderborg]] med 170,86 moh. Den vakre [[Grejsdal]] strekker seg inn i landet fra [[Vejle]] og er Danmarks dypeste dal med 50-70 meter høye, skogskledde skrenter.

Vestkysten er en typisk utjevningskyst med lange sandstrender og stor sandvandring. Bare ved Bovbjerg, Bulbjerg og Lønstrup finnes det steile kystskrenter med erosjon. [[Ringkøbing Fjord|Ringkøbing fjord]] og [[Nissum Fjord|Nissum fjord]] er egentlig store strandsjøer. Sør for [[Esbjerg]] er kysten en lav [[marsk]] beskyttet av [[dike]]r. Utenfor marskkysten ligger øyene [[Rømø]], [[Mandø]] og [[Fanø]], som egentlig er rester av en eldre [[kystlinje]]. Dette [[tidevann]]shavet, [[Vadehavet]], strekker seg helt til Nederland.

Østkysten er preget av fjorder som skjærer seg inn mellom lave [[eng]]er (typisk i nord) og dels mellom bølgende bakkelandskap (typisk på den sentrale østkysten og lenger mot sør).

[[Limfjorden]] skjærer seg helt gjennom Nordjylland fra vest til øst. I Limfjorden ligger det mange små og store øyer og varierte kystlandskap. Nordspissen av Jylland, [[Grenen]] ved [[Skagen]], er en sandodde som endrer seg fra dag til dag.

[[Sandflukt]]en preget vestkysten og deler av innlandet særlig fra 1500- til 1800-tallet, men man mener at allerede [[svartedauden]] avfolket deler av Vestjylland. Omkring 1760 inviterte kong [[Frederik 5.]] bønder fra Midt-Tyskland til å oppdyrke Midt-Jylland med nye metoder. «Kartoffeltyskerne»<ref>https://snl.no/Kartoffeltysker</ref> ble selveiere i [[1852]], og deres etterkommere preger fremdeles området med etternavn som Bitsch, Frank og Oehlenschläger. «Kartoffeltyskerne» hadde oppdaget at [[potet]]er gir tre ganger større utbytte enn korn, og de lærte også sine danske naboer å dyrke hvitkål, [[rødkål]], [[grønnkål]], [[gulrøtter]], [[ert]]er og [[hirse]], produkter som tidligere hadde vært så godt som ukjente.<ref>Sonja Sabinsky: «Heden som en kornmark står...», ''Kalundborg Folkeblad'', 9. august 2003</ref>

Etter Danmarks tap av [[Slesvig]] og [[Holsten]] i [[1864]] ble oppdyrking av de sandete jorder i vest intensivert. Størstedelen av lyngheiene i Vest- og Midtjylland ble til landbruksjord. Deler av det gamle landskapet er gjort til [[naturvernområde]]r. Dette gjelder [[hede]]landskap, [[klitt]]er og [[verneskog]]sområder, for eksempel den nye nasjonalparken i [[Thy]] (utnevnt 2005). Sandklittene på kysten ble etterhvert beplantet, men to åpne [[sandmile]]r nær [[Skagen]] er bevart (vandrende sanddyner på vei med vestavinden mot østkysten). [[Fyrtårn]]et på [[Rubjerg Knude]] holder på å bli dekket av flygesand og er blitt flyttet innover i landet.<ref>[https://dinfritid.no/reise/2019/10/her-flyttes-rubjerg-knude-fyr Rubjerg fyr flyttes]</ref> Ikke langt derfra er [[Mårup kirke]] nær ved å falle i sjøen.<ref>{{Kilde www |url=https://www.toppenafdanmark.dk/toppen-af-danmark/se-oplev/maarup-kirke-gdk595314 |tittel=Mårup kirke |besøksdato=2021-03-07 |arkiv-dato=2021-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210417054824/https://www.toppenafdanmark.dk/toppen-af-danmark/se-oplev/maarup-kirke-gdk595314 |url-status=død }}</ref>

===Geologi===
Som det øvrige danske landskapet er Jylland helt preget av isens bevegelser i siste [[istid]]. De mange små sjøer, som er spredd i flere landskaper, er oppstått ved avsmeltning av isolerte isforekomster og kalles [[dødisgrop]]er. Nok er landet lavt, men ofte er slettene bølgede på grunn av isens bevegelser, og Østjylland er svært kupert visse steder. Helt flate er hedeslettene i Vestjylland, som ikke var dekket av isen i istiden, men ble overskyllet av [[smeltevann]]. Dette, sammen med senere tiders sandflukt, er årsaken til den sandete jorden i vest. På de vestjyske hedeslettene finnes også de såkalte bakkeøyer, som stammer tilbake fra en eldre istid, men som er blitt nokså utplanet av årtuseners [[erosjon]].

Under Midtjylland ligger [[kalkstein]]sfjell. Der dette er nær overflaten har en drevet [[kalkstein|kalkmine]]r ([[Daugbjerg]] som er Skandinavias eldste kalkgruve, og [[Mønsted]]). Det er [[saltgruve|saltfjell]] nær [[Mariager]], som leverer [[mineralsalt]]. Under Lille Thorup nær Viborg lagres naturgass i saltgrunnen, 1,5 km under overflaten. Sør for [[Herning]] i Midtjylland utgravde man tidligere [[brunkull]]. [[Thisted]] forsynes med geotermisk varme fra undergrunnen.

To steder rekker [[grunnfjell]]et opp til overflaten: [[Bulbjerg]] i Nordjylland er en [[kalkstein]]sklippe og Danmarks eneste [[fuglefjell]],<ref>{{Kilde www |url=https://www.visitnordjylland.dk/nordjylland/oplevelser/bulbjerg-fuglefjeld-og-bunker |tittel=Bulbjerg |besøksdato=2021-03-07 |arkiv-dato=2021-04-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210414175737/https://www.visitnordjylland.dk/nordjylland/oplevelser/bulbjerg-fuglefjeld-og-bunker |url-status=yes }}</ref> og [[Grejs klipper]] nær Vejle er et lite klippeframspring av [[travertin]].<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC36V27_grejs-klipper?guid=b597f300-1625-4793-bef6-ebd1636dc692 Grejs klipper ved Vejle]</ref> Dette er de eneste stedene i Danmark, bortsett fra [[Bornholm]], hvor grunnfjellet er synlig.<ref>[https://www.visitvejleblog.dk/5-ting-du-skal-vide-foer-dit-eventyr-i-grejsdalen/ Grunnfjellet ved Vejle]</ref>

===Trafikk===
Fra Nordjylland ([[Hanstholm]], [[Hirtshals]] og [[Frederikshavn]]) er det ferjeforbindelser til [[Shetland]], [[Færøyene]], [[Island]], [[Norge]] og [[Sverige]].

[[Motorvei]] E39 og E45 forbinder nord og sør. Motorvej E20 fører fra Esbjerg og øst til [[Lillebelt]]sbroene, [[Odense]], [[Storebæltsbroen]], [[København]] og [[Øresundsbroen]]. Det pågår motorveisbygge til [[Herning]] og [[Sønderborg]]. For den som ønsker gode alternativer og [[omvei]]er, finnes det hovedveier, eldre landsdelsveier og [[Margerittruten]].

Den viktigste jernbanen er den østjyske lengdebanen fra Frederikshavn via Ålborg og Århus til grensen. Danske Statsbaners intercity-nettverk forbinder København via Fredericia med aksene Århus-Ålborg-Frederikshavn, Herning-Struer-Thisted, Esbjerg og Sønderborg. Det finns en del mindre jernbaner, selv om en stor del ble sløyfet på 1960- og 1970-åra.

Jyllands [[flyplass|hovedflyplass]] er [[Billund]], fulgt av Ålborg og Århus. Innenriksruter til [[København]] finnes også fra Karup, Esbjerg og Sønderborg. Etter åpningen av Storebæltsbroen i 1996 ble flytrafikken innen Danmark mindre intensiv, og noen mindre ruter ble stengt.

Havnene i [[Fredericia]] og [[Århus]] er Danmarks største. De største fiskerihavner er [[Hanstholm]] og [[Hirtshals]]. Den store havnen i [[Esbjerg]] er mindre trafikkert enn tidligere.

===Turisme===
De gode ferjeforbindelsene til Norge gjør Jylland til et populært ferieområde for nordmenn, som kan velge mellom [[slott]]s- og [[herregård]]sferie, [[hotell]]ferie, [[kro]]ferie, [[camping]] og [[hytte|feriehus]]. Danske turistmyndigheter har stadig nye ideer, som [[snapserute]], kunstrute og historierute. Jylland domineres fremdeles av tyske turister, som sammen med nordmenn, svensker og danskene selv gjør kystbyene velbesøkte i sommerperioden. Noen deler av vestkysten er tett besatt av ferieboliger, som gjør områdene nær folketomme i vintersesongen. Men fremdeles har bare danske [[statsborger]]e lov til å eie feriehus.

[[Skagen]], [[Løkken (Jylland)|Løkken]], [[Blokhus]], [[Billund]] og [[Ribe]] er blant de mest populære turistdestinasjonene i Jylland for nordmenn. Skagen appellerer til typisk kyst- og båtturisme, mens Løkken og Blokhus appellerer til typisk bade- og strandferie. Billund er hjembyen til fornøyelsesparken [[Legoland]], som er Danmarks mest besøkte turistattraksjon utenfor [[København]]. Ribe er Nordens eldste by, med godt bevarte middelalderhus, og tiltrekker seg internasjonale turister året rundt, inkl. norske turister.

===Administrativ inndeling===
Etter den danske kommunalreformen av 1. januar 2007 er Jylland oppdelt i:
{|
| valign="top" |
'''[[Region Nordjylland]]'''
*[[Aalborg Kommune]]
*[[Brønderslev Kommune]]
*[[Frederikshavn Kommune]]
*[[Hjørring Kommune]]
*[[Jammerbugt Kommune]]
*[[Læsø Kommune]]
*[[Mariagerfjord Kommune]]
*[[Morsø Kommune]]
*[[Rebild Kommune]]
*[[Thisted Kommune]]
*[[Vesthimmerlands Kommune]]
| valign="top" |
'''[[Region Midtjylland]]'''
* [[Favrskov Kommune]]
* [[Hedensted Kommune]]
* [[Herning Kommune]]
* [[Holstebro Kommune]]
* [[Horsens Kommune]]
* [[Ikast-Brande Kommune]]
* [[Lemvig Kommune]]
* [[Norddjurs Kommune]]
* [[Odder Kommune]]
* [[Randers Kommune]]
* [[Ringkøbing-Skjern Kommune]]
* [[Silkeborg Kommune]]
* [[Skanderborg Kommune]]
* [[Skive Kommune]]
* [[Struer Kommune]]
* [[Syddjurs Kommune]]
* [[Viborg Kommune]]
* [[Århus Kommune]]
Til Region Midtjylland hører<br /> også [[Samsø Kommune]].
| valign="top" |
'''[[Region Syddanmark]]'''
* [[Billund Kommune]]
* [[Esbjerg Kommune]]
* [[Fanø Kommune]]
* [[Fredericia Kommune]]
* [[Haderslev Kommune]]
* [[Kolding Kommune]]
* [[Sønderborg Kommune]]
* [[Tønder Kommune]]
* [[Varde Kommune]]
* [[Vejen Kommune]]
* [[Vejle Kommune]]
* [[Aabenraa Kommune]]
Til Region Syddanmark hører<br />
også 10 kommuner på [[Fyn]],<br />
[[Ærø]] og [[Langeland]].
|}

===Tidligere inndeling===
==== Amter ====
Fra 1970 til 2006 var Jylland oppdelt i seks [[amt]]er:
*[[Nordjyllands amt]]
*[[Ribe amt]]
*[[Ringkjøbing amt]]
*[[Sønderjyllands amt]]
*[[Viborg amt]]
*[[Vejle amt]]
*[[Århus amt]]

==== Kommuner ====
Fra 1970 til 2006 var Jylland oppdelt i disse kommunene:
{| border="0"
|-----
|
*[[Arden kommune|Arden]]
*[[Augustenborg kommune|Augustenborg]]
*[[Aulum-Haderup kommune|Aulum-Haderup]]
*[[Billund kommune (1970–2006)|Billund]]
*[[Bjerringbro kommune|Bjerringbro]]
*[[Blaabjerg kommune|Blaabjerg]]
*[[Blåvandshuk kommune|Blåvandshuk]]
*[[Bov kommune|Bov]]
*[[Bramming kommune|Bramming]]
*[[Brande kommune|Brande]]
*[[Bredebro kommune|Bredebro]]
*[[Broager kommune|Broager]]
*[[Brovst kommune|Brovst]]
*[[Brædstrup kommune|Brædstrup]]
*[[Brønderslev kommune (1970–2006)|Brønderslev]]
*[[Brørup kommune|Brørup]]
*[[Børkop kommune|Børkop]]
*[[Christiansfeld kommune|Christiansfeld]]
*[[Dronninglund kommune|Dronninglund]]
*[[Ebeltoft kommune|Ebeltoft]]
*[[Egtved kommune|Egtved]]
|
*[[Egvad kommune|Egvad]]
*[[Esbjerg kommune (1970–2006)|Esbjerg]]
*[[Fanø kommune|Fanø]]
*[[Farsø kommune|Farsø]]
*[[Fjends kommune|Fjends]]
*[[Fjerritslev kommune|Fjerritslev]]
*[[Fredericia kommune|Fredericia]]
*[[Frederikshavn kommune|Frederikshavn]]
*[[Galten kommune|Galten]]
*[[Gedved kommune|Gedved]]
*[[Give kommune|Give]]
*[[Gjern kommune|Gjern]]
*[[Gram kommune|Gram]]
*[[Grenaa kommune|Grenaa]]
*[[Grindsted kommune|Grindsted]]
*[[Gråsten kommune|Gråsten]]
*[[Haderslev kommune|Haderslev]]
*[[Hadsten kommune|Hadsten]]
*[[Hadsund kommune|Hadsund]]
*[[Hals kommune|Hals]]
*[[Hammel kommune|Hammel]]
|
*[[Hanstholm kommune|Hanstholm]]
*[[Hedensted kommune (1970–2006)|Hedensted]]
*[[Helle kommune|Helle]]
*[[Herning kommune (1970–2006)|Herning]]
*[[Hinnerup kommune|Hinnerup]]
*[[Hirtshals kommune|Hirtshals]]
*[[Hjørring kommune (1970–2006)|Hjørring]]
*[[Hobro kommune|Hobro]]
*[[Holmsland kommune|Holmsland]]
*[[Holstebro kommune (1970–2006)|Holstebro]]
*[[Holsted kommune|Holsted]]
*[[Horsens kommune (1970–2006)|Horsens]]
*[[Hvorslev kommune|Hvorslev]]
*[[Højer kommune|Højer]]
*[[Hørning kommune|Hørning]]
*[[Ikast kommune|Ikast]]
*[[Jelling kommune|Jelling]]
*[[Juelsminde kommune|Juelsminde]]
*[[Karup kommune|Karup]]
*[[Kjellerup kommune|Kjellerup]]
*[[Kolding kommune (1970–2006)|Kolding]]
|
*[[Langå kommune|Langå]]
*[[Lemvig kommune (1970–2006)|Lemvig]]
*[[Lunderskov kommune|Lunderskov]]
*[[Lundtoft kommune|Lundtoft]]
*[[Læsø kommune|Læsø]]
*[[Løgstør kommune|Løgstør]]
*[[Løgumkloster kommune|Løgumkloster]]
*[[Løkken-Vrå kommune|Løkken-Vrå]]
*[[Mariager kommune|Mariager]]
*[[Midtdjurs kommune|Midtdjurs]]
*[[Morsø kommune|Morsø]]
*[[Møldrup kommune|Møldrup]]
*[[Nibe kommune|Nibe]]
*[[Nordborg kommune|Nordborg]]
*[[Nørager kommune|Nørager]]
*[[Nørhald kommune|Nørhald]]
*[[Nørre Djurs kommune|Nørre Djurs]]
*[[Nørre-Rangstrup kommune|Nørre-Rangstrup]]
*[[Nørre-Snede kommune|Nørre-Snede]]
*[[Odder kommune|Odder]]
*[[Pandrup kommune|Pandrup]]
|
*[[Purhus kommune|Purhus]]
*[[Randers kommune (1970–2006)|Randers]]
*[[Ribe kommune|Ribe]]
*[[Ringkøbing kommune|Ringkøbing]]
*[[Rosenholm kommune|Rosenholm]]
*[[Rougsø kommune|Rougsø]]
*[[Ry kommune|Ry]]
*[[Rødding kommune|Rødding]]
*[[Rødekro kommune|Rødekro]]
*[[Rønde kommune|Rønde]]
*[[Sallingsund kommune|Sallingsund]]
*[[Samsø kommune|Samsø]]
*[[Sejlflod kommune|Sejlflod]]
*[[Silkeborg kommune (1970–2006)|Silkeborg]]
*[[Sindal kommune|Sindal]]
*[[Skagen kommune|Skagen]]
*[[Skanderborg kommune (1970–2006)|Skanderborg]]
*[[Skive kommune (1970–2006)|Skive]]
*[[Skjern kommune|Skjern]]
*[[Skovbo kommune|Skovbo]]
*[[Skærbæk kommune|Skærbæk]]
|
*[[Skørping kommune|Skørping]]
*[[Spøttrup kommune|Spøttrup]]
*[[Struer kommune (1970–2006)|Struer]]
*[[Støvring kommune|Støvring]]
*[[Sundeved kommune|Sundeved]]
*[[Sundsøre kommune|Sundsøre]]
*[[Sydals kommune|Sydals]]
*[[Sydthy kommune|Sydthy]]
*[[Sæby kommune|Sæby]]
*[[Sønderborg kommune (1970–2006)|Sønderborg]]
*[[Sønderhald kommune|Sønderhald]]
*[[Them kommune|Them]]
*[[Thisted kommune (1970–2006)|Thisted]]
*[[Thyborøn-Harboøre kommune|Thyborøn-Harboøre]]
*[[Thyholm kommune|Thyholm]]
*[[Tinglev kommune|Tinglev]]
*[[Tjele kommune|Tjele]]
*[[Trehøje kommune|Trehøje]]
*[[Tønder kommune (1970–2006)|Tønder]]
*[[Tørring-Uldum kommune|Tørring-Uldum]]
*[[Ulfborg-Vemb kommune|Ulfborg-Vemb]]
| valign="top" |
*[[Vamdrup kommune|Vamdrup]]
*[[Varde kommune (1970–2006)|Varde]]
*[[Vejen kommune (1970–2006)|Vejen]]
*[[Vejle kommune (1970–2006)|Vejle]]
*[[Viborg kommune (1970–2006)|Viborg]]
*[[Videbæk kommune|Videbæk]]
*[[Vinderup kommune|Vinderup]]
*[[Vojens kommune|Vojens]]
*[[Ølgod kommune|Ølgod]]
*[[Aabenraa kommune (1970–2006)|Aabenraa]]
*[[Aabybro kommune|Aabybro]]
*[[Aalborg kommune (1970–2006)|Aalborg]]
*[[Aalestrup kommune|Aalestrup]]
*[[Aarhus kommune|Aarhus]]
*[[Aars kommune|Aars]]
*[[Aaskov kommune|Aaskov]]
|}

==== Sysler====
Fra forhistorisk tid og til middelalderen var Jylland, i motsetning til de danske øyene, inndelt i [[Syssel|sysler]]:
*[[Vendsyssel]], fremdeles landskapsnavn
*[[Thy syssel]], [[Thy]] er fremdeles landskapsnavn
*[[Himmer syssel]], [[Himmerland]] er fremdeles landskapsnavn
*[[Hardsyssel]], fremdeles landskapsnavn
*[[Salling syssel]], [[Salling]] er fremdeles landskapsnavn
*[[Ommersyssel]], fremdeles landskapsnavn
*[[Åbo syssel]]
*[[Lover syssel]]
*[[Jelling syssel]]
*[[Almind syssel]]
*[[Varde syssel]]
*[[Barvid syssel]]
*[[Ellum syssel]]
*[[Isted syssel]]

===Kirkelig inndeling===
*[[Aalborg stift]]
*[[Viborg stift]]
*[[Århus stift]]
*[[Ribe stift]]
*[[Haderslev stift]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Halvøyer i Danmark]]
[[Kategori:Jylland]]

Jylland - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-36411-7 på 20. jan. 2026 kl. 03:32