Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:28:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:28
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Justismord i Norge */ ikke helt spire

2025-03-24T18:08:01Z

Justismord i Norge: ikke helt spire

Ny side

[[Fil:Tombstone arizona graveyard 1.jpg|miniatyr|Gravstenen i Arizona, USA, over George Johnson som ble offer for et justismord i ordets opprinnelige betydning, ettersom han ble [[Hengning|hengt]] til tross for at han var uskyldig.]]
[[Fil:FritzYngvarMoen_tombstone.jpg|thumb|[[Moen-saken|Fritz Moens]] gravsted, til venstre [[John Christian Elden]], Moens advokat, til høyre [[Tore Sandberg]], privatetterforsker.]]
'''Justismord''' er når en person dømmes for en forbrytelse vedkommende ikke har begått. Opprinnelig har begrepet vært knyttet til en uskyldig som ble dømt til døden og henrettet.<ref name=eg84>{{ Kilde bok | forfatter = Gulbransen, Egil | utgivelsesår = 1984 | tittel = Juridisk leksikon | isbn = 8257302414 | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121908051 | side = 101 | artikkel = Justismord }}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080508007 |tittel=Justismord og rettssikkerhet|forfatter=[[Anders Bratholm]], [[Ståle Eskeland]] |dato=2008|side=15|forlag=Universitetsforlaget}}</ref> Siden er det også brukt om uriktige domfellelser knyttet til andre forhold av alvorlig karakter. Bruken er ikke bare avhengig av straffens lengde, men at det også dreier seg om alvorlige forbrytelser.<ref name=":0" />

Det vil også være et justismord dersom tiltalte dømmes selv om ''beviskravene'' ikke er oppfylt, samtidig som det kan være all grunn til å tro at vedkommende er skyldig.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800122|tittel=Justismord | forfatter=[[Johan Bernhard Hjort]] |dato=1952|side=11|forlag=Gyldendal}}</ref>

Prinsippet om at all (begrunnet) tvil skal komme tiltalte til gode (''[[in dubio pro reo]]'') gjelder for å hindre justismord.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gulbransen, Egil | utgivelsesår = 1984 | tittel = Juridisk leksikon | isbn = 8257302414 | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121908051 | side = 94| artikkel = In dubio pro reo}}</ref> Prinsippet har røtter tilbake til [[romerretten]]. Det er stadfestet i [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] (EMK) artikkel 6.2 og [[FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter]] artikkel 14.2.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2|tittel=Menneskerettsloven. Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon |besøksdato=2022-02-10|verk=Lovdata}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_6#KAPITTEL_6|tittel=Menneskerettsloven. Vedlegg. 6. Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter |besøksdato=2022-02-10|verk=Lovdata}}</ref>

''Justisfeil'' omfatter ethvert avvik fra straffesakens optimale utfall. Justisfeil kan derfor slå i begge retninger, fra manglende oppklaring til uriktig domfellelse.<ref>Hadlund, Mary-Ann; Jebens, Sverre Erik; Aarli, Ragna. (red.) ''Bevis i straffesaker : utvalgte emner''. Gyldendal jurisk forlag, 2015. ISBN 9788205460096. Side 229</ref>

==Justismord i Norge==
{{se også|Norsk strafferett}}
Ordet justismord er ikke definert i norske lover. Falsk anklage dømmes etter straffeloven §§ 222-225. Det er også straffbart ikke å opplyse om uriktig tiltale eller domfellelse.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-7#KAPITTEL_2-7|tittel=Straffeloven. Kapittel 22. Uriktig forklaring og anklage|besøksdato=2022-02-10|verk=Lovdata }}</ref>

Initiativ fra private, uavhengige etterforskere har medført at justismord er avdekket. For eksempel konkluderer granskningsrapporten om «[[Lilandsaken]]» med at «Liland-saken neppe var blitt gjenopptatt hvis det ikke var for det arbeidet som de private etterforskerne [[Sten Ekroth]] og [[Tore Sandberg]] hadde bidratt med». Det ble nedsatt en ny granskningskommisjon i forbindelse med «[[Moen-saken]]», og også her spilte Sandberg en avgjørende rolle i forbindelse med gjenopptagelsen.

I utredningen ''Fritz Moen og norsk strafferettspleie'' (NOU 2007:7) kom det fram kritikk om at norske domstoler i flere alvorlige straffesaker ikke har stilt strenge nok krav til påtalemyndighetens bevisførsel. Det har vært vanskelig å få saker [[Gjenopptakelse|gjenopptatt]] på tross av nye [[Bevis (jus)|bevis]] eller uttalelser fra nye, uavhengige [[sakkyndig]]e.

[[Professor]] [[Anders Bratholm]] og [[amanuensis|førsteamanuensis]] [[Ulf Stridbeck]] ved [[Universitetet i Oslo]] utførte i 1996 en undersøkelse for å se på hvor ofte uskyldige blir straffedømt.<ref>«Uskyldig dømt». Intervju med Bratholm og Stridbeck. I: [http://universitas.uio.no/Arkiv/1996/27nov96/justis.htm ''Universitas''; 27. november 1996] {{Wayback|url=http://universitas.uio.no/Arkiv/1996/27nov96/justis.htm |date=20060822172325 }}</ref> De hevdet at i perioden 1986–1996 kan over 144 personer ha blitt uskyldig dømt i Norge. Tidligere [[lagmann]] [[Trygve Lange-Nielsen]] engasjerte seg i arbeidet med å få frikjent uskyldig dømte i [[incest]]-saker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.advokatbladet.no/trygve-lange-nielsen-guds-finger-har-pekt-pa-meg/105510|tittel=Trygve Lange-Nielsen: Guds finger har pekt på meg|besøksdato=2022-02-19|dato=2013-05-27|språk=nb-no|verk=www.advokatbladet.no}}</ref>

Som en konsekvens av kritikken, og også som en konsekvens av blant annet [[Lilandsaken]] og [[Bjugnsaken]] vedtok [[Stortinget]] at det skulle opprettes en egen uavhengig «kommisjon for gjenopptakelse av straffesaker» [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]] ble opprettet i 2004.

25. juni 2007 avleverte undersøkelseskommisjonen i Moen-saken sin rapport. Rapporten konkluderte med at flere fundamentale prinsipper i en rettsstat var brutt i denne saken, blant annet prinsippet om at eventuell tvil skal komme tiltalte til gode («[[in dubio pro reo]]»).

[[Barneombudet]] publiserte i 2003 en kommentar om at frifinnelsesprosessene kunne være et problem for overgrepsofrenes rettssikkerhet.<ref>[http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?id=4155 Barneombudet - Gjenopptatte incestsaker - tilbake til null?] {{Wayback|url=http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?id=4155 |date=20071109044856 }}</ref> Sexolog Margrete Wiede Aasland har i en kronikk<ref>[http://www.advokatbladet.no/Debatt1/Wiede-Aasland-2007-5/ Myter om justismord]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> ytret at feilaktige incest-saker i stor grad er mytebelagt og at stadige frifinnelser holder liv i denne myten.

== Noen kjente justismord-saker ==
=== Norge ===
* [[1903]] og [[1929]] – [[Hoel-sakene]].
* [[1907]] – [[Hetle-saken]] – [[Mikal Hetle]] og hans sønn [[Ole Hetle]].
* [[1970]] – [[Lilandsaken]] – [[Per Liland]] ble uskyldig dømt for drapet på to venner i 1969. Han ble frikjent i 1994.
* [[1978]] – [[Moen-saken]] – [[Fritz Moen]] ble uskyldig dømt for drapene på to 20 år gamle kvinner i 1976 og 1977.
* [[1982]] – [[Rødseth-saken]] – Sveinung Rødseth ble i 1981 uskyldig dømt for drapet på sin 5 måneder gamle datter.
* [[1984]] – [[Hage-saken]] – [[Atle Joar Hage]] begikk [[selvmord]] i 1987 på grunn av anklagene og dommen, og ble frikjent [[1. april]] [[1998]].
* [[1988]]–[[1990]] – [[Bumerangsakene]].
* [[1990]] – [[Fjell-saken]] – [[Åge Vidar Fjell]].
* [[2001]] – [[Baneheia-saken]] – [[Viggo Kristiansen]] ble dømt for voldtekt og drap på to jenter i 2000. Frifunnet 15. desember 2022.

=== Utlandet ===
* [[1762]] – [[Jean Calas]] – [[Frankrike]].
* [[1894]] – [[Alfred Dreyfus]] – Frankrike.
* [[1952]] – [[Derek Bentley]] – [[England]].
* [[1954]] – [[Samuel Sheppard]] – [[USA]].
* [[1966]] – [[Rubin Carter]] – [[USA]].
* [[1976]] – [[Guildford Four]] – England.
* [[1984]] – [[Juan Melendez]] – USA.

==Se også==
* [[Gudjonsson suggestibility scale]]
* [[Memory distrust syndrome]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* {{Kilde bok |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080508007 |tittel=Justismord og rettssikkerhet|forfatter=[[Anders Bratholm]], [[Ståle Eskeland]] |dato=2008|forlag=Universitetsforlaget}}
* [[1983]] – ''Justitiemord'', [[Jan Guillou]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.justicedenied.org/, Justice: denied – Månedlig nyhetsmagasin som profilerer justismordsaker og rettferdighet for ofrene, og er det eneste nyhetsmagasinet av sitt slag i verden.]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.innocenceproject.org «Innocence project», samlingen av amerikanske og kanadiske organisasjoner som jobber med å identifisere, etterforske og profilere justismordsaker]
* [http://falserape.net/ «falserape.net»: amerikansk opplysningsside laget av foreldre av mennesker uskyldig anklaget for voldtekt.] {{Wayback|url=http://falserape.net/ |date=20081102194420 }}
* [http://writ.news.findlaw.com/commentary/20030811_spilbor.html «Hvorfor falske voldtektsanklager bør straffes hardt», av advokat Jonna Spilbor] (på engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20070928180503/http://www.sfm.no/Serier/JUSTISMORD/Serie_om_justismord-01.htm Artikkelserie om norske justismord, skrevet av Ole Texmo]
* [http://www.dagbladet.no/kultur/2007/12/15/521293.html Falske anmeldelser – Politiadvokat Thomas Utne Pettersen]
* [http://forejustice.org/search_idb.htm Database over justismord]
* [http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2978166.ece Olaf Jakhelln: Jeg har ikke lyst til at mitt ettermæle skal være skjemmet av beskyldninger at det ikke ville være rett å la meg gå fri som justismorder]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Juridisk terminologi]]
[[Kategori:Justismord| ]]

Justismord - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Justismord i Norge */ ikke helt spire