Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T14:20:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 14:20
(Ingen forskjell)

nb>Togabriel: Jf. stilmanual

2025-03-14T07:43:19Z

Jf. stilmanual

Ny side

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Brundage_at_Berlin.jpg|thumb|Under forberedelsene til [[sommerolympiaden i 1936|sommerolympiaden i Berlin]]; Lippert til venstre, [[Avery Brundage]] i hatt.]]

'''Julius Lippert''' (1895–1956) var en [[Tyskland|tysk]] [[journalist]], [[nazisme|nazistisk]] [[politiker]] og partifunksjonær i [[NSDAP]]. Fra 1937 til 1940 var han [[Oberbürgermeister]] i [[Berlin]]. Han deltok også i [[første verdenskrig]].

Lippert ble etter [[andre verdenskrig]] dømt til åtte års fengsel for [[krigsforbrytelser]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Julius Lippert gikk først på utenlandsskole i [[Genova]], så på realgymnasium i [[Wiesbaden]] og til slutt på Wiesbadener Oberrealgymnasium, der han avla ''abitur''eksamen i 1914. Han ble i ung alder en innett jødehater etter lesning av de antijødiske filosofer [[Joseph Arthur Comte de Gobineau]] og [[Houston Stewart Chamberlain]]. Han sluttet seg til det tyske militæret og kjempet i [[første verdenskrig]]. Han ble såret to ganger, og ved krigsslutt var han blitt reserveløytnant i artilleriet.

===Nazistiske lederverv===
I 1922 var Lippert med på snikmordet av utenriksminister [[Walther Rathenau]], og han meldte seg inn i [[NSDAP]] i 1927. Han ble prominent i NSDAP som følge av sin voldsomme [[antisemittisme]] og sin forbindelse til [[Joseph Goebbels]]. I 1933 ble han utnevnt til [[Reichskommissar]] i [[Berlin]], utrensket byens opposisjonsregjering og stod bak meget av den tidlige jødeforfølgelse i Berlin. Han ble propagandasjef i det sørøstre Tyskland.

Han ble formelt utpekt til [[Oberbürgermeister]] i Berlin i 1937, skjønt han da allerede i flere år ''de facto'' hadde vært byens reelle overhode. De valgte overborgermestere [[Heinrich Sahm]] og [[Oskar Maretzky]] hadde bare fått spille underordnede roller.

I 1936 forestod Lippert byens forberedelser og gjennomføring av [[sommerolympiaden i 1936|sommerolympiaden]] og la opp til at utenlandske turister skulle få et godt inntrykk av byen og Det tyske rike under besøket. Etter hvert ble hans situasjon vanskelig, idet han kom på kant med mektigere politikere og ikke kunne hevde seg i maktkampene. I 1937 hadde Goebbels utviklet en forakt for Lippert på grunn av hans opptreden. I 1940 kom Lippert i krangel med [[Adolf Hitler]] og [[Albert Speer]] om reorganiseringen av Berlin, noe som førte til hans avsettelse. Ifølge Speer hadde Hitler også fått ham i vrangstrupen og omtalte ham som «inkompetent, en idiot, en fiasko, et null».<ref>{{Cite book|title=Inside the Third Reich|url=https://archive.org/details/insidethirdreich00spee|last=Speer|first=Albert|publisher=Macmillan|year=1970|isbn=|location=New York and Toronto: Macmillan|pages=[https://archive.org/details/insidethirdreich00spee/page/73 73]}}</ref>

Da han forsvant fra sitt fremskutte embete oppstod det rykter om at han var blitt henrettet.<ref name="smith1942">{{cite book | title=Last Train from Berlin | url=https://archive.org/details/lasttrainfromber0000smit_p0b1 | publisher=Knopf | author=Smith, Howard K. | authorlink=Howard K. Smith | year=1942 | pages=[https://archive.org/details/lasttrainfromber0000smit_p0b1/page/264 264]–265}}</ref> Men han hadde sluttet seg til [[Wehrmacht]]. Lipperts primære rolle under krigen var fra 1941 å organisere «Propagandaabteilung Südost»s radiopropaganda i [[Beograd]]. Her var [[Soldatensender Belgrad]], som kunne nå lyttere så langt nord som [[Narvik]] og så langt sør som [[Kairo]].

Han ble senere overflyttet til [[Belgia]] der han var kommandant i [[Arlon]] fra mars 1943 til august 1944.

=== Etterkrigstiden ===
Etter [[annen verdenskrig]] ble han utlevert til Belgia i januar 1946 for å stilles til ansvar for sine gjerninger. Han ble dømt til seks års hardt straffarbeide den 29. juni 1951, for krigsforbrytelser. Selv om dommen ble forlenget til åtte år tidlig i 1952, ble han løslatt allerede 15. april 1952, ettersom han hadde sittet vedvarende i belgisk fangenskap for mesteparten av tiden han var idømt.

Han ble så klassifisert som naziaktivist av en [[denazifisering]]<nowiki/>domstol. Han underviste ved universiteter frem til sin død i 1956.

== Verker==
Lipperts skrifter ''Der 1. Mai einst und jetzt'' (NS.-Druck und Verlag, Berlin 1933) og ''Im Strom der Zeit'' (Reimer, Berlin 1944) ble i [[den sovjetiske okkupasjonssone]] satt på deres sensurliste - [[Liste der auszusondernden Literatur]].<ref>[http://www.polunbi.de/bibliothek/1946-nslit-l.html polunbi.de]</ref>

I 1955 fikk han utgitt ''Lächle ... und verbirg die Tränen. Erlebnisse und Bemerkungen eines deutschen "Kriegsverbrechers"'' på et høyreradikalt forlag, [[Druffel-Verlag]]. Etterfølgerforlaget utgav i 2007 et femte opplag av skriftet.

== Litteratur==
* {{bokref |efternamn=Klee |förnamn=Ernst |författarlänk=Ernst Klee |titel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich |upplaga=2 |år=2007 |utgivare=Fischer Taschenbuch Verlag |utgivningsort=Frankfurt am Main |språk=tysk |isbn=978-3-596-16048-8 |sid=374}}
* Christoph Kreutzmüller, Michael Wildt: ''„Ein radikaler Bürger“. Julius Lippert – Chefredakteur des „Angriff“ und Staatskommissar zur besonderen Verwendung in Berlin.'' I: Rüdiger Hachtmann, Thomas Schaarschmidt, Winfried Süß (Hrsg.): ''Berlin im Nationalsozialismus. Politik und Gesellschaft 1933–1945'' (= Zeitschrift ''[[Beiträge zur Geschichte des Nationalsozialismus]].'' Band 27). Göttingen 2011, ISBN 978-3-8353-0932-6, S. 19–38. [http://www.geschichte.hu-berlin.de/bereiche-und-lehrstuehle/dtge-20jhd/dokumente/publikationen-wildt-scans/kreutzmueller_julius_lippert (PDF)] {{Wayback|url=http://www.geschichte.hu-berlin.de/bereiche-und-lehrstuehle/dtge-20jhd/dokumente/publikationen-wildt-scans/kreutzmueller_julius_lippert |date=20150202164023 }}
* {{NDB|14|659|660|Lippert, Julius|Franz Menges|117202576}}
* Joachim Lilla: ''Der Preußische Staatsrat 1921–1933. Ein biographisches Handbuch. Mit einer Dokumentation der im „Dritten Reich“ berufenen Staatsräte'' (= ''Handbücher zur Geschichte des Parlamentarismus und der politischen Parteien.'' Band 13). Droste, Düsseldorf 2005, ISBN 3-7700-5271-4, S. 219–220.
* Ernst Kienast (utg.): ''Handbuch für den Preußischen Landtag''. Ausgabe für die 5. Wahlperiode, Berlin 1933, S. 357.
* Wolfgang Ribbe, Uwe Schaper (utg.): ''Berlinische Lebensbilder. Festgabe aus Anlaß der 750-Jahr-Feier der Stadt Berlin 1987. 7. Stadtoberhäupter : Biographien Berliner Bürgermeister im 19. und 20. Jahrhundert''. Berlin : Duncker & Humblot, 1992

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Julius Lippert}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lippert, Julius}}
[[Kategori:Personer fra Basel]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:SA-offiserer]]
[[Kategori:Tyske journalister]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Regjerende borgermestere av Berlin]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:NSDAP-funksjonærer]]
[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Formidlere av propaganda]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]

Julius Lippert (borgermester) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Togabriel: Jf. stilmanual