Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:14:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:14
(Ingen forskjell)

~2025-29616-83: /* Kunstner, religiøs og okkultistisk søken */

2025-10-22T11:05:11Z

Kunstner, religiøs og okkultistisk søken

Ny side

{{Infoboks filosof
|navn='''Julius Evola'''
|region=[[Vestlig filosofi]]
|æra=[[Det 20. århundres filosofi]]
|color=#B0C4DE
|bildenavn= Evola.jpg
|bildetekst=Evola på 1920-tallet
|beskjeftigelse = [[Dikter]], [[raseteori|raseteoretiker]], [[skribent]], [[maler]], [[filosof]]
|skole_tradisjon=[[Den tradisjonelle skolen]]
|hovedinteresser=[[Historie]], [[religion]], [[esoterisme]], [[metafysikk]], [[okkultisme]]
|Filosofier= «[[magisk]] [[idealisme]]», «[[åndelig]] [[raseteori]]»
|Påvirket av=[[Gautama Buddha]], [[Laozi]], [[St. Athanasius]], [[Sigmund Freud|Freud]], [[Karl Marx|Marx]], [[Charles Darwin|Darwin]], [[Friedrich Nietzsche|Nietzsche]], [[Platon]], [[Giovanni Papini|Papini]], [[Oswald Spengler|Spengler]], [[René Guénon|Guénon]], [[Joseph de Maistre|de Maistre]], [[Juan Donoso Cortes|Donoso Cortes]], [[Ernst Jünger|Jünger]], [[Oscar Wilde|Wilde]], [[Carlo Michelstaedter|Michelstaedter]], [[Gottfried Benn|Benn]], [[Giambattista Vico|Vico]], [[Tristan Tzara|Tzara]], [[Otto Weininger|Weininger]], [[Max Stirner|Stirner]], [[Fjodor Dostojevskij|Dostojevskij]], [[Meister Eckhart|Eckhart]], [[Novalis]], [[Benedetto Croce|Croce]], [[Dmitrij Merezkovskij|Merezkovskij]], [[George Gurdjieff|Gurdjieff]]
|Påvirket hvem= [[Hermann Hesse|Hesse]], [[Miguel Serrano|Serrano]], [[Michael Moynihan (journalist)|Moynihan]], [[Eduard Limonov|Limonov]], [[Aleksandr Dugin|Dugin]], [[Alain de Benoist|de Benoist]], [[Pino Rauti|Rauti]], [[Massimo Scaligero|Scaligero]], [[Mircea Eliade|Eliade]], [[Roberto Saviano|Saviano]], [[Jocelyn Godwin|Godwin]], [[Marguerite Yourcenar|Yourcenar]], [[Francis Parker Yockey|Yockey]], [[Aleksey Levkin|Levkin]], [[E. Christian Kopff|Kopff]], [[Giuseppe Tucci|Tucci]], [[Daniel Pinchbeck|Pinchbeck]], [[Thomas Karlsson|Karlsson]]
}}
'''Baron Giulio Cesare Andrea Evola''' (født [[19. mai]] [[1898]] i [[Roma]], død [[11. juni]] [[1974]] i [[Roma]]) bedre kjent under dikternavnet '''Julius Evola,''' var en [[Kongedømmet Italia|italiensk]] [[Fascisme|fascistisk]] [[filosof|kulturfilosof]], [[dikter]], [[Esoterikk|esoteriker]], [[billedkunst]]ner, [[Okkultisme|okkultist]], [[Metafysikk|metafysiker]] og aristokrat. Hans verker og ideer er fremdeles kontroversielle.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Giulio Cesare Andrea Evola ble født i Roma av en lavaristokratisk familie av siciliansk bakgrunn. Han var [[baron]]. Lite er kjent om hans tidlige år, ut over at han selv har betraktet den som irrelevant. Evola studerte ingeniørfag i Roma, men fullførte ikke sine studier fordi han «ikke ønsket på noen som helst måte å bli assosiert med bourgeois akademiske anerkjennelser som doktor og ingeniør»<ref name="Furlong 2011">Paul Furlong, ''[https://books.google.com/books?id=fVGkhzpXxLkC The Social and Political Thought of Julius Evola]''. London: Routledge, 2011. {{ISBN|9780203816912}}</ref>{{rp|3}}<ref name="Evola, Cinabro">Julius Evola, Il Camino del Cinabro, 1963</ref>

I tenårene var Evola opptatt av maleri - og betraktet dette som et av hans naturtalenter - og litteratur, som [[Oscar Wilde]] og [[Gabriele D'Annunzio]]. Han ble introdusert til filosofer som [[Friedrich Nietzsche]] og [[Otto Weininger]]. Andre tidlige filosofiske impulser kom fra [[Carlo Michelstaedter]] og [[Max Stirner]].<ref>Roger Griffin, Matthew Feldman. ''Fascism: Post-war fascisms''. Taylor & Francis, 2004. p. 219</ref>

Evola tjenestegjorde i [[første verdenskrig]] som offiser i [[artilleri]]et på [[Asiago]]platået.

===Kunstner, religiøs og okkultistisk søken ===
Julius Evola forsøkte seg som kunstner etter første verdenskrig, og beveget seg i miljøer preget av [[futurismen]], deretter [[dadaismen]]. Tidlig i 1920-årene brøt han med maleriet og poesien. Da fascistene kom til makten i 1922, begynte han å bidra regelmessig i deres talerør, ''Difesa della Razza'' («forsvar av rasen») - et [[tidsskrift]] som utkom annenhver uke fra august 1938 til juni 1943, med en [[redaksjon]] bestående av anerkjente leger og vitenskapsmenn, og en ''[[layout]]'' preget av ultramoderne [[grafikk]]. Det mottok betydelig økonomisk og politisk støtte fra fascist-regimet.<Ref>[https://web.archive.org/web/20220927205128/https://museoebraico.roma.it/en/2019/07/18/rivista-la-difesa-della-razza/ ''The Defense of the Race magazine'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> Evola utviklet sin egen form for antisemittisme som han kalte ''razzismo dello spirito,'' «åndsrasisme».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/international/archive/2017/02/julius-evola-alt-right/517326/|tittel=The Alt-Right's Intellectual Darling Hated Christianity| besøksdato=2020-03-28| dato=2017-02-21| fornavn=Anna| etternavn=Momigliano| språk=en-US| verk=The Atlantic}}</ref> Han var egentlig [[katolsk]] oppdratt, men avviste senere kristendommen, som han kalte for «semittisk overtro».<ref name=":0" /> Han ble med i en esoterisk gruppe kalt «Ur-gruppen», der de utførte ritualer ment å trekke [[Benito Mussolini|Mussolini]] vekk fra kristendommen og til [[Paganisme|paganismen]].<ref name=":0" /> Han betegnet seg selv som en «super-fascist» som krevet at kvinner underkastet seg fullstendig i samfunnsanliggender.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/berlin-bookstore-shuts-down-after-leftist-boycott/a-39818955|tittel=Berlin bookstore shuts down after leftist boycott {{!}} DW {{!}} 24.07.2017|besøksdato=2020-03-28|utgiver=''[[Deutsche Welle]]''| språk=en-GB|verk=DW.COM| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210524184949/https://www.dw.com/en/berlin-bookstore-shuts-down-after-leftist-boycott/a-39818955| arkivdato=2021-05-04| url-status=live}}</ref>

===Utvikling i esoterisk og politisk retning===
Julius Evola utviklet seg til en tilhenger av [[esoterikk]] og den tradisjonelle skole innen filosofi. Evolas liv og verk var preget av hans forbindelse til [[fascismen]] og til rolleteorien. Han stod for den tradisjonalistiske linjen innen fascismen, som stod i motsetning til [[modernismen]]. Selv om han ofte anses som en ledende fascistisk tenker, deltok han aldri selv i politikk. Selv meldte han seg aldri inn i det fascistiske partiet og kritiserte til tider Mussolinis regime gjennom en rekke magasiner.

Før og under [[andre verdenskrig]] hadde Evola kontakter med personer og institusjoner innen de fascistiske og nasjonalsosialistiske bevegelser og stater i Europa, som [[Jerngarden]] og [[Corneliu Codreanu]] og det tyske [[SS]]. Han var imidlertid aldri aktiv innen noen av organisasjonene og ble tidvis direkte motarbeidet av det fascistiske regime i hjemlandet.

I 1945 ble Evola såret i et bombeangrep mot [[Wien]] og var invalidisert for hele resten av sitt liv.<ref>{{Kilde avis|tittel=Julius Evola|url=https://www.nytimes.com/1974/06/14/archives/julius-evola.html|avis=The New York Times|dato=1974-06-14|besøksdato=2020-03-28|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref>

Julius Evola har etterlatt seg 25 bøker, 300 lengre [[essay]]s og over {{formatnum:1000}} avis- og tidsskriftartikler.{{Trenger referanse}}

==Interesse for Evola etter hans død==
Fra 1960-årene oppnådde Evola en fornyet interesse fra Italias postfascistiske terrorister.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Steve Bannon Cited Italian Thinker Who Inspired Fascists|url=https://www.nytimes.com/2017/02/10/world/europe/bannon-vatican-julius-evola-fascism.html|avis=The New York Times|dato=2017-02-10|besøksdato=2020-03-28|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Jason|etternavn=Horowitz}}</ref>

Det greske høyreekstreme partiet [[Gyllent daggry|Gyllen daggry]] inkluderer hans verk blant anbefalt lesning, mens lederen av det ungarske høreekstreme partiet [[Jobbik|Jobbikk]] ser opp til Evola.<ref name=":1" /> Den amerikanske [[Alt-right|alternativhøyre]] politiske strategen [[Steve Bannon]] siterte også en gang Evola i en tale i 2014 i [[Vatikanstaten|Vatikanet]].<ref name=":1" />

== Verker (ufullstendig) ==

* ''La Tradizione Ermetica'', (1931)
* ''Rivolta Contro il Mondo Moderno'', (1934)
*Il Mito del Sangue (1937)
* ''Sintesi di Dottrina Della Razza'', (1940)
* ''Lo Yoga della potenza''
* ''La dottrina del risveglio'' (1942)
* ''Orientamenti''
* ''Metafisica del Sesso''
* ''Cavalcare la Tigre''
*L’arco e la Clava (1968)
*Introduzione alia Magia quale scienza dell'Io (1971)
*Maschera e Volto dello Spiritualismo Contemporaneo (1971)
*''Gli Uomini e le Rovine (1972)''
*Ricognizioni. Uomini e Problemi (1974)

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.juliusevola.com/ Juliusevola.com – Høyreekstrem minneside]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Evola, Julius}}
[[Kategori:Italienske filosofer]]
[[Kategori:Nyreligiøsitet]]
[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Raseteoretikere]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]

Julius Evola - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-29616-83: /* Kunstner, religiøs og okkultistisk søken */