Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-30T11:08:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 11:08
(Ingen forskjell)

nb>12u: Hentes nå fra Wikidata

2026-04-24T12:49:18Z

Hentes nå fra Wikidata

Ny side

{{Infoboks forsker|beskjeftigelse=[[Statsviter]], [[forsker]]}}
'''Julie Maria Wilhelmsen''' (født 1969)<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/portrettet/julie-wilhelmsen/nupi/russland/-jeg-er-tross-alt-persona-non-grata-i-russland/2-1-1149061|tittel=– Jeg er tross alt persona non grata i Russland (+)|besøksdato=2023-04-19|dato=2022-01-21|fornavn=Jens M.|etternavn=Johansson|språk=no|verk=www.dn.no|sitat=– Behovet for ensretting blir større når det er konflikt. Da blir det brått problematisk å påpeke at det som har skjedd mellom Russland og Vesten i konflikten om Ukraina, i noen grad er en del av en gjensidig eskalering langs den nye øst-vestgrensen i Europa, fra Svartehavet til våre nordområder. Det er illegitimt og kostbart å påpeke at Vesten også kan ha gjort noe som bidrar til å skjerpe konflikten. Sier du det, blir du anklaget for å frata overgriperen ansvar. Jeg blir ikke forskrekket lenger, men jeg stusser over at analytikere kan tillate seg en så grov feilslutning.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://frittord.no/en/prizes/the-freedom-of-expression-prize/julie-wilhelmsen|tittel=The Fritt Ord Prize 2023 : Julie Wilhelmsen|besøksdato=2026-03-03|språk=en|verk=Fritt Ord|sitat=Julie Wilhelmsen (53) is a Research Professor at the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI)...}}</ref> er en [[Norge|norsk]] [[Statsvitenskap|statsviter]] som er [[Forsker#Forsker I (forsker med professorkompetanse, sjefsforsker)|forsker]] ved [[Norsk utenrikspolitisk institutt]] (NUPI)<ref name="nupi">{{Kilde www|url=http://www.nupi.no/Om-NUPI/Medarbeidere/Forskere/Julie-Wilhelmsen|tittel=Julie Wilhelmsen|utgiver=[[Norsk utenrikspolitisk institutt]]}}</ref> der hun leder forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia. Krigene i [[Tsjetsjenia|Tjsetsjenia]], [[oppløsningen av Sovjetunionen]] og [[Russland|Russlands]] relasjon til vesten samt radikalisert [[Islamisme|politisk islam]] er sentralt i hennes vitenskapelige arbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nupi.no/om-nupi/medarbeidere/forskere/julie-wilhelmsen|tittel=Julie Wilhelmsen|besøksdato=2026-02-20|dato=2026-01-30|etternavn=NUPI|språk=no|verk=NUPI}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/portrettet/julie-wilhelmsen/nupi/russland/-jeg-er-tross-alt-persona-non-grata-i-russland/2-1-1149061|tittel=– Jeg er tross alt persona non grata i Russland (+)|besøksdato=2026-02-20|dato=2022-01-21|fornavn=Jens M.|etternavn=Johansson|språk=no|verk=www.dn.no}}</ref>

== Bakgrunn ==
Julie Wilhelmsen vokste opp i et kristent kollektiv, «moralsk opprustning», på [[Frogner (bydel)|Frogner]] i Oslo.<ref name=":1" /> Hun har [[mastergrad]] i postsovjetiske og russiske studier fra [[London School of Economics]]. Hun studerte [[russisk]] språk på [[Universitetet i Oslo]] og var i 1993 ett år i [[St. Petersburg]]. Hun ble [[ph.d.]] i [[statsvitenskap]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 2014 med en avhandling om [[den andre tsjetsjenske krig]] som hadde tittelen ''How War Becomes Acceptable: Russian re-phrasing of Chechnya''.<ref name="uio">{{Kilde www|url=http://www.sv.uio.no/isv/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2014/wilhelmsen.html|tittel=Disputas: Julie Wilhelmsen|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/profil/ukraina/russland/samfunn/krig-og-ufred/1-1-5189577|tittel=Krig og ufred (+)|besøksdato=2026-02-20|dato=2014-09-12|fornavn=EIRIK B. TRAAVIK Foto: MELISA|etternavn=FAJKOVIC|språk=no|verk=www.dn.no}}</ref> I avhandlingen undersøkte hun hva det er «som gjør at vold mot noen grupper eller områder er utenkelig, mens det i andre tilfeller nærmest synes påkrevet?».<ref name="uio" />

== Virke ==
Wilhelmsen har skrevet om sammenfall mellom russiske og [[Kina|kinesiske]] interesser i [[Sentral-Asia]] og om russiske tilnærmingsmåter til kampen mot [[terrorisme]]. Hennes faglige arbeid er ifølge [[Google Scholar]] sitert drøyt 900 ganger i vitenskapelig litteratur (2026).<ref>{{Kilde www |url =https://scholar.google.no/citations?user=BKjTPMUAAAAJ&hl=no|tittel =Julie Wilhelmsen|besøksdato = 2026-02-20 |utgiver =[[Google Scholar]] |dato = }}</ref>

Hun har vært ansatt som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI). Hun har også arbeidet i [[Utlendingsdirektoratet]],<ref name="nupi" /> i [[Initiatives for Change]]-bevegelsen og som [[volontør]] for [[Moder Theresa]] i [[Kolkata|Calcutta]].<ref>''[[Dagens Næringsliv|DN]]'', 22. januar 2022, side 64</ref> Hun var medlem av den norske regjeringens ekspertgruppe 2014-2015 om forsvaret av Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/forsvar/ltp/ny-langtidsplan-for-forsvarssektoren/ekspertgruppen-for-forsvaret-av-norge/mandat-og-sammensetting-av-utvalget/id2480918/|tittel=Mandat og sammensetting av utvalget|besøksdato=2026-02-20|dato=2016-03-21|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> Wilhelmsen var medredaktør i ''[[Internasjonal politikk (tidsskrift)|Internasjonal politikk]]'' 2012-2016<ref>{{Kilde www|url=https://www.nupi.no/om-nupi/medarbeidere/forskere/julie-wilhelmsen|tittel=Julie Wilhelmsen|besøksdato=2026-02-20|dato=2026-01-30|etternavn=NUPI|språk=no|verk=NUPI}}</ref> og er (per 2022) nestleder i styret i [[Den norske Helsingforskomité]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nhc.no/no/om_nhc/styre_og_rad/|tittel=Styre og råd|utgiver=[[Den norske Helsingforskomité]]|besøksdato=2016-02-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160224051610/http://nhc.no/no/om_nhc/styre_og_rad/|arkivdato=2016-02-24|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nhc.no/om-oss/styre-og-rad/|tittel=Styre og Råd|besøksdato=2022-01-31|språk=nb-NO|verk=Den norske Helsingforskomité}}</ref>

Wilhelmsen er erklært [[persona non grata]] i [[Russland]]. I forbindelse med en konferanse hun skulle delta på i Moskva i 2015, ble hun stanset på flyplassen og sendt tilbake til Norge. Hun antar utestengningen var knyttet til hennes arbeid med den [[Den andre Tsjetsjenia-krigen|andre tsjetsjenske krig]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/portrettet/julie-wilhelmsen/nupi/russland/-jeg-er-tross-alt-persona-non-grata-i-russland/2-1-1149061|tittel=– Jeg er tross alt persona non grata i Russland|besøksdato=23. januar 2022|forfattere=Jens M. Johansson|dato=21. januar 2022|forlag=Dagens Næringsliv, Magasinet|sitat=– Ja, jeg fikk vite det da jeg fløy til Moskva for å delta på en forskerkonferanse i 2015. Alle de andre slapp inn, mens jeg ble stoppet. Så fikk jeg se et dokument som sa at jeg ble vurdert som en fare for Russlands sikkerhet, jeg antar på grunn av alt jeg har skrev om krigene i Tsjetsjenia. Så ble jeg sendt hjem på første fly. Plassert lengst bak, til venstre.}}</ref>

=== Russlands invasjon av Ukraina ===
Wilhelmsen fremholdt før [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina i 2022]] at konflikten om [[Ukraina]] til en viss grad var en del av en gjensidig opptrapping langs øst-vest-grensen fra [[Svartehavet]] til [[Østersjøen]], og på den måten kan vestlige land ha bidratt til å skjerpe konflikten. Hun mener at kritikken av denne analysen henger sammen med ensrettingen som skjer i forbindelse med konflikt.<ref name=":0" /> Wilhelmsens analyse har blitt kritisert av blant andre professorene [[Sven G. Holtsmark]] og [[Torunn Laugen Haaland]] ved [[Institutt for forsvarsstudier]].<ref>{{Kilde www |url =https://khrono.no/forskerkrangel-om-analyser-rundt-invasjonen-i-ukraina/667445 |tittel =Forskerkrangel om analyser rundt invasjonen i Ukraina |besøksdato = 2022-03-06 |verk =Khrono |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://www.tronderdebatt.no/heiers-og-wilhelmsens-analyse/o/5-122-39570|tittel =Heiers og Wilhelmsens analyse|besøksdato = 2022-03-06 |verk =Trønderdebatt |dato = }}</ref>

Wilhelmsen fremholdt etter invasjonen at det var uklok vestlig politikk med [[NATO]]-utvidelser østover, inkludert løfter til [[Georgia]] og Ukraina om medlemskap, uten samtidig å involvere og berolige Russland. Tidligere [[USA]]-ledete intervensjoner i strid med [[Folkerett|folkeretten]] har ifølge Wilhelmsen legitimert [[Vladimir Putin|Vladmir Putins]] fremstilling av at USA hersker på bekostning av Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/OrBrrV/det-er-forstemmende-naar-noen-uttaler-seg-som-om-de-har-visst-at-krig-var-putins-plan-a|tittel=Det er forstemmende når noen uttaler seg som om de har visst at krig var Putins plan A|besøksdato=2023-04-19|dato=2022-02-28|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Wilhelmsen hadde ikke forståelse for at hun ble fremstilt som Putins støttespiller og understreker at hennes oppgave er å forstå og forklare som skjer, ikke fordømme. Hun understreket at Putin og hans regime alene har ansvar for krigen i Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/tror-de-ble-skyteskiver-fordi-onsket-om-ensretting-var-sa-stort-etter-invasjonen/736805|tittel=Tror de ble skyteskiver fordi ønsket om ensretting var så stort etter invasjonen|besøksdato=2023-04-19|dato=2022-11-24|fornavn=Solveig|etternavn=Mikkelsen|språk=nb-no|verk=khrono.no|sitat=— For meg er det helt merkelig hvordan man kan tro at jeg er tilhenger av Putin. Jeg er trolig den første forskeren i Norge som ble persona non grata i Russland. Jeg blir utpekt som Putin-klakør når jeg forklarer hvordan de snakker i Kreml. Mulig jeg ikke har vært klar nok, men når jeg sier dette er det ikke fordi jeg enig med russerne. Men jeg vil vite hva deres forståelseshorisont er.}}</ref>

==Utmerkelser==
Wilhelmsen ble i 2020 tildelt [[Skjervheimprisen]] for sitt bidrag til offentlig debatt særlig angående Norges forhold til Russland. Prisen blir delt ut hvert år under Skjervheimseminaret på bakgrunn av [[Hans Skjervheim]]s virke.<ref>{{Kilde www|url=https://skjervheimseminaret.no/om-seminaret/|tittel=Om seminaret|besøksdato=2023-04-19|dato=2020-05-13|språk=nn-NO|verk=Skjervheimseminaret}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/julie-wilhelmsen-far-skjervheimprisen/515198|tittel=Julie Wilhelmsen får Skjervheimprisen|besøksdato=2023-04-19|dato=2020-09-14|fornavn=Joar|etternavn=Hystad|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nupi.no/nyheter/skjervheimprisen-til-julie-wilhelmsen|tittel=Skjervheimprisen til Julie Wilhelmsen|besøksdato=2023-04-19|etternavn=NUPI|verk=NUPI}}</ref> I 2022 ble hun tildelt [[Klassekampen|''Klassekampens'']] [[Neshornet, Klassekampens kulturpris|neshornpris]] for sitt bidrag til utenrikspolitisk debatt.<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/utgave/2022-12-24/et-kontraert-neshorn3|tittel=Et kontrært neshorn|besøksdato=2026-02-20|dato=24. desember 2022|fornavn=Eirik Grasaas-Stavenesog Anniken C.|etternavn=Mohr|språk=nb|verk=klassekampen.no}}</ref>

Hun ble i 2023 tildelt [[Fritt Ords Pris]] og juryen begrunnet tildelingen blant annet med at hun er «et forbilde for et akademia som ofte preges av tilbaketrekning når ordskiftet hardner til» og «hun er blitt anklaget for å være Putins budbringer og å løpe hans ærend».<ref>[https://frittord.no/nb/aktuelt/fritt-ords-pris-2023 «Fritt Ords Pris 2023 til Julie Wilhelmsen»], Fritt Ord, 17. april 2023</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/akademia-russland-ukraina/russland-forsker-julie-wilhelmsen-tildeles-fritt-ords-pris-for-2023/2185154|tittel=Russland-forsker Julie Wilhelmsen tildeles Fritt Ords pris for 2023|besøksdato=2026-02-20|dato=2023-04-17|fornavn=Snorre Schjønberg /|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref> Juryleder [[Grete Brochmann]] mente at Wilhelmsen i forbindelse med debatt om Russlands invasjon av Ukraina har vist uavhengighet og integritet.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/julie-wilhelmsen-tildelt-fritt-ord-prisen-for-2023/774999|tittel=Julie Wilhelmsen tildelt Fritt Ord-prisen for 2023|besøksdato=2023-04-18|dato=2023-04-17|fornavn=Joar|etternavn=Hystad|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/fritt-ords-pris-2023?publisherId=17847870&releaseId=17963378|tittel=Pressemelding: Fritt Ords Pris 2023|besøksdato=2023-04-18|dato=2023-04-17|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no|forlag=Fritt Ord|sitat=– Den motstanden Wilhelmsen har fått – saklig og mindre saklig – har hun ikke møtt ved å se seg selv som offer, men ved å tilby flere ytringer, andre perspektiver, mer debatt. Hun er slik et forbilde for et akademia som ofte preges av tilbaketrekning når ordskiftet hardner til, sier Brochmann videre om Fritt Ords begrunnelse for pristildelingen.}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote-en2}}
* [http://www.nupi.no/Om-NUPI/Medarbeidere/Forskere/Julie-Wilhelmsen Omtale hos NUPI]
* Wilhelmsen, Julie og [[Jakub M. Godzimirski|Godzimirzki, Jakub M.]]: ''[https://web.archive.org/web/20120130044050/http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/Tsjetsjeniakonflikten-i-et-historisk-perspektiv Tsjetsjeniakonflikten i et historisk perspektiv]'', publisert av NUPI i artikkelserien ''Hvor hender det?'' Nr. 21 (2007/2008), 07. april 2008

{{Autoritetsdata}}
{{god}}
{{STANDARDSORTERING:Wilhelmsen, Julie}}
[[Kategori:Norske statsvitere]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norsk utenrikspolitisk institutt]]
[[Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Julie Wilhelmsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Hentes nå fra Wikidata