Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-25T07:11:44Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 07:11
(Ingen forskjell)

~2026-97031-5: /* Religion */

2026-02-12T13:59:11Z

Religion

Ny side

{{Infoboks romersk keiser
| navn=Julian
| navnlatin=Ivlianvs
| bilde=Solidus Julian-transparent.png
| navnfør=Flavius Claudius Julianus
| navnkeiser=Imperator Caesar Flavius Claudius Julianus Augustus
| regjerte=3. november 361 - 26. juni 363
| dynasti=Konstantinske
| født=331/332
| fsted=Konstantinopel
| død=26. juni 363
| dsted=nær Ctesiphon
| dødsårsak=Falt i slag
| forgjenger=Konstantius II
| etterfølger=Jovian
}}
'''Julian''' ([[latin]]: ''Flavius Claudius Julianus Augustus'';{{#tag:ref|På [[klassisk latin]] ville navnet vært skrevet «FLAVIVS CLAVDIVS IVLIANVS AVGVSTVS»|group=upper-alpha }} [[gresk]]: Φλάβιος Κλαύδιος Ἰουλιανός Αὔγουστος), (født 331/332 i [[Konstantinopel]], død [[26. juni]] [[363]] i nærheten av [[Samarra|Maranga]] ved [[Tigris]]), også kjent som '''Julian den frafalne''' og som '''Julian filosofen''', var [[Romerriket|romersk]] [[keiser]] fra 361 til 363, samt [[filosofi|filosof]] og [[forfatter]] av [[gresk litteratur]]. Han ble kalt ''apostata'' («den frafalne») av de kristne fordi han tok avstand fra [[kristendom]]men og i stedet dyrket [[hellenisme]]ns guder; han var den siste romerske keiser som ikke var kristen.<ref>[https://myeleusis.com/en-us/eleusinian-mysteries/historical-events/julian-the-apostate/ Julian den frafalne, ''myeleusis.com]</ref>
== Bakgrunn ==
Julians foreldre var kristne. Han var tredje sønn av Julius Constantius (romersk konsul i [[335]] og halvbror av kejser [[Konstantin den Store]]) med sin andre kone Basilina, som var av gresk herkomst og døde få uker etter at Julian var født.<ref>{{cite book |last = Norwich |first = John Julius |title = Byzantium: the early centuries |url = https://archive.org/details/byzantium00norw |publisher = Knopf |year = 1989 |page = [https://archive.org/details/byzantium00norw/page/83 83] |isbn= 978-0-394-53778-8 |quote = Julius Constantius...Constantine had invited him, with his second wife and his young family, to take up residence in his new capital; and it was in Constantinople that his third son Julian was born, in May or June of the year 332. The baby's mother, Basilina, a Greek from Asia Minor, died a few weeks later... }}</ref> Hans farfar var keiser [[Constantius Chlorus]], den eneste hedenske byzantinske keiseren,<ref>{{cite book |last = Bradbury |first = Jim | author-link=Jim Bradbury |title = The Routledge companion to medieval warfare |url = https://archive.org/details/routledgecompani00brad |publisher = Routledge |year = 2004 |page = [https://archive.org/details/routledgecompani00brad/page/n63 54] |isbn = 978-0-415-22126-9 }}</ref> med sin andre kone, Flavia Maximiana Theodora. Navnet til Julians mormor er ukjent; men morfaren het Julius Julianus og var [[Pretorianergarden|pretorianerprefekt]] i [[Østromerriket]] under keiser [[Licinius]] 315-324.<ref>Jones, Martindale og Morris (1971) ''Prosopography of the Later Roman Empire'', 1. bind, s. 148 og 478–479, Cambridge</ref>

Som brorsønner av Konstantin den store var Julian og hans bror Constantius Gallus de eneste som overlevde [[Konstantius II]]s utrenskning i egen familie, en utrenskning han foretok for å kvitte seg med rivaler til tronen. Julian ble etter hvert tronarving likevel, og Constantius syntes ikke å ha noe mot sin unge tiltenkte etterfølger.

Julian ble oppfostret av en gresk familieslave, [[evnukk]]en Mardonius. Først bodde han i [[Nikomedia]], men ble bortvist fra hoffet og oppholdt seg deretter mest på et keiserlig gods ved [[Kayseri|Cæsarea]]. Han ønsket da å bli [[prest]]. Men under opphold i [[Pergamon]], [[Efesos]] og [[Athen]] fikk han kjennskap til [[gresk filosofi]] og [[mystikk]], og fikk sansen for [[nyplatonisme]]n. Gradvis fikk han opplevelsen av at kristen teologi bestod mest av to ting - å skremme bort onde ånder og gjøre [[korsets tegn]]. Han fikk også kjennskap til [[drap]]ene innad i familien, som kostet både hans far og eldste bror livet, og som kirken aldri hadde straffet Constantius for, enda han var kristen. [[Gregor av Nazianz]] beskyldte Julian for å være utakknemlig mot Gud og keiser, fordi de under blodbadet hadde spart livet hans «mot all forventning».<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/4516b28fcaf5bf6bcd41df37de4f4158?index=1#59 Karlheinz Deschner: ''Og hanen galte annen gang...'' (s. 59)]</ref>

Overvåket av sin fetter Konstantius IIs [[spion]]er ble Julian i 355 utnevnt til underkeiser i [[Gallia]] i mangel av andre kandidater, og viste seg som en dyktig hærfører ved forsvaret av [[Rhinen]] mot [[germanerne|germanske]] stammer som han påførte et alvorlig nederlag. Konstantius II giftet seg med Julians søster Helena. Julian bosatte seg i Lutetia Parisiorum, våre dagers [[Paris]]. Han var svært populær blant soldatene sine. I 360 da Konstantius forberedte et felttog inn i [[Perserriket]] for å slå ned urolighetene der, regnet han med støtte fra Julians beste menn; men uten en hær kunne ikke Julian holde Gallia. Uansett tok de galliske troppene planen om et felttog i østen ille opp. De reiste seg til opprør i Paris der Julian holdt til, og utropte ham like godt til keiser.<ref>[https://about-history.com/julian-the-apostate-and-the-fight-for-paganism/ Hayden Chakra: ''Julian the apostate and the fight for paganism,'' 19. januar 2024]</ref> Konstantius døde av sykdom før han rakk å slå ned oppstanden, men på sitt dødsleie aksepterte han Julian som tronarving, og unngikk dermed [[borgerkrig]]. Konstantius etterlot seg et rike han hadde hersket over på en lite effektiv måte.

== Kilder til Julians liv ==
To hovedkilder beskriver Julians vei til keisertronen. Den første er Julians egen beskrivelse i et brev til Athen som han skrev i 361, da han gjorde seg klar til avmarsj mod Konstans.<ref>W.C. Wright (oversetter):''The Works of The Emperor Julian, volume II'', ''Letter to the Athenians'', Harvard University Press, 1998</ref> Brevet er et forsøk på å legitimere handlinger mot Konstans og kan også anses som et politisk program.

Den andre kilden er historikeren [[Ammianus Marcellinus]]' beretning.<ref>V. Ullmann (oversetter): ''Femogtyve år af Roms Historie'', Arendal, 1877, 20. og 21. bok</ref> Ammianus hadde en posisjon i hæren, men befant seg i [[Midtøsten]] og var ikke selv til stede ved hendelsene han beskriver. Julian og Ammianus delte flere synspunkter. De var ikke kristne, og Ammianus var trofast mot Julian som var hans øverstkommanderende.

== Keiservelde ==
=== Styre ===
Da Julian ankom Konstantinopel for å hylles som keiser, gjorde han inntrykk med å gå enkelt kledd. Han deltok i statens styre og i domstolenes forhandlinger, men ville heller lese enn å bivåne [[sirkus]]leker og [[veddeløp]].
[[Fil:Edward Armitage - Julian the Apostate presiding at a conference of sectarian - 1875.jpg|thumb|Edward Armitage: ''Julian the Apostate presiding at a conference of sectarians'', 1875.]]
I Julians korte regjeringstid fikk romersk hedenskap en renessanse. [[Geistlighet]]en mistet sin privilegerte stilling, og kristne ble tilsidesatt.<ref>Iddeng, Jon Wikene: «Julian - romersk keiser» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. februar 2026 fra [https://snl.no/Julian_-_romersk_keiser]</ref> Han fikk vedtatt at penger kirken hadde mottatt fra statskassen, skulle tilbakebetales, og et forbud mot at kristne fikk undervise i [[retorikk]] og [[grammatikk]]. Men han ba sine tilhengere om å ta etter de kristne i synet på dyder som velgjørenhet og barmhjertighet.<ref>[https://www.catholic.com/encyclopedia/julian-the-apostate Julian den frafalne, ''catholic.com]</ref>
===Religion ===
Julian var, som vanlig var i hæren, innviet i [[Mithras-kulten]], som han også forsøkte å revitalisere. Som elev av nyplatonikeren [[Jamblikos]] var Julian generelt interessert i [[mysteriereligion]]er, som [[de eleusinske mysterier]].<ref>[https://myeleusis.com/en-us/eleusinian-mysteries/historical-events/julian-the-apostate/ Julian den frafalne, ''myeleusis.com]</ref> I hans «Hymne til kong Helios» er solguden [[Helios]] identisk med Mithras, og også nyplatonismen kommer tydelig til uttrykk i hymnen.<ref>Utdrag fra hymnen er oversatt til norsk i [[antologi]]en ''[[Nyplatonismen (bok)|Nyplatonismen]]'', 2010</ref> Han tok den kristne kirkes organisasjon som forbilde i sitt forsøk på å gjeninnføre romersk religion, men mislyktes. Dens prester var [[tjenestemann|tjenestemenn]] som ikke nødvendigvis delte hans tro, men innså at [[embete]]t ga status.

Skriftene hans er delvis bevart og omfatter embetsbrev, private brev og [[epigram]]me, samt en del taler, deriblant lovtaler, et trøsteskrift og betraktninger om filosofi, religion og politikk, som alle vitner om hans omfattende kjennskap til klassisk kultur. Til de tapte verkene hans hører blant annet tre bøker «mot [[Galilea|galileerne]]» (dvs. de kristne).<ref>Iddeng, Jon Wikene: «Julian - romersk keiser» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. februar 2026 fra [https://snl.no/Julian_-_romersk_keiser]</ref>

Et offisielt brev fra Julian inneholdt instruks til en hedensk offerprest i [[Lilleasia]]: «''Prester skal holde seg borte alt som ikke er fromt og moralsk, og ikke lese utfordrende litteratur eller de gamle [[komedie]]ne, men bare filosofisk litteratur der gudene er forbilder for den høyeste dannelse, dvs. [[Pythagoras]], [[Platon]], [[Aristoteles]] og [[stoiker]]e, for man skal ikke lytte til alle filosofer, men bare disse. Hymner til gudene skal prester kunne utenat...Presten skal også be hyppig til gudene både på egne og statens vegne, helst tre ganger om dagen, iallfall morgen og kveld. Presten skal ofre minst én gang i døgnet og holde seg til tempelet sitt, ikke sitte hjemme eller ferdes på torget, men ta seg av [[gudstjeneste]]n og tenke over tilværelsens guddommelige mening. Sitt embete skal han gi videre til sin etterfølger. Ingen prest får gå på teater, pleie vennskap med [[musiker|musikanter]] eller vognstyrere fra sirkus, ingen danser eller [[skuespiller]] får han ta imot hjemme.''»<ref>Leo Hjortsø: ''Rom'' (s. 154), Gads forlag, København 1969</ref> Den romerske religion hadde i løpet av noen generasjoner mistet mange tilhengere, og med sin [[Synkretisme|synkretiske]] toleranse bekjempet den ikke rivaliserende religioner slik kristendommen gjorde. Julian utelukket kristne fra statlige embeter og forbød dem å være lærere. Når hedenske fanatikere drepte kristne og raserte kirker, unnlot han å straffe dem, mens han forviste biskop [[Athanasius av Alexandria]] fordi han hadde døpt flere [[overklasse]]damer. Men Athanasius trøstet sin menighet med de [[profeti]]ske ord: «''Dette er bare en liten sky som snart driver over.''»<ref>Lorenz Bergmann: ''Kirkehistorie'' bind 1, forlaget Haase, København 1973 (s. 103)</ref>
[[Fil:Taq-e_Bostan_-_fallen_Roman.jpg|thumb|[[Sasanideriket|Sasanidisk]] [[relieff]] av en fallen romer.]]
[[Fil:Saint Mercurius killing Iulian.jpg|thumb|St. Mercurius dreper Julian.]]
Julian kom bare til å regjere i cirka to år, men på denne korte regjeringstid utmerket han seg mer enn andre keisere hadde gjort på flere tiår. I begynnelsen av 363 dro han til [[Mesopotamia]] for å kjempe mot de [[sasanideriket|persiske sasanidene]], enda perserkongen hadde tilbudt en [[fredsavtale]]. Julians flåte seilte opp [[Tigris]] til persernes hovedstad Ktesifon, der han lot sine skip brenne,<ref>[https://www.britannica.com/event/Battle-of-Ctesiphon-363 Michael Kerrigan: ''Battle of Ctesiphon, Britannica'']</ref> som for å avskjære sin egen retrett. På dette tilbaketoget ble han såret i siden av en pil i et lite sammenstøt mellom ryttere, og døde i løpet av natten. Det finnes flere versjoner av hans død. Både kristne og hedninger skal ha trodd på ryktet om at han ropte ''Nenikekas Galilaie'' («Du vant, galileer») da han døde.<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/08558b.htm «Julian», ''newadvent.org'']</ref>

I [[begravelse]]n, da det var tradisjon for at et teaterselskap drev ap med avdøde, skjemtet man med Julians ofringer, med blodige organer og innvoller som [[rekvisitt]]er til demonstrasjon av keiserens forkjærlighet for å ofre til en aller annen hedensk gud.

Alt i alt var Julian en ansvarsfull og human keiser, og hans menneskekjærhet forhindret at han innledet blodige kristenforfølgelser. Hans egen religiøse overbevisning vakte bare begeistring blant [[sofistene]] og noen [[retorikk|retorer]].<ref>Lorenz Bergmann: ''Kirkehistorie'' bind 1 (s. 102)</ref>

== I litteraturen ==
[[Skuespill]]et ''[[Kejser og Galilæer]]'' av [[Henrik Ibsen]] er inspirert av keiser Julian.

== Referanser ==
<references />
<references group="upper-alpha" />

== Litteratur ==
[[Fil:Ioulianou autokratoros ta sozomena.tif|thumb|''Ioulianou autokratoros ta sozomena'', [[1696]].]]
* {{Literatur|Autor = Polymnia Athanassiadi|Titel = Julian. An Intellectual Biography|Verlag = Routledge|Ort = London|Jahr = 1992|ISBN = 0-415-07763-X}}
* {{Literatur|Herausgeber = Nicholas Baker-Brian, Shaun Tougher|Titel = Emperor and Author. The Writings of Julian the Apostate|Verlag = Classical Press of Wales|Ort = Swansea|Jahr = 2012|ISBN = 978-1-905125-50-0}}
* {{Literatur|Autor = [[Joseph Bidez]]|Titel = Julian der Abtrünnige|Verlag = Callwey|Ort = München|Jahr = 1940|Kommentar = übersetzt von Hermann Rinn; älteres Standardwerk, mehrere Nachdrucke}}
* {{Literatur|Autor = Jean Bouffartigue|Titel = L’empereur Julien et la culture de son temps|Reihe = Série Antiquité|Band = Band 133|Verlag = Collection des Études Augustiniennes|Ort = Paris|Jahr = 1992|ISBN = 2-85121-127-7}}
* {{Literatur|Autor = Glen Warren Bowersock|Titel = Julian the Apostate|Verlag = Harvard University Press|Ort = Cambridge, Massachusetts|Jahr = 1997|ISBN = 0-674-48882-2|Kommentar = Nachdruck der Ausgabe Cambridge, Massachusetts 1978; knappe, aber gut lesbare und kritische Zusammenfassung der Regierungszeit Julians}}
* {{Literatur|Autor = [[Klaus Bringmann]]|Titel = Kaiser Julian|Verlag = Primus|Ort = Darmstadt|Jahr = 2004|ISBN = 3-89678-516-8|Kommentar = souverän geschriebene Biografie, die Julian ohne Pathos beschreibt, vgl. [http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/rezensionen/2005-1-099 ''fachwissenschaftliche Rezension''] bei H-Soz-u-Kult}}
* {{Literatur|Autor = [[Robert Browning (Byzantinist)|Robert Browning]]|Titel = Kaiser Julian. Der abtrünnige römische Herrscher|Verlag = Heyne|Ort = München|Jahr = 1988|ISBN = 3-453-00821-9|Kommentar = übersetzt von Ulla Leippe}}
* {{Literatur|Autor = [[Alexander Demandt]]|Titel = Die Spätantike. Römische Geschichte von Diocletian bis Justinian 284–565 n. Chr.|Reihe = Handbuch der Altertumswissenschaft|Band = 3. Abteilung, 6. Teil|Auflage = 2.|Verlag = C. H. Beck|Ort = München|Jahr = 2007|ISBN = 978-3-406-55993-8|Seiten = 119–136}}
* {{Literatur|Autor = Thorsten Fleck|Titel = Die Portraits Julianus Apostatas|Reihe = Antiquitates|Band = Band 44|Verlag = Kovač|Ort = Hamburg|Jahr = 2008|ISBN = 978-3-8300-3082-9}}
* {{Literatur|Autor = Marion Giebel|Titel = Kaiser Julian Apostata. Die Wiederkehr der alten Götter|Verlag = Artemis & Winkler|Ort = Düsseldorf/Zürich|Jahr = 2002|ISBN = 3-538-07130-6|Kommentar = nicht immer sehr kritische Biografie, die Julian teilweise einseitig positiv sieht, vgl. [http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/rezensionen/AG-2002-029 ''fachwissenschaftliche Rezension''] bei H-Soz-u-Kult}}
* {{Literatur|Autor = David Hunt|Titel = Julian|Herausgeber = [[Averil Cameron]], Peter Garnsey|Sammelwerk = [[The Cambridge Ancient History]]|Band = Band 13|Verlag = Cambridge University Press|Ort = Cambridge|Jahr = 1997|ISBN = 0-521-30200-5|Seiten = 44–77|Kommentar = gut lesbarer Überblick}}
* {{Literatur|Herausgeber = [[Richard Klein (Historiker)|Richard Klein]]|Titel = Julian Apostata|Reihe = Wege der Forschung|Band = Band 509|Verlag = Wissenschaftliche Buchgesellschaft|Ort = Darmstadt|Jahr = 1978|ISBN = 3-534-07315-0|Kommentar = wichtige Aufsatzsammlung}}
* {{Literatur|Autor = [[Adolf Lippold]]|Titel = Iulianus I|Sammelwerk = [[Reallexikon für Antike und Christentum]]|Band = Band 19|Jahr = 2001|Spalten = 442–483|Kommentar = informative Zusammenfassung}}
* {{Literatur|Autor = Theresa Nesselrath|Titel = Kaiser Julian und die Repaganisierung des Reiches. Konzept und Vorbilder|Verlag = Aschendorff|Ort = Münster|Jahr = 2013|ISBN = 978-3-402-10916-8|Kommentar = Überblick über Quellen und Forschungsstand, zugleich Dissertation, Universität Münster 2011; [http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/rezensionen/2014-1-133 ''fachwissenschaftliche Rezension''] bei H-Soz-u-Kult und David Greenwood, in: [http://journals.cambridge.org/abstract_S0022046914001031 The Journal of Ecclesiastical History] 65 (2014), S. 881}}
* {{Literatur|Autor = [[Klaus Rosen]]|Titel = Julian. Kaiser, Gott und Christenhasser|Verlag = Klett-Cotta|Ort = Stuttgart|Jahr = 2006|ISBN = 3-608-94296-3|Kommentar = sehr gut lesbare, fundierte und aktuelle Gesamtdarstellung, in der auch ausführlich auf die Rezeptionsgeschichte eingegangen wird; vgl. [http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/rezensionen/2006-3-128 ''fachwissenschaftliche Rezension''] bei H-Soz-u-Kult}}
* {{Literatur|Autor = Klaus Rosen|Titel = Julian in Antiochien oder „Wie eine Theorie in der Praxis scheitert“|Herausgeber = [[Wolfgang Schuller]]|Sammelwerk = Politische Theorie und Praxis im Altertum|Verlag = Wissenschaftliche Buchgesellschaft|Ort = Darmstadt|Jahr = 1998|ISBN = 3-534-13050-2|Seiten = 217–230}}
* {{Literatur|Autor = Klaus Rosen|Titel = Kaiser Julian auf dem Weg vom Christentum zum Heidentum|Sammelwerk = [[Jahrbuch für Antike und Christentum]]|Band = Band 40|Jahr = 1997|Seiten = 126–146|ISSN = 0075-2541}}
* {{Literatur|Autor = Rowland Smith|Titel = Julian’s gods. Religion and philosophy in the thought and action of Julian the Apostate|Verlag = Routledge|Ort = London|Jahr = 1995|ISBN = 0-415-03487-6|Kommentar = vor allem bezüglich des kulturellen Hintergrunds Julians von Bedeutung}}
* Tougher, Shaun (2007): ''Julian the Apostate'', Edinburgh: Edinburgh University Press. ISBN 9780748618873.

{{Romersk keiser|Forgjenger=[[Konstantius II]]|Etterfølger=[[Jovian]]|Dynasti=Konstantinske dynasti|Startår=361|Sluttår=363|}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{DNB-Portal|118558684|NAME = Julian}}
* [http://www.ccel.org/p/pearse/morefathers/libanius_monody.htm Libanios’ Grabrede auf Julian in englischer Übersetzung]
* [http://www.tertullian.org/fathers/julian_apostate_galileans_1_text.htm Julians ''Contra Galilaeos'' in englischer Übersetzung]
* [http://www.fordham.edu/halsall/ancient/julian-mispogon.html Julians ''Misopogon'' in englischer Übersetzung]
* Gregors von Nazianz ''Kampfreden wider Kaiser Julian'' in deutscher Übersetzung ([http://www.unifr.ch/bkv/kapitel3186.htm 1], [http://www.unifr.ch/bkv/kapitel3187.htm 2])
* [http://www.hist-rom.de/themen/iulian.html Romane über Julian]

{{Romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konstantinske dynasti]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Personer fra Samarra]]
[[Kategori:Fødsler på 300-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 363]]

Julian den frafalne - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-97031-5: /* Religion */