https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=JugendstilJugendstil - Sideversjonshistorikk2026-05-02T19:17:11ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Jugendstil&diff=9238&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-09T12:44:16Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 12:44</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Jugendstil&diff=9237&oldid=prevnb>12u: La til komma2025-04-21T13:49:12Z<p>La til komma</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Jugendstil''', eller '''art nouveau''', var en internasjonal [[kunst]]bevegelse og [[stilhistorie|stil]] innen [[billedkunst]], [[arkitektur]] og [[kunsthåndverk]] – spesielt [[dekorativ kunst]]. Kunstretningen var mest populær rundt slutten av 1800-tallet (1890–1905). Den nye stilen dyrket det moderne og ungdommelige og mange av motivene kommer fra naturen. [[Fil:Jugendstilsenteret.jpg|thumb|[[Jugendstilsenteret]] i [[Ålesund]]]]<br />
== Etymologi ==<br />
Det tyske navnet «jugendstil» betyr «ungdomsstil» og er inspirert av magasinet ''[[Die Jugend]]'', som promoverte kunstretningen. Navnet «art nouveau» er [[fransk]] for «ny kunst». I Italia kalles stilretningen '''Stile Liberty''', etter det engelske varemagasinet [[Liberty & Co.]], som gjorde mye for å popularisere stilen. I [[Polen]] bruker en betegnelsen «''secesja''» eller ''[[Det unge Polen|Młoda Polska]]''. I Spania kalles stilen «''modernismo''».<br />
== Historie ==<br />
Jugendstil var en reaksjon på den akademiske kunsten fra 1800-tallet. Kunstretningen er kjennetegnet av organiske former, med motiver særlig inspirert av blomster og planter. Motivene inneholder ofte bølgende former, buer og kurver, gjerne i klar strek. Kunstretningen omfatter [[design]] der utøverne jobber med alt fra arkitektur til [[møbler]] og lager kunst som er en del av hverdagslivet.<br />
<br />
Bevegelsen var sterkt inspirert av den tsjekkiske kunstneren [[Alfons Mucha]]. Han laget en [[litografi|litografisk]] plakat som dukket opp på gaten i Paris den 1. januar 1895, som reklame for skuespillet «''Gismonda''» av [[Victorien Sardou]], med [[Sarah Bernhardt]] i hovedrollen. Både plakaten og stykket ble en suksess over natten, og introduserte den nye kunstneriske stilen og dens grunnlegger til innbyggerne i Paris. Først ble stilen kalt ''Style Mucha'', men den ble etter hvert hetende ''art nouveau''. <br />
<br />
Jugendstil finnes både i [[Europa]] og [[USA]]. I Spania er den særlig godt representert i [[Barcelona]] i form av [[katalansk modernisme]]. Den norske jugendstilen har mye til felles med den tysk-østerrikske.[[Fil:Vingården i Jernbanegata 2 på Gjøvik.JPG|thumb|[[Vingården]] på [[Gjøvik]].{{Byline|Øyvind Holmstad}}]]<br />
== Kjente kunstnere ==<br />
Ledende skikkelser innen jugendstil er [[Louis Sullivan]] 1856-1924 i [[Chicago]] og [[Victor Horta]] 1861-1947 i [[Brussel]].<br />
<br />
I [[England]] fantes Arts and Crafts-bevegelsen med [[William Morris]] (1834–96) i spissen, og [[Skottland]] hadde [[Charles Rennie Mackintosh]]. Et av hans mest berømte verk er [[Glasgow School of Art]]. I Østerrike var [[Joseph Maria Olbrich]], [[Joseph Hoffmann]] og [[Otto Wagner]] (1841–1918) ledende skikkelser. Wagner har tegnet en rekke bygninger i [[Wien]]. Karakteristisk for disse er dekoren inspirert av planter og planteformer.<br />
<br />
Den katalanske ''modernismo''-bevegelsen preger byene i Catalonia, først og fremst [[Barcelona]]. Den fremste eksponenten for ''modernismo''-arkitekturen er [[Antoni Gaudí]], som tegnet en rekke byggverk i Barcelona. Den mest kjente er kirken [[Sagrada Familia]], som ennå ikke er ferdigbygd.<br />
<br />
== Norge ==<br />
Viktige eksempler på jugendarkitektur er [[Historisk museum]] og [[Regjeringskvartalet|Den gamle regjeringsbygningen]], begge i Oslo og begge tegnet av arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Tschudi-Madsen, Stephan | utgivelsesår = 1983 | tittel = Henrik Bull | isbn = 8200062708 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073008099#32 | side = 29}}</ref> Det viktigste bymiljø i jugendstil er [[Ålesund]], som ble gjenreist etter en bybrann i 1904, mens stilen var særlig aktuell. Et eksempel på jugendstilen i Ålesund er det tidligere Svaneapoteket, som antas å ha blitt tatt i bruk i 1908. Apoteker Øvre var byggherre og valgte arkitekt [[Hagbarth Martin Schytte-Berg]] (1860–1944) til å tegne og oppføre det nye apoteket. Schytte-Berg var en av de ledende i arbeidet med å gjenreise Ålesund etter brannen. Blant hans øvrige arbeider i jugendstil er [[Fagerborg kirke]] i Kristiania (1900–03).<ref>{{Kilde bok| forfatter = Tvinnereim, Helga Stave (1939-) | utgivelsesår = 1981 | tittel = Arkitektur i Ålesund 1904-1907: oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Aalsunds museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062401020#55 | side =53-110 }}</ref><br />
<br />
Svaneapoteket ligger på en sentral plass i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen [[granitt]]. [[Ikonografi]]en i bygningen er inspirert av [[romansk arkitektur]] og [[stavkirke]]ne. Bygningen har tårn, gavler og karnapper. Det er brukt slyngornamentikk fra [[Urnes stavkirke|Urnesportelen]] og et uglemotiv. Dette finner vi også i interiøret. Da apoteket flyttet fra bygningen, ble det overtatt av [[Jugendstilsenteret]].<br />
<br />
Haugesund er kjent for sine mange bygninger i jugendstil, flere enn noen annen by i Norge. Spesielt trehus med hjørnetårn var populære i Haugesund, noe som har gitt byen tilnavnet «byen med tårnene».<ref>{{Kilde www|url=http://www.karmsundfolkemuseum.no/banr/tf_bst_jugend_1.htm|tittel=Jugendstil|besøksdato=2018-04-24|verk=www.karmsundfolkemuseum.no|arkiv-dato=2015-06-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150607012454/http://www.karmsundfolkemuseum.no/banr/tf_bst_jugend_1.htm|url-status=død}}</ref> Spesielt arkitekt [[Einar Halleland]], som holdt til i Haugesund rundt århundreskiftet, var viktig i denne sammenheng. Han designet mange av de nye jugendbygningene i byen, for eksempel vår frelsers kirke.<br />
<br />
Også [[Trondheim]] har mange jugendbygninger, men ikke like konsentrert som i Ålesund. Gode eksempler her er [[E.C. Dahls Stiftelse]] bygget i 1908 og leiegårdskomplekset Det Engelske Kvarter i [[Arkitekt Christies gate (Trondheim)|Arkitekt Christies gate]] fra 1904, begge med [[Johan Osness]] som arkitekt. Hovedpostkontoret fra 1911 med [[Karl Norum]] som arkitekt er også et godt eksempel.<ref>[http://org.ntnu.no/ud/dusker/html/0008/Jugend.html Jugendstil i Trondheim] {{Wayback|url=http://org.ntnu.no/ud/dusker/html/0008/Jugend.html |date=20110721180838 }}</ref><br />
<br />
[[Hønefoss]] hevdes av den lokale [[Fortidsminneforeningen]] å være «Østlandets ubestridte jugendby», fordi en lang rekke frittstående bygg i såkalt «byggmester-jugend» ble reist der i de to første tiårene på 1900-tallet.<ref name="Christensen (2013-03-14)">Anne Gro Christensen (2013-03-14) [https://www.ringblad.no/nyheter/inviterer-til-jugendvandring/s/1-97-6550518 Inviterer til jugendvandring]. Ringerikes Blad, 14.03.2013. Besøkt 2025-02-22</ref> Bygaten [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]], i sentrum av byen, er i så måte et utmerket eksempel på den lokale jugendtradisjonen, men den bymessige jugendbebyggelsen omfatter mange flere bygninger og også en lang rekke frittstående eneboliger.<br />
<br />
Andre norske byer har også gode eksempler på jugendarkitektur. «Jugendpalasset» som huser [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]] regnes som et av Norges sentrale jugendbygg. Det er fredet og ble tegnet av arkitekt [[Einar Oscar Schou]]. «Tårnhusperioden» på [[Gjøvik]] falt delvis sammen med jugendstilens blomstringstid, og fortsatt ser man enkelte eksempler på jugendstil i byens sentrum. Beste bevart er kanskje [[Vingården]] på Fahlstrøms plass, der også den opprinnelige skiltingen til beboere i de ulike etasjene (i bakgården) og mange andre detaljer fra jugendarkitekturen er ivaretatt. Også på [[Notodden]] preges sentrum av mange bygårder i jugendstil. Aktørene bak Hydro skal allerede høsten 1904 ha initiert rutenettsplanen som ble lagt til grunn for [[Notodden|Notoddens]] merkantile sentrum (oppsluttende verdi) som ble bebygd i jugendstilens epoke. Denne overordnede planen viser Storgata med kvartalsstruktur ved siden av kvartaler avsatt til arbeiderboligene som skulle bli [[Grønnbyen]]. I 1912 ble [[Notodden]] egen bygningskommune og fikk da anledning til å utarbeide reguleringsplaner, og i 1913 fikk stedet status som kjøpstad.<br />
<br />
Også utenfor arkitekturen ble det uført arbeider i art nouveau av meget høy kvalitet i Norge. Norske gullsmeder, for eksempel, med [[Torolf Prytz]] og Gustav Gaudernack som de fremste laget storslåtte vindusemaljearbeider i art nouveau som regnes som uovertrufne. Et eksempel er Prytz' [[Sneklokkevasen|sneklokkevase]] fra 1900.<br />
<gallery><br />
Charles Rennie Mackintosh 001.jpg|Maleri, Charles Rennie Mackintosh<br />
Immeuble art nouveau (Riga) (7567163020).jpg|Alberta iela 4, [[Riga]], arkitekt [[Mikhail Eisenstein]].<br />
XDSC 7288-29-av-Rapp-paris-7.jpg|29 avenue Rapp, Paris, Jean-François Larrivé<br />
Ancien atelier et habitation de Clas Grüner Sterner Door 1.jpg|Rue du Lac 6 Rue de la Vallée 5, Bryssel, Belgia, Ernest Delune<br />
Art Nouveau door handle.jpg|Gutzkowstr. 7, Berlin<br />
Tassel House stairway.JPG|Trapp, Tassel House, Brussels<br />
The Peacock Room.jpg|49 Prince's Gate London, James McNeill Whistler og Thomas Jeckyll<br />
Chambre à coucher art nouveau (Musée de lEcole de Nancy) (8029141171).jpg|Soveroms-møblement, Louis Majorelle <br />
Louis Majorelle - Wall Cabinet - Walters 6587.jpg|Veggskap, Louis Majorelle<br />
Oak chair made by Charles Rohlfs, 1898-99, Princeton University Art Museum.JPG|Stol, Charles Rohlfs<br />
Chair LACMA M.2009.115 (5 of 5).jpg|Stol, Arthur Mackmurdo<br />
Vase Rosenthal, Art-nouveau, vers 1900, h. 18 cm..JPG|Rosenthal vase<br />
</gallery><br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Art deco]]<br />
* [[Symbolisme]]<br />
* [[Pre-rafaelittene]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
== Litteratur ==<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = Costantino, Maria | utgivelsesår = 1998 | tittel = Art Nouveau | isbn = 8291004498 | forlag = Forsythia | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060303018 | side = }}<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = Fahr-Becker, Gabriele | utgivelsesår = 2000 | tittel = Jugendstil | isbn = 3829069588 | forlag = Könemann | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031603051 | side = }}<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = Myklebust, Dag | utgivelsesår = 1995 | tittel = Den levende jugendbyen Ålesund | forlag = Ålesund kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102800015 | side = }}<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = Havran, Jiří | utgivelsesår = 1996 | tittel = Ålesund | isbn = 8291399026 | forlag = ARFO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062000034 | side = }}<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = Opstad, Jan-Lauritz | utgivelsesår = 1979 | tittel = Norsk art nouveau | isbn = 8270032387 | isbn = 8270030171 | forlag = Huitfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062904008 | side = }}<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
<br />
* [http://ndla.no/nb/node/60598 Nasjonal digital læringsarena om Art nouveau] {{Wayback|url=http://ndla.no/nb/node/60598 |date=20140606103950 }}<br />
* [https://web.archive.org/web/20121130192038/http://www.jugendstilsenteret.no/ Jugendstilsenteret – Det nasjonale senteret for Art Nouveau]<br />
* [http://www.arkitekturhistorie.no/nouveau/ Art nouveau]; arkitekturhistorie.no<br />
* [https://www.trondheim.kommune.no/jugend Jugendstil i Trondheim]; fra byantikvaren i Trondheim<br />
* [http://www.farmasihistorie.com/galleri/index.php?album=Svaneapoteket+i+Aalesund&sortby=name&order=asc bilder fra Svaneapoteket i Ålesund] {{Wayback|url=http://www.farmasihistorie.com/galleri/index.php?album=Svaneapoteket+i+Aalesund&sortby=name&order=asc |date=20190122145008 }}<br />
* [http://www.artnouveau-net.eu/ Art nouveau-net.eu]<br />
* [http://exhibitions.europeana.eu/exhibits/show/art-nouveau-en Digital utstilling om Art Nouveau fra Europeana] (besøkt 22. april 2014)<br />
* [http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/196192 Rjukan - Notodden Industriarv. Nominasjon til Unescos verdensarvliste.] {{Wayback|url=http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/196192 |date=20150913063025 }}<br />
<br />
{{Kunsthistoriske perioder}}<br />
{{Stilarter arkitektur}}<br />
{{Portal|kunst}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Art nouveau| ]]<br />
[[Kategori:Arkitektoniske perioder]]<br />
[[Kategori:Kunsthistoriske perioder]]<br />
[[Kategori:Stilarter]]</div>nb>12u