https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=JudensauJudensau - Sideversjonshistorikk2026-04-10T21:43:52ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Judensau&diff=132653&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-10T13:06:51Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 13:06</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-132652:rev-132653 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Judensau&diff=132652&oldid=prevnb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)2026-03-03T20:37:24Z<p>Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Judensau Blockbuch.jpg|thumb|''Judensau'' eller ''Judenschwein'' (tysk for «jødepurke» og «jødesvin») var en kristen, antijudaistisk karikatur av jøder i samkvem med ureine dyr. Figuren forekommer som motiv på skulpturer og i bilder fra 1200- til 1800-tallet. På 1900-tallet brukte nazistene betegnelsene som antisemittiske skjellsord. Bildet viser et tysk tresnitt fra ca 1470 der jøder (iført påbudt «[[jødehatt]]»)<!--, et påbudt kjennemerke for jøder i deler av Europa i [[seinmiddelalderen]], en skikk som tilsvarte bruken av «[[jødestjerne]]» under andre verdenskrig--> patter på en kjempegris og spiser avføring. Tekstbåndene er snakkebobler med utsagn som latterliggjør jødene.<ref>[https://archive.org/details/diejudeninderkar00fuch/page/9 ''Die Juden in der Karikatur : ein Beitrag zur Kulturgeschichte'' (1921, side 9)]</ref>]]<br />
'''''Judensau''''', [[tysk]] for «jødesugge» eller «jødepurke», også kalt '''''Judenschwein''''', «jødesvin», er en [[antijudaistisk]], seinere også [[antisemittisk]], [[karikatur]] og folkelig [[metafor]] som særlig er kjent fra tysk [[kirkekunst]] i [[seinmiddelalderen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Judith (1929-) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Historien om et image: antisemitisme og antizionisme i karikaturer | isbn = 8756804601 | isbn = 8202041848 | utgivelsessted = København | forlag = Samlerens Forlag ; Oslo : J. W. Cappelens Forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060708008 | side = 20 }}</ref><ref>[https://m.dw.com/en/a-medieval-trace-of-german-anti-judaism/a-1537282''Deutsche Welle'' Medieval trace of German Anti-Judaism'']</ref><ref name="Zionism Dictionary">[http://www.zionism-israel.com/dic/Judensau.htm ''Zionism and Israel - Encyclopedic Dictionary Judensau'' (på engelsk)]</ref> Motivet viser [[jøde]]r i omgang med [[svin]], eller andre dyr som er ureine ifølge [[Moseloven]], særlig jøder som patter på ei stor purke. ''Judensau'' er framstilt på veggmalerier og skulpturer i kirker og rådhus, først og fremst i Tyskland, fra 1200-tallet, og i bokillustrasjoner fra 1400-tallet, fram til 1800-tallet. <br />
<br />
På begynnelsen av 1900-tallet tok [[rasistisk]]e nasjonalister de gamle betegnelsene på det religiøse nidbildet i bruk som hånende kallenavn; ''Judensau'', ''Saujuden''<ref name="Zionism Dictionary"/> («purkejøder») og ''Judenschwein'' ble [[skjellsord]] for jøder, ikke minst i [[NSDAP|nazistenes]] rasehets og [[holocaust|jødeutryddelser]] før og under andre verdenskrig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Foss, Øyvind (1934-) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Antijudaisme, kirke og misjon | isbn = 8241703368 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ad Notam Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011004123 | side = 133 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sayers, Michael (1912-) | utgivelsesår = 1949 | tittel = Fredens fiender | utgivelsessted = Oslo | forlag = Falken | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012103108028 | side = 72 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Evang, Karl (1902-1981) | utgivelsesår = 1934 | tittel = Rasepolitikk og reaksjon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fram forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108187 | side =122 }}</ref><br />
<br />
== Historikk ==<br />
[[Fil:Verbreitungskarte Judensau.png|thumb|Kart over forekomstene av ''Judensau''-figurer i europeiske [[kirke]]r og andre bygg. Steder merka med rødt har fjerna eller skjult skulpturene eller bildene. Noen har også blitt utstyrt med forklarende tekstplakater.{{byline|type=Kart|2017}}]]<br />
[[File:Judensau Wittenberg.jpg|thumb|Sandsteinsrelieffet av ''Judensau''-figuren på [[Stadtkirche Lutherstadt Wittenberg|Stadtkirche i Wittenberg]], reformatoren [[Martin Luther]]s egen bykirke, er fra 1305.<ref name="Mitteldeutscher">[https://www.mdr.de/sachsen-anhalt/dessau/wittenberg/prozess-judensau-geht-in-naechste-instanz-100~amp.html ''Mitteldeutscher Rundfunk'' om jødesugga på bykirken i Wittenberg]</ref> «Schem Ha Mphoras» viser til en hellig, [[det hebraiske alfabetet|hebraisk]] bokstavkombinasjon for [[Gud]] («den med ukjent navn») i jødisk [[kabbala]] og forsterker det [[blasfemi]]ske budskapet. Innskriften ble tilføyd etter Luther [[reformasjonen|reformerte]] den katolske kirken og bruker samme uttrykk som i hans antijudaistiske skrift fra 1543.<ref>[https://m.youtube.com/watch?v=T_gHZ0Yuyfo ''Judensau - The Wittenberg Jew-Pig and Luther's anti-Judaism'' (videointervju med Richard Harvey)]</ref> <ref name="Luthers teologi"/>]]<br />
Det er i alt 27 bygninger i Tyskland med ''Judensau''-motiver. Den meste kjente er bykirken, [[Stadtkirche Lutherstadt Wittenberg|Stadtkirche i Wittenberg]], kirkereformatoren [[Martin Luther]]s egen byskirke.<ref name="Kristeligt"/><ref name="struggles">{{Kilde www |url=https://www.jewishnews.timesofisrael.com/legal-bid-struggles-to-remove-700-year-old-antisemitic-carving-in-germany |tittel=''Times of israel'' 2019: ''Legal bid struggles to remove 700-year-old antisemitic carving in Germany'' |besøksdato=2019-07-26 |arkiv-dato=2020-11-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201107230428/https://jewishnews.timesofisrael.com/legal-bid-struggles-to-remove-700-year-old-antisemitic-carving-in-germany/ |url-status=død }}</ref> I Sverige forekommer figuren som skulptur i [[Uppsala domkirke]] fra 1300-tallet, og i et av [[Albertus Pictor]]s kalkmalerier i Husby-Sjutolft kirke i [[Uppland]] fra sist på 1400-tallet.<br />
<br />
Det direkte opphavet til motivet og dyremetaforen er uvisst, men bildet av grådige jøder som drikker melk av en gris skulle på en tydelig måte formidle kirkens syn på jødedommen. Figuren er en lettfattelig, [[teologisk]] «[[Hatefull ytring|hatytring]]» for å<!-- latterliggjøre,--> håne, [[stigmatisering|stigmatisere]], [[demon]]isere og dehumanisere jødene som uønska i kristne samfunn. Ifølge Martin Luther (1483–1546) avviste ikke bare jødene at «[[gojim]]enes» [[Jesus]] var den profeterte [[Messias]], men jødene hadde også tatt livet av ham, og de tilba [[djevelen]] i [[synagoge]]ne.<ref name="Løgner"/> «Jødepurka» kan derfor tolkes som en [[allegori]]sk framstilling av falsk lære og [[djeveldyrkelse]]. På noen av framstillingene peker grisetrynet i retning mot jødekvarter i byen. <br />
<br />
[[Fil:Judensau Frankfurt.jpg|thumb|Kobberstikk fra 1700-tallet som viser Djevelen sammen med jøder – en kvinne som har omgang med en geitebukk og [[rabbiner]]e fra [[Frankfurt am Main]] som spiser avføring fra og rir baklengs på ei svinepurke – og «to-åringen [[Simonino di Trento]] som ble [[Blodanklage|ofra av jøder]] skjærtorsdag 1745». Jødenes og djevelens klær har runde «[[jødedrakt|jødemerker]]» (''Judenflecken'').]]<br />
[[Konspiratorisk]]e, antijødiske forestillinger var utbredt i kristenheten i flere hundre år.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Foss, Øyvind (1934-) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Antijudaisme, kirke og misjon | isbn = 8241703368 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ad Notam Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011004123 | side = }}</ref> Antijudaismen i den [[katolsk]]e høy- og seinmiddelalderen fortsatte i [[den protestantiske kirken]]. Luther brukte svin som metafor i mange prekener.<ref name="Kristeligt">[https://www.kristeligt-dagblad.dk/kirke-tro/tyske-kirker-gr-op-med-antisemitisk-fortid ''Kristeligt Dagblad'' 2005: ''Tyske kirker gør op med antisemitisk fortid'' (på dansk)]</ref> Han spredte også jødehat<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Foss, Øyvind (1934-) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Antijudaisme, kirke og misjon | isbn = 8241703368 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ad Notam Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011004123 | side = 69}}</ref> i skrifter som ''Von den Juden und Ihren Lügen'' («Om jødene og deres løgner»)<ref name="Løgner">{{ Kilde bok | forfatter = Luther, Martin (1483-1546) | utgivelsesår = 1940 | tittel = Det utvalgte folk: om jødene og deres løgner | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk front | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706251 | side = }}</ref> og ''Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi'' («Om den unevnelige Gud og kristi slekt») fra 1543.<ref name="Luthers teologi">{{ Kilde bok | forfatter = [[Wisløff, Carl Fr.]] (1908-2004) | utgivelsesår = 1983 | tittel = Martin Luthers teologi: en innføring | isbn = 8252042015 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lunde | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041606008 | side = 224 }}</ref> Selv om en kan hevde at Luther for sin tid hadde et åpent syn på jødene som samtalepartnere,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Foss, Øyvind (1934-) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Antijudaisme, kirke og misjon | isbn = 8241703368 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ad Notam Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011004123 | side = 75 }}</ref> foreslo han blant annet å brenne jødenes hjem, skoler og [[synagoge]]r.<br />
<br />
''Judensau''-framstillingene på historiske byninger i Tyskland har vært omstridt og skapt debatt i nyere tid.<ref name="Mitteldeutscher"/><ref name="Kristeligt"/><ref name="struggles"/> Istedenfor å fjerne skulpturene, har flere kirker latt dem stå som advarende påminnelser, og satt opp skilt som forklarer det historiske motivet og forteller at kirken tar avstand fra jødehatet.<br />
<br />
<gallery heights=140 widths=140><br />
File:B 4305.png|«Jødepurka» i [[Uppsala domkirke]] er fra 1300-tallet. Også her er figurene framstilt med karakteriserende «jødehatter».<br />
<!--File:Regensburg cathedral, south facade, Judensau motif.jpg|Skulptur av «jøder i omgang med jødesvin» fra St.Peter-katdralen i [[Regensburg]] som ble bygd 1250–1520.--><br />
<br />
File:Wittenberg Judensau Grafik.jpg|Ettbladstrykk fra 1596 som beskriver jødegrisen i Wittenberg slik: «Billedstøtte over de falske rabbineres og frafalne jøders forvirring og skjensel». Fra Luthers ''Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi'' («Om den unevnelige Gud og kristi slekt») fra 1543.<ref name="Luthers teologi"/><br />
<br />
Fil:Judensau judenschule 1822.JPG|Tittelvignetten til den [[satirisk]]e og antisemittiske skriftet ''Die Judenschule''<ref>[http://www.deutschestextarchiv.de/book/show/hundtradowsky_judenschule02_1822 H. Hundt-Radowsky: '' Die Judenschule, oder gründliche Anleitung, in kurzer Zeit ein vollkommener schwarzer oder weißer Jude zu werden.'' (1822)]</ref> («Jødeskolen») fra 1822 viser jøder som dier ei sugge.<br />
</gallery><br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Antijudaisme]], hat rettet mot jødedommen som religion <br />
* [[Antisemittisme]], rasemessig jødehat <br />
* [[Blodanklage]], beskyldning om jøders ritualmord av kristne barn<br />
* [[Jødehatt]], [[jødedrakt]], tidligere tiders påbudte klesplagg for å merke jøder i noen europeiske byer <br />
* [[Martin Luther]], jøde- og pavefiendtlig kirkereformator på 1500-tallet<br />
* [[Ecclesia og synagoge]], kirkekunstens personifikasjoner av «kirke og synagoge» og «Det nye og Det gamle testamentet»<br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Antisemittisme]]<br />
[[Kategori:Kristen arkitektur]]<br />
[[Kategori:Nedsettende ord og uttrykk om etnisitet]]</div>nb>Toba