https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=JotunJotun - Sideversjonshistorikk2026-04-17T12:35:21ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Jotun&diff=38356&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-19T19:30:43Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:30</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-38355:rev-38356 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Jotun&diff=38355&oldid=prevnb>Karamellpudding1999 på 7. okt. 2025 kl. 04:592025-10-07T04:59:23Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Thor.jpg|thumb|[[Mårten Eskil Winge]]s «Tors strid med jättarna» fra 1872 viser tordenguden [[Tor]]s kamp mot jotner.]]<br />
[[Fil:The giant with the flaming sword by Dollman.jpg|thumb|Jotnen [[Surt]] (Surtr) som vokter [[Muspellsheimen]] med ildsverd framstilt i en britisk bokillustrasjon 1909.]]<br />
{{andre betydninger}}<br />
En '''jotun''' eller '''jotne''' (flertall ''jotner''), også kalt '''turse''', '''rimturse''', '''[[jutul]]''', '''jøtul''', '''jette''' og '''[[gyger]]''' (kvinnelig jotne), er en kjempemessig skapning i [[norrøn mytologi]] som holder til i [[Jotunheim]], der borgen eller stedet [[Utgard]] ligger. Jotnene er i noen sammenhenger [[æser|æsenes]] fiender, i andre sammenhenger æsenes seksualpartnere. Mange jotner er i besittelse av stor [[visdom]], det gjelder for eksempel [[Vavtrudne]], som kappes med selve hovedguden [[Odin]] i kløkt. Kampen mellom jotnene og [[Tor]], jotnenes farligste motstander blant æsene, er et hovedmotiv i de norrøne myter.<br />
<br />
[[Overnaturlige vesener]] som jotner, riser, tusser og gyger, og siden også [[troll (eventyr)|troll]], har lange tradisjoner i seinere tiders nordiske [[folketro]]. Der beskrives de gjerne som kjempestore, onde og gjerne dumme skapninger som lever i fjell og er fiendtlig innstilt mot menneskene.<br />
<br />
== Betegnelser i norrøn tid og i seinere folkeminne ==<br />
[[Fil:Tor hos Trym - Louis Moe (17005) - cropped.png|thumb|left|«Tor hos [[Trym]]», farge[[litografi]] av [[Louis Moe]] 1898 til skole[[plansje]].{{byline|Dansk Skolemuseum}}]]<br />
[[Fil:Thorkild hos Udgaardsloke.jpg|thumb|«Thorkild hos [[Utgardsloke|Udgaardsloke]]». [[Saxo Grammaticus]] beskriver i ''[[Gesta Danorum]]'' [[Gorm den gamle|kong Gorms]] og Thorkel Adelfars [[seilas]] til jotnenes land hvor de også kommer til Utgards-Loke.{{Byline|type=Tegning|[[Louis Moe]] 1898}}]]<br />
På [[norrønt]] ble jotnene omtalt som ''jǫtunn'' (flertall ''jǫtnar''), ''risi'' eller ''bergrisi'' («rise», flertall «riser» eller «bergriser») og ''þurs'' eller ''rimþurs'' ([[tusse]], flertall ''þursar'', «turser», «rimturser» eller «tusser»). Kvinnelige jotner ble også kalt ''gýgr'' eller [[gyger]] (entall og flertall), mens betegnelsen «jotunkvinne» er mer akademisk. I Sverige og Danmark finner vi termen ''jätte'' og ''jætte''<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=j%C3%A6tte «jætte», ''Danske ordbog]</ref> i vanlig bruk. <br />
<br />
I norske folkeminner lever forestillingene om jotner videre under [[dialekt]]iske betegnelsene som «jutul» eller «jøtul», ord som er direkte avledet fra ''jǫtunn''. [[J.R.R. Tolkien|Tolkiens]] ord ''[[ent]]'' er i slekt med det norske «jotun».<br />
<br />
Betegnelsen «jotun» har ellers gitt navn til blant annet [[Jotunheimen]], et [[høyfjell]]parti i Sør-Norge som fikk navn av [[Åsmund Olavson Vinje]] i [[1862]] etter tidligere å ha blitt kalt Jotunfjeldene.<br />
<br />
Helt inn på 1800-tallet overlevde en tro på at [[Norden]]s første beboere var de [[giganter|gigantene]] som sagaene kaller jotner, en tro tilsynelatende støttet av funn av enorme [[knokkel|knokler]] som i virkeligheten stammet fra [[mammut]]er og andre dyr. Så sent som i [[1740]] ble det påstått at det ikke var mulig å benekte gigantenes eksistens. Disse påstandene forsvant først utpå 1800-tallet. Forestillingen finnes i [[Bibelen]] og [[antikken]], både hos [[Horats]] og [[Plinius den eldre]]. [[Tormod Torfæus]] skilte mellom [[troll]], som han ikke trodde på, men beskrev som «helt og holdent opdiktet, eller onde [[ånd]]ers blendverk», og det han kaller «ekte» giganter. Disse tåler dagslys uten å sprekke. Under et besøk hos ham på [[Karmøy (øy)|Karmøy]] fortalte vise[[stattholder]]en Frederik von Gabel<ref>[https://www.geni.com/people/Frederik-Wilhelm-von-Gabel-til-Bavelse-Giesegård/6000000005735680561 von Gabel]</ref> ham om sine opphold som [[diplomat]] i Frankrike, Russland og Tyskland, og overbeviste ham om gigantenes eksistens. Torfæus' frende [[Arngrímur Jónsson|Arngrim den lærde]] fortalte at han i sitt verk ''Crymogæa'' (= [[Island]]) koblet gigantene i de klassiske kildene med norrøne historier om jotner og troll.<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 247-48), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2020, ISBN 978-82-419-1827-8</ref> <br />
<br />
[[Erik Pontoppidan]] trodde også på disse kjempene, og [[Gerhard Schøning]] satte opp [[ligning]]er for å regne ut akkurat når de første kom til Norden. Hele 67 sider i første bind av ''[[Norges Riiges Historie]]'' bruker han til en redegjørelse om dette angivelige [[urfolk]]et.<ref>Bergsveinn Birgisson: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 331)</ref><br />
<br />
===Navngitte jotner===<br />
Det er mange navngitte jotner og kjemper, såvel som kvinnelige gygrer, i den norrøne mytologien. Noen av disse er:<br />
* [[Fornjot]] (''Fornjótr''), urjotne som har gitt opphav til de vestnordiske kongeslektene<br />
* [[Geirrød]]<br />
* [[Gyme]]<br />
* [[Hymir]]<br />
* [[Loke]] (''Loki''), opprinnelig jotne som blandet blod med Odin og ble en slags halvgud.<br />
* [[Menglød]] (''Menglöð'').<br />
* [[Mime (mytologi)|Mime]] (''Mímir''), den klokeste av alle jotner, vokter kunnskapens brønn under [[Yggdrasil]].<br />
* [[Mokkurkalve]], en kunstig jotne av leire.<br />
* [[Natt (gyger)|Natt]], gyger, datter av [[Norve]].<br />
* [[Rungne]] (Hrungne), den sterkeste av jotnene.<br />
* [[Surt]] (''Surtr''), ildjotne som vokter [[Muspelheim]].<br />
* [[Suttung]] (''Suttungr''), jotne som eide inspirasjonens [[mjød]].<br />
* [[Tjatse]] (''Þjazi''), [[Skade]]s far.<br />
* [[Torre]] (''Þorri Snæsson''), jotne og konge over [[Kvenland]].<br />
* [[Trym]] (''Þrym''), Jotnenes konge, «tussekongen» i [[Jotunheim]].<br />
* [[Utgards-Loke]] (''Útgarða-Loki'') eller [[Skryme]] (''Skrymir'').<br />
* [[Vavtrudne]] (''Vafþrúðnir''), den viseste jotnen i [[norrøn mytologi]]. <br />
* [[Yme]] (''Ymir''), urjotnen som er opphavet til alle rimtussene.<br />
* [[Æge]] (''Ægir''), havguden.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Gyger]], jotunkvinne<br />
* [[Jutul]], stor, trolliknende skapning i norrøn mytologi med navn avledet av «jotun»<br />
* [[Troll (eventyr)|Troll]], stygge og dumme vesener i nordisk folketro<br />
* [[Jotunheim]], jotnenes og de andre onde maktenes verden, som lå utenfor [[Åsgard]] og [[Midgard]]<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* [https://www.grusomhetensteater.no/portfolio_page/the-world-of-jotner-2/ Jotner som gateteater,] [[OL på Lillehammer]] <br />
{{Norrøn mytologi}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Norrøn mytologi]]<br />
[[Kategori:Jotner| ]]</div>nb>Karamellpudding1999