Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-02T07:09:18Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2026 kl. 07:09
(Ingen forskjell)

nb>Finn Bjørklid: litt korrektur

2024-10-30T20:38:10Z

litt korrektur

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Jordanes''' (eller ''Jordanis'') var en [[gotere|gotisk]] historiker på [[500-tallet]] som bodde i [[Konstantinopel]] og skrev på [[latin]]. Det finnes noe få samtidige kilder til hans liv, men han ble sannsynligvis født først på 500-tallet og var av god familie. Han var blant annet [[notar]] hos den romerske hærtjenestemannen Guntigis, søstersønn til den østgotiske [[høvding]]en Kandak eller Andak, og av gotisk kongeætt. Det antas at Jordanis en tid var [[biskop]] i [[Kroton]] i sørlige [[Italia]], og at han fulgte [[pave]] [[Vigilius]] da denne ble forvist til Konstantinopel i 550.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016051948073?page=13 ''Gotesoga''], [[Sigmund Skard]]s forord</ref>

I sitt verk ''De summa temporum vel origine actibusque gentis Romanorum'' tillegger han blant annet Andak (sin tidligere arbeidsgivers morbror) æren for egenhendig å ha drept [[vestgoterne]]s kong [[Teoderik I av vestgoterne|Teoderik I]] under [[slaget ved Chalons]] i 451. Begge Jordanes' hovedverk er datert til år 551.

== Goternes historiker ==
[[Fil:106 Conrad Cichorius, Die Reliefs der Traianssäule, Tafel CVI.jpg|350px|thumb|[[Trajansøylen]]s fremstilling av [[dakere|dakernes]] og [[getere|geternes]] gjerninger, som Jordanes feilaktig tilskrev [[gotere|goterne]].]]

Jordanes skrev ''De origine actibusque Getarum'' (''Om goternes opprinnelse og gjerninger''), som er en av de viktigste kildene man har til goternes historie. I tittelen forveksler Jordanes [[gotere]] med [[getere]], et helt annet folkeslag.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Jordanes «Jordanes»], ''Britannica''</ref> Verket var en forkortet utgave av et tapt verk av den [[latin]]ske forfatteren [[Cassiodorus]] (ca. 490–580). Boka er oversatt til nynorsk av [[Sigmund Skard]].

Jordanis levde i en brytningstid etter [[Romerriket]]s fall og under de store [[Folkevandringstiden|folkevandringene]] med kamper mellom blant annet [[østgoterne]], [[vestgoterne]] og [[hunerne]]. Politiske hensyn spilte derfor en rolle under nedskrivningen. Cassiodorus' tapte 12-bindsverk var et teoretisk fundament for den østgotiske kong [[Teoderik den store]] som ønsket å fremme fredelig sameksistens og [[assimilasjon]] mellom romerne og østgoterne i [[Romerriket]]s [[ruin]]er. For det første skjer der en forvansking, slik at de amaliske østgoteres historie i vidt omfang gjøres til alle goteres historie. Dessuten forsøker Jordanes å gjøre goternes historie til en del av [[romersk historie]]. Den engelske forskeren Peter J. Heather advarer mot bruk av Jordanes' ''Getica'' som historisk kilde. I ''Getica'' hevdes at [[visigoter]]e og [[ostrogoter]]e trengte inn i Romerriket som etablerte grupper som erobret nytt land. Ved hjelp av mer samtidige kilder kan Peter Heather bevise at visigotere og ostrogotere tvert imot var nydannede grupper, og at mange gotiske samfunn ikke klarte seg gjennom [[folkevandringstiden]].<ref>Heather, Peter J. (1991): [https://books.google.no/books/about/Goths_and_Romans.html?hl=fr&id=VEppAAAAMAAJ&redir_esc=y ''Goths and Romans, 332–489''], Clarendon Press</ref>

== Omtale av nordmenn og hunere ==
Jordanes navnga 13 stammer eller folk i [[Norge]], og like mange i [[Sverige]]. De fleste av disse 13 kan identifiseres. Han skriver om ''raumaricii'' (folk på [[Romerike]]), ''ragnaricii'' (folk i [[Ranrike]], dvs Båhuslen), ''granii'' (folk i [[Grenland]]), ''augandzi'' (folk i [[Agder]]), ''æthelrugi'' (dvs adalryger, bosatt på fastlandet i [[Rogaland]], og holmryger bosatt på øyene, ''eunix''), og ''arochi'' (dvs. haruder eller horder, folk i [[Hordaland]]), og om ''finni'' eller ''skredefinni'' (dvs. «skridfinner», skiløpende «finner», altså [[samer]]). [[Herulene]] omtales også.<ref>[[Sverre Steen]]: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 29), J.W. Cappelens forlag, Oslo 1972</ref>

Jordanes gjengir deler av grekeren Priscus' beretning om [[Hunere|hunerne]]. Priscus oppholdt seg blant hunere i 449, men hans verk er gått tapt.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Jordanes «Jordanes»], ''Britannica''</ref> Jordanes gjengir klagen hunnerne fremførte i [[Attila]]s gravferd.<ref>[http://people.ucalgary.ca/~vandersp/Courses/texts/jordgeti.html#attila ''Goternes gjerninger'' avsnitt 256]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Goterne]]
[[Kategori:Historikere fra middelalderen]]
[[Kategori:Fødsler på 500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 500-tallet]]

Jordanes - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Finn Bjørklid: litt korrektur