Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-11T05:40:41Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2026 kl. 05:40
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre på 24. mai 2025 kl. 13:09

2025-05-24T13:09:51Z

Ny side

{{Infoboks elv
| navn = Jora
| bilde = Jora bru.JPG
| bildetekst = [[Jora bru|Raumabanen]] krysser Jora
| byline =
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling = [[Lesja]], [[Dovre]]
| lengde = 34,7
| middelvannføring = 10,1
| nedbørfelt = 496,7
| start = Samløp mellom Veslholbekken, Storholbekken og Nordre Lågvassbekken
| høyde_start = 1270
| koord_start = {{Koord|62|19|00|N|09|02|45|Ø}}
| fjerneste_kilde = Vesleholet med tilløpsbekk
| vannstreng = Veslholbekken, Jora
| høyde_fjerneste = 1634
| koord_fjerneste = {{Koord|62|22|2|N|09|02|21|Ø}}
| munning = [[Gudbrandsdalslågen]] 2,9 km vest for [[Dombås]]
| høyde munning = 518
| koord_munning = {{Koord|62|04|23|N|09|04|19|Ø}}
| høyre sideelver =
| venstre sideelver =
}}
'''Jora''' eller Jori eller Jore er en sideelv fra nord til [[Gudbrandsdalslågen]] i kommunene [[Dovre]] og [[Lesja]] (grensen følger til dels elven). Den møter hovedelven like vest for [[Dombås]] omkring 2 km nedenfor der [[E136]] og [[Raumabanen]] krysser elven. Deler av nedbørfeltet ligger i Sunndal og [[Oppdal]].<ref name=":0" />

Vassdragets utgangspunkt er to navnløse [[tjern]] i [[Sunndal]] kommune i snaufjellet sørvest for [[Storskrymten]], en fjelltopp som ligger i grenseskillet mellom Dovre kommune, [[Sunndal]] kommune og [[Oppdal]] kommune. [[Nedbørfelt|Nedbørfeltet]] avgrenses i nord av fjelltopper på opp mot 2000 moh., med Snøhettas vesttopp som høyeste punkt på 2253 km2. Nedbørfeltet har mange innsjøer (størst er Sjongsvatnet på 1,7 km2) og 85 % ligger over skoggrensen. Vannføringen er størst i mai, juni og juli. Største registrerte vannføring var 168 m3/s (i 1972).<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Husebye, Sverre | utgivelsesår = 1986 | tittel = Flerbruksplan og vassdrag i Gudbrandsdalen: fluvialgeomorfologisk oversikt | isbn = 8272310961 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072404068 | side = }}</ref> Fallet til Gudbrandsdalslågen er på omkring 800 meter. De østlige delene av nedbørfeltet er nedbørsfattig.<ref name=":1" />

Det er registrert førhistoriske kulturminner langs vassdrag blant annet boplasser fra [[steinalderen]] og flere hundre fangstanlegg (blant annet [[dyregrav]]er).<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Hofseth, Ellen Høigård (1942–2009) | utgivelsesår = 1981 | tittel = Kulturminner i Joravassdraget, Oppland | isbn = 8271810227 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetets oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073006056 | side = }}</ref> Jora blir regnet som den omtrentlige vestgrensen for [[Dovrefjell]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Sletbak, Nils | utgivelsesår = 1977 | tittel = Fjellstuene på Dovrefjell | isbn = 8252107192 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120305083 | side = }}</ref>

== Samferdsel ==
Anlegg av Raumabanen begynte ved Jora 24. januar 1912.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Alm, Paul | utgivelsesår = 1924 | tittel = Raumabanen | utgivelsessted = Aalesund | forlag = Hovedkommission: Aarflot | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016121448522 | side = }}</ref> Veibroen over Jora ble sprengt [[Angrepet på Norge i 1940|30. april av britiske]] styrker som evakuerte fra Dombås mot Åndalsnes.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Mølmen, Øystein | utgivelsesår = 1998 | tittel = Raumabanen/Romsdalen, Lesja og Dovre: kamphandlingene i april 1940 | isbn = 8299472202 | utgivelsessted = Lesjaskog | forlag = [Raumabanens kulturlag] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082600040 | side = }}</ref> Veibroen på E136 ble utvidet i 2023 og den gamle broen ble omgjort til gang- og sykkelbro.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vigga.no/nyheter/i/3EeABd/johnny-ble-foerstemann-over-nye-jora-bru|tittel=(+) Johnny ble førstemann over nye Jora bru|besøksdato=2024-01-08|dato=2023-06-29|fornavn=Astrid Kvam Helset, Simen|etternavn=Rudiløkken|språk=no|verk=vigga.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/1500575!/|tittel=Vant brukontrakt med nest best pris|besøksdato=2024-01-08|dato=2022-06-09|fornavn=Ådne|etternavn=Homleid|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref>

==Geografi==
Elvestrengen omfatter Veslholbekken som møter Storholbekken og Nedre Lågvassbekken inn i et navnløst tjern 1270 moh der Jora starter. Elven munner ut i [[Gudbrandsdalslågen]] ca 2,5 – 3,3 km vest for Dombås sentrum hvor den deler seg i et 1,4 km langt og 800 meter bredt [[delta]].<ref name="elvedelta"/> Elven er grenseelv mellom Lesja og Dovre fra Lågen opp til samløpet med [[Grøna (Dovrefjell)|Grøna]] (6,7 km) som kommer fra [[Snøhetta]]massivet og drenerer et areal på 123 km². Derfra og ca 2,5 km er Grøna grenseelv. Vassdraget er 46,8 km langt hvorav Jora utgjør den lengste delen på 43,7 km mens Veslholbekken er 3,1 km. Nebørsfeltet er 496,7 km² og drenerer hovedsakelig tre områder: hoveddalføret opp til [[Sjongsvatnet]], Grøndalen og Skamsdalen. Middelvannføringen er 10,1 m³/s.<ref>{{NVE Atlas}}</ref>

Fra sine kilder i traktene rundt [[Storskrymten]] (1985 moh.) renner Jora i sørvestlig retning ned i den skogkledte Skamsdalen. Fra Skamsdalssætrin og ned til samløpet med Grøna renner Jora gjennom [[Jora landskapsvernområde]]. Ved samløp med elva fra Sjongsvatnet, feltets største innsjø (1,7 km²), dreier elva sørøstover til samløp med Grøna. Feltet har relativt mange mindre tjern, med et totalt areal på ca. 3 % av samlet nedbørfelt. Foruten Sjongsvatnet ligger Langvatnet, Lågvatnet, Leirsjøen og Mjogsjøen i den vestlige grenen av vassdraget, mens Svånåvatnet og Storvatnet er de største tjernene i Grøna. Storvatnet er et av flere små og store tjern på grensen til Hjerkinn skytefelt som går under navnet Grisungvatni. Jora er viktig for opprettholdelse av vannføring i Lågen.<ref>NVE Verneplan IV: 002/14 JORA (Vassdragsnr. 002.DJZ), Faglige beskrivelser m/verdivurderinger (lest 27. aug. 2014).</ref> Jora har tilførsel fra en rekke små bekker rett øst for [[Aursjøen]] og nedbørfeltet har mange små tjern som drenerer til Jora.<ref name=":1" />

[[File:Lesja gröna einövlingsegga 1676m flathöi 1703m.JPG|thumb|left|400px|Sidelven Grøna på Dovrefjell nær vannskillet til [[Driva]].]]
{{-}}

==Geologi og økologi==
Joravassdraget ligger på overgangen mellom tre ulike bergartskomplekser: [[Prekambrisk]]e [[gneis]]er i vest, [[Kambrium|eokambrisk]] sparagmitt (se [[arkose]]) i de høyereliggende delene, [[sedimentær]]e og [[vulkan]]ske bergarter i sør og øst. Overflaten er stort sett dekket av løsmasseavsetninger. Flere [[bresjø]]nivåer har satt spor i avsetningene. [[Israndavsetning]]er danner viktige materialkilder for nåtidens elvetransport. Der hvor hovedelven skjærer gjennom løsavsetningene, er det gravet vekk betydelige materialmengder. Løsmassene og den aktive [[Erosjon|breerosjonen]] i de øvre deler av vassdraget gir stor materialetransport for deltautvikling. Det foregår stadig masseavleiringer i deltaet og endringer i elveløpene.<ref name="elvedelta" />

Elven løper gjennom flere økologiske soner: høyalpin, subalpin og lavalpin. Fallet til Gudbrandsdalslågen er på omkring 800 meter.<ref name=":1" />

==Vern==
Utbygging av Jora til produksjon av elektrisk strøm ble foreslått i 1920, og lagt bort av hensyn til fiskevann, beiter og setring.<ref name="Einbu"/> I forbindelse med Verneplan I (1973) ble Jora satt på vent til senere. I 1980 (verneplan II) fikk Jora et midlertid vern på fem år. I Samlet plan fra 1982 ble muligheten for overføring av Jora til Aursjømagasinet vurdert. I Verneplan III (1986) var ikke Jora nevnt og i 1991 gikk kommunestyrene i Lesja og i Dovre inn for at Jora burde med vernes. I 1993 ble vern av Jora nedstemt i Stortinget med 73 mot 75 stemmer.<ref name="Heitkøtter"/> Jora ble i 2005 vernet mot kraftutbygging gjennom [[Supplering av Verneplan for vassdrag]], med begrunnelsen: ''Vassdraget er viktig del av et attraktivt og variert landskap. Stort naturmangfold knyttet til biologi og geologi. Store kulturminneverdier. Vassdragsvernet binder sammen vern etter Naturvernloven og bidrar med det å ivareta helheten i vassdraget. Friluftsliv er viktig bruk''.<ref name="verneplan"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="Einbu">{{ Kilde bok | forfatter = Einbu, Sigurd | utgivelsesår = 1949 | tittel = Lesja: litt frå den kommunale soga 1838–1938, og ymse anna | utgivelsessted = Lesja | forlag = Lesja kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062308021 | side = }}</ref>

<ref name="elvedelta">{{cite web| author=| title=Joras utløp i Lågen| url=http://elvedelta.miljodirektoratet.no/delta-301.htm|publisher= Elvedeltadatabasen| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20140903120203/http://elvedelta.miljodirektoratet.no/delta-301.htm| archivedate=2014-09-03}}</ref>

<ref name="Heitkøtter">{{ Kilde bok | forfatter = Heitkøtter, Olaf | utgivelsesår = 1994 | tittel = Vernetanker i vassdragsnatur | isbn = 8291375046 | utgivelsessted = [Lesja] | forlag = Snøhetta forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070400014 | side = }}</ref>

<ref name="verneplan">{{Kilde www |url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/innlandet/002-14-jora/ |tittel=002/14 Jora |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no |dato=15. juni 2021 |besøksdato=17. oktober 2021}}</ref>
</references>

{{Glommavassdraget}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Lesja]]
[[Kategori:Elver i Dovre]]
[[Kategori:Gudbrandsdalslågen]]

Jora - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 24. mai 2025 kl. 13:09