Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T07:12:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 07:12
(Ingen forskjell)

nb>12u: La til bindestrek

2025-09-17T20:25:55Z

La til bindestrek

Ny side

{{Infoboks biografi}}

'''Jon Raude''' (1200-tallet–1282) med [[tilnavn]]et ''hinn staðfasti '' («den standhaftige»), var [[erkebiskop]] av [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] fra oktober 1267 til desember 1282. Som erkebiskop var han også [[myntherre]]. Noen måneder før sin død ble han tvunget i [[eksil|landflyktighet]].

I [[1277]] representerte Jon Raude som erkebiskop paven ved [[sættargjerden i Tunsberg]], fornyet av [[Christian 1.]] i 1458.<ref>Bjørkvik, Halvard; ''Norsk biografisk leksikon''; Salvesen, Helge: «Jon Raude» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 29. juli 2024 fra [https://snl.no/Jon_Raude]</ref> Dette [[konkordat]]et (overenskomsten) mellom kongen og paven trakk opp grensen mellom verdslig og kirkelig makt. Også erkebiskopenes [[myntrett]] ble stadfestet i samme [[konkordat]].<ref>[[Kolbjørn Skaare]]: ''Norges mynthistorie : mynter og utmyntning i 1000 år : pengesedler i 300 år : numismatikk i Norge''. B. 1 s. 76</ref>

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Jon Raude nevnes første gang i skriftlige kilder i 1253 som [[kannik]] i [[domkapittel]]et i [[Nidaros]]. I 1266 oppholdt han seg i [[Roma]], og fikk i oppdrag av [[pave Klemens IV]] å overbringe [[pallium|palliet]] til den nyutnevnte erkebiskop [[Håkon av Nidaros|Håkon]] i Nidaros.

===Erkebiskop under Magnus Lagabøte===
Erkebiskop Håkon var allerede død i 1267. Domkapittelet valgte da enstemmig Jon til hans etterfølger. Paven gav sin tilslutning, og bispevielsen fant sted 24. juni 1268 i [[Viterbo]].

[[Island]]ske [[annal]]er noterte for året 1268 at Jon Raude [[juledag]] sang sin første messe som erkebiskop, og for [[1274]], da han var kommet til Bergen med en del av [[Kristi tornekrone]], at kong [[Magnus Lagabøte]] lot «''gjøre prosesjon fra [[Apostelkirken i Bergen|Apostelkirken]]''» med helligdommen, og at Jon erkebiskop sang høytidelig messe. Mer vet vi ikke om hans deltakelse ved kirkelige tjenester.<ref>[https://www.katolsk.no/organisasjon/mn/erkebiskoper/12 Olav Martinsen: «Jon Raude», ''katolsk.no'' 21. desember 1996]</ref>

Straks etter sin hjemkomst fra Roma i 1268 ga Jon Raude seg i kast med å kontrollere at kirkens rettigheter ble overholdt i Norge. Da [[Frostatingsloven]] skulle revideres i 1269, fikk erkebiskop Jon forpurret kongens inngripen, og gikk på egen hånd i gang med å omskrive trøndersk kristenrett ut fra kanonisk rett. Dette fikk [[Árni Þorláksson|biskop Arne Torlaksson]] på Skålholt til å gjøre likedan på [[Island]]. Arbeidet hans ble vedtatt på [[Alltinget]] i 1275 uten at kong Magnus hadde fått uttale seg, noe kongen reagerte sterkt på. Han avstod fra videre kristenrettsarbeid når erkebiskopen viste seg så vrang.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 137), [[Universitetsforlaget]] 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref> Men det råder samtidig den oppfatning at erkebiskop Jon brukte Magnus' lover i utstrakt grad som modell,<ref name="RS" /> og at han dessuten tok utgangspunkt i erkebiskop [[Øystein Erlendsson|Øysteins]] utgave av Frostatingsloven, den nå tapte lovboken ''Gullfjær''.<ref name="om" />

Våren 1273 mottok Jon Raude et pavebrev som ba ham redegjøre på konsilet i [[Lyon]] året etter for hvordan kirkens saker ble ivaretatt i Norge. På riksmøtet i Bergen i 1273 ble en ny tronfølgelov vedtatt, samtidig som Jon avsa dom til fordel for [[Árni Þorláksson|biskop Arne Torlaksson]] på Skålholt, i Arnes sak mot andre islandske stormenn om råderett over deres kirker og gods i [[Skålholt bispedømme]].<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 138)</ref>

På riksmøtet i Bergen påtalte erkebiskop Jon at kirken ikke hadde de skattefritak og domsmyndigheter han mente tilkom den, og krevde at Norges konge skulle velges med hovedvekt på biskopenes valg, og at kongekronen skulle ofres til [[Olav Haraldsson|St. Olav]] som tegn på kongens og rikets underkastelse under kirken. Magnus Lagabøte avviste dette kontant ettersom han, som sin far, hadde [[arverett]] til tronen etter loven. Dette prinsipp sørget han for å innskjerpe i tronfølgeloven i 1273. Pavelig stadfestelse kom etter kirkemøtet i Lyon i 1274, men med en tilføyelse om at et kongelig brudd på overenskomsten ville medføre at forslaget om kongevalg og kroneofring ville tre i kraft igjen. Magnus Lagabøte avviste også dette, og overenskomsten ble drøftet igjen på riksmøte i [[Tønsberg]] i 1277, og vedtatt med flere endringer og uten pavens stadfestelse. Overenskomsten ble kjent som [[sættargjerden i Tunsberg]] eller på [[latin]] ''compositio'' (= [[forlik]]), der kirken allerede i første punkt frafaller kravet om å påvirke kongevalg og kroneofring.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 139)</ref>

[[Konkordat]]et i [[Bergen]] ble etter pavelig [[approbasjon|godkjennelse]] satt i kraft den 9. august 1277 («sættargjerden i Tunsberg»).<ref name="sa" /> og anerkjente kirkens [[jurisdiksjon]] i kirkelige anliggender. Dertil kom særfordeler som en vidtgående skattefrihet, unntak fra bidrag til landets forsvar ([[leidang]]) for biskoper og erkebiskop, myntrett og et vidtrekkende handelsprivilegium for erkebiskopen. Med lover gitt 13. og 22. desember tilkom det i Jons kristenrett også retten til å innkreve bøter og [[tiende]]. Erkebiskopen tiltok seg også retten til å være førstevoterende ved kongevalg,<ref name="om" /> i strid med reglene for et arvekongedømme - og i 1200-tallets Europa var det bare [[Frankrike]] som hadde et like grunnfestet [[tronfølgeloven|arvekongedømme]] som Norge.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 117)</ref>

På kirkemøtet i Lyon i 1274 ble Jon Raude utnevnt til innsamler for [[korstog]]sskatten lokalt; den var innvilget for seks år fremover av [[pave Gregor X]] Han fikk med seg hjem en særlig verdifull [[relikvie]], en torn fra [[Kristi tornekrone]],<ref name="om_2" /> og rett til å besette visse stillinger som det egentlig tilkom paven å fylle. Han fikk også legalisere barn født utenfor ekteskap, slik at de kunne ordineres til prester likevel.<ref name="om" />

Jon Raude fikk såpass mye igjennom fordi kong Magnus på dette tidspunkt var merket av sykdom og døde i mai 1280. Nå kom [[Eirik Magnusson|barnekongen Eirik]] på tronen, og heretter var det et formynderstyre av stormenn erkebiskopen stod overfor. Han innkalte til et «provinsialkonsil» (bispemøte for kirkeprovinsen) i Bergen, det første som er kjent i Norge, samtidig med et riksmøte der han kronet Eirik Magnusson og kunngjorde et statutt som definerte kirken som både åndelig og verdslig makt, med presisering av kirkens rettigheter og privilegier.<ref>Bjørkvik, Halvard; ''Norsk biografisk leksikon''; Salvesen, Helge: «Jon Raude» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 29. juli 2024 fra [https://snl.no/Jon_Raude]</ref>

=== Erkebiskop under kong Eirik ===
Straks barnekongen var kronet, kasserte formynderstyret Jons nye takster for [[tiende]] og fratok ham [[myntrett|retten til å slå mynt]]. Skattefritaket han hadde fått igjennom for kirken, fikk også liten betydning, siden skatten nå var lagt over på jordegods. Jon Raude svarte med en [[bannlysing|ekskommunikasjon]] som rådsmedlemmene («[[baron]]ene») ikke bekymret seg stort om. Både de og Jon henvendte seg til [[pave Nikolas III]], men han nøyde seg med en svak formaning til kong Eirik, trolig av frykt for at han ellers aldri ville se noe til sitt korstogstiende.<ref>Bjørkvik, Halvard; ''Norsk biografisk leksikon''; Salvesen, Helge: «Jon Raude» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 29. juli 2024 fra [https://snl.no/Jon_Raude]</ref> [[Mynt]]ene slått under Eirik Magnusson hadde så lavt sølvinnhold at pave Nikolas klaget til Jon Raude over at de ikke engang kunne innveksles i sølv,<ref>[https://www.samlerhuset.no/informasjon-og-kontakt/46-historie-og-samling/398-norges-mynthistorie-1130-1500-brakteater-solvmynter-og-myntmangel Norges mynthistorie]</ref> men formynderstyret sørget for å forby salg av sølvgjenstander til geistlige, og blokkerte dermed kirkens utførsel av korstogstiende.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 252)</ref>

Til slutt erklærte formynderregjeringen erkebiskopen og hans to ivrigste støttespillere, biskop [[Andres]] i Oslo og biskop [[Torfinn av Hamar]], [[fredløshet|fredløse]]. I midten av september 1282 flyktet Jon Raude og biskop Andres til Skara i Sverige, der han døde noen måneder senere. Biskop Torfinn slo seg ned i et [[cistercienserkloster]] i Ter Doerst ved [[Brügge]].

I 1283 ble Jon Raudes levninger hentet til Nidaros og bisatt i [[Nidarosdomen|domkirke]]n der. Snart skal det ha gått rykter om at han var hellig (''Ok hyggja menn hann helgan'') da den unge kong Eiriks fall fra hesten på en reise ble fremstilt som «Guds straff» for det Jon Raude hadde vært utsatt for. Men forsøkene på å få til en helgenkult for ham slo feil, og Jon Raudes angivelige hellighet ble snart glemt.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/jonraude Per Einar Odden: «Jon Raude», ''katolsk.no'' 3. desember 2018]</ref>

== Overleverte tekster ==
* Erkebiskop Jons provinsialstatutt (2.–29. juli 1280). I: ''Norges gamle Love''. Bd. 3. s. 229–241
* Erkebiskop Jons kristenrett. I: ''Norges gamle Love'' Bd. 2. s. 341–386
* Forskjellige brev:
** Instruksjon til biskop Árni om arbeidet med kristenretten. 1271/72. n: [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1257&s=n&str= ''Regesta Norvegica'']. Bd. 2. Nr. 98
** Instruksjon til biskop Árni om bestemte kirkelige rettigheter. 1279, I: [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1387&s=n&str= ''Regesta Norvegica'']. Bd. 2. Nr. 228
** Erkeiskop Jon advarer enkelte baroner mot å antaste kirkens rettigheter. 1280. I: [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2315&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'']. Bd. 3 Nr. 20
** Biskop [[Narve (biskop)|Narve av Bergen]] bevitner at erkebiskopen forgjeves har forlangt at den nye lov dom strider mot konkordatet av 1277 trekkes tilbake. 1281. I: [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2316&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'']. Bd. 3 Nr. 21
** Ekskommunikasjonsbrev mot baronene [[Bjarne Erlingsson]] og Andres Plytt. 1280 eller 1281. I: [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1445&s=n&str= ''Regesta Norvegica'']. Bd. 2. Nr. 286

==Referanser==
<references>
<ref name="om">Martinsen.</ref>
<ref name="om_2">Ifølge Martinsen i ''Brevarium Nidrosiensis''.</ref>
<ref name="RS">A.J. Riisøy og B.D. Spørck: «Dateringen av nyere Borgartings kristenretter». I ''Collegium Medievale'' 12, 1999, s. 57–74.</ref>
<ref name="sa">«Skálholts-Annaler» for året 1277. I [[Gustav Storm]]: ''Islandske Annaler indtil 1578.'' Christiania 1888, s. 195.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Halvard Bjørkvik: Artikkel «hinn staðfasti Jon Raude» i: [http://www.snl.no/.nbl_biografi/hinn_sta%C3%B0fasti_Jon_Raude/utdypning ''Norsk biografisk leksikon'']
* Olav Martinsen: [http://www.katolsk.no/mn/erkebiskoper/12.htm «Jon Raude» (1267-1282)], lest 18. oktober 2010.

{{start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Håkon av Nidaros|Håkon]]|Hva=[[Erkebiskop av Nidaros]]|Startår=[[1267]]|Sluttår=[[1282]]|Etterfølger=[[Jørund av Nidaros|Jørund]]}}
{{slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske katolske biskoper|Jon Raude]]
[[Kategori:Nidaros erkebispedømme|Jon Raude]]
[[Kategori:Erkebiskoper av Nidaros]]

Jon Raude - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: La til bindestrek