Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T05:02:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 05:02
(Ingen forskjell)

nb>Edorfbir: La til Kategori:Fredrik Vilhelm IV av Preussen via HotCat

2025-05-02T16:55:56Z

La til Kategori:Fredrik Vilhelm IV av Preussen via HotCat

Ny side

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
:''Må ikke forveksles med [[Johanitterordenen]], den opprinnelige katolske ordenen.''
'''Johanniter-ordenen''' er en [[Tyskland|tysk-romersk]] [[protestantisme|evangelisk]] [[ridder]]orden som har som formål å drive humanitært arbeid.
Ordenen har sitt utgangspunkt i den katolske [[Johanitterordenen]].

==Opprinnelse og middelalder==
Johanniter-ordenes opprinnelse er uklar, men ifølge kildene grunnla handelsmenn fra [[Amalfi]] et hospital for [[fattigdom|fattige]] og syke [[pilegrim]]er i [[Jerusalem]] mellom [[1048]] og [[1071]]. Hospitalet, som ble viet til [[Johannes Døperen]], ble i begynnelsen drevet av et lekmannsbrorskap. Erobringen av Jerusalem i [[1099]] hadde i første omgang ingen betydning for hospitalet. Pavelig privilegium fra [[pave Paschalis II]] i [[1113]], la imidlertid grunnlaget for opprettelse av sju nye hospitaler i [[Bari]], [[Otranto]], [[Tarent]], [[Messina]], [[Pisa]], [[Asti (by)|Asti]] og [[Saint Gilles]] (Sør-[[Frankrike]]).

Under [[Raimund von Puy]] (1120–1160), som erstattet den første kjente ordensmester, Gerhard, utviklet brorskapet seg til en geistlig ridderorden. Samtidig utvidet virksomhetsområdet seg til også å omfatte [[militær]]e operasjoner til forsvar for den [[Kristendom|kristne]] tro.

I [[1206]] ble det i [[Europa]] opprettet nasjonale sammenslutninger (Zungen). Innenfor disse ble det opprettet et antall (stor-)priorater, som igjen ble inndelt i balley'er og kommend'er. Denne organisasjonsstrukturen ble beholdt helt til slutten av det [[18. århundre]]. Johanniter-ordenen kan dermed betegnes som Europas første overnasjonale fellesskap.

I andre halvdel av [[1200-tallet]] ble de kristne herrene, og Johanniter-ordenen med dem, fordrevet fra Jerusalem, og ved [[slaget ved Akkos]] i [[1291]] fra hele [[Palestina]]. Etter et kortvarig opphold på [[Kypros]], erobret Johanniter-ordenen [[Rhodos]], og etablerte et nytt hovedkvarter der i [[1306]]. Da [[Tempelridderordenen]] ble tvangsoppløst i [[1312]], overtok Johanniter-ordenen store deler av Tempelriddernes eiendommer. Med sin base på Rhodos og sin rikdom i Europa, kunne Johanniter-ordenen bygge opp en flåte av [[Galei|galleier]], og utbre sin innflytelse over det østlige [[Middelhavet]]. Selv om de motsto flere beleiringer og angrep fra de [[Det osmanske rike|osmanske]] styrkene, måtte de i [[1522]] se seg fordrevet også fra Rhodos.

I [[1530]] ble de tildelt [[Malta]] av keiser [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]]. Johanniter-ordenen byttet da navn til [[Malteser-ordenen]], som den dag i dag er navnet på den gjenværende [[Den katolske kirke|katolske]] grenen av ordenen.

==Den evangeliske tiden==
[[Reformasjonen]] førte til at Johanniter-ordenen mistet alle sine eiendommer i [[Skandinavia]]. I [[England]] etablerte [[Henrik VIII]] [[Church of England]], og oppløste samtidig alle katolske organisasjoner og beslagla deres eiendommer. I [[Tyskland]] hadde [[Balley Brandenburg]] allerede i [[1382]] oppnådd en særstilling med stor grad av [[autonomi]] innenfor det tyske storprioratet og i ordenen. Gjennom avtalen i [[Heimbach]] (''Vergleich von Heimbach'') som inneholder ordenens stiftelsesdokument, fikk ordensbrødrene bl.a. velge sitt eget overhode (''Herrenmeister''). Balley Brandenburg ble nærmest en egen orden innenfor ordenen med sete i [[Preussen]]. I motsetning til andre områder der katolisismen ble fordrevet av reformasjonen, førte ikke dette til tap av ordenens eiendommer innenfor Balley Brandenburg. Ordenen knyttet seg nært til [[den prøyssiske kongefamilien]], og siden [[1693]] har ridderbrødrene valgt sin Herrenmeister blant [[Hohenzollerne]]s prinser. Nåværende Herrenmeister for Johanniter-ordenen er siden [[1999]] [[H.K.H. Oskar Prinz von Preussen]].

I 1810/11 ble alle geistlige eiendommer i Preussen ekspropriert av staten. Johanniter-ordenen ble dermed de facto oppløst, men fortsatte som et eiendomsløst forbund. I [[1852]] gjenopprettet [[Friedrich Wilhelm IV av Preussen]] Johanniter-ordenen, da som en rent evangelisk organisasjon med diakonistiske oppgaver. Ordenen omfatter 18 tyske og 5 utenlandske avdelinger (kommender), og omfatter ca. 3 300 riddere.

==Organisering==
Johanniter-ordenens forretningsførsel styres av Ordensregjeringen under ledelse av en Ordenskanzler. Øverste organ for ordenen er Ordenskapitelet. Ordenskapitelet består av Herrenmeisteren, Ordensstattholderen, Kommendatorene (lederne for kommendene) og Ordensregjeringens medlemmer.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyske ordener]]
[[Kategori:Johannitterordenen| ]]
[[Kategori:Fredrik Vilhelm IV av Preussen]]

[[ru:Орден Святого Иоанна Иерусалимского (Великобритания)]]

Johanniter-ordenen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Edorfbir: La til Kategori:Fredrik Vilhelm IV av Preussen via HotCat