Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-01T02:54:12Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 02:54
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Liv og virke */

2025-06-27T10:39:43Z

Liv og virke

Ny side

{{Infoboks biografi|navn =
|bildetekst= Haarklou i 1905
|byline= [[Ludwik Szacinski]] (firmaet)/ Oslo museum}}'''Johannes Haarklou''' (1847–1925) var en norsk [[komponist]], [[organist]], musikkanmelder og [[Orkesterleder|dirigent]].<ref>[https://snl.no/Johannes_Haarklou Johannes Haarklou] i [[Store norske leksikon]]</ref> Han er særlig kjent for [[oratorium|oratoriet]] ''Skabelsen og Mennesket'' til tekst av [[Henrik Wergeland]].<ref name="arild">Sætre, Arild. Norges gløymde komponist. ''Klassekampen'', 4. juli 2013, s14.</ref> Han brøt gjennom som komponist med en kirkekonsert i Bergen i 1878 der [[Ole Bull]] fremførte hans fiolinkonsert. Haarklou var en fremstående person i norsk musikkliv fra 1880, men havnet i skyggen av blant andre [[Edvard Grieg]] og [[Christian Sinding]]. Haarklou var lærer ved [[Musikkonservatoriet i Oslo|musikkonservatoriet]] 1882-1920.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511|tittel=Sogn og Fjordane|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1980|isbn=8205117721|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=381-382}}</ref>

== Liv og virke ==

=== Bakgrunn ===
Johannes Haarklou ble født [[13. mai]] [[1847]] i [[Haukedalen]] (nå del av [[Sunnfjord (kommune)|Sunnfjord]] kommune). Han døde [[26. november]] [[1925]] i [[Oslo]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johannes Haarklou|url=https://snl.no/Johannes_Haarklou|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-03-25|besøksdato=2025-06-27|språk=no|fornavn=Kristian|etternavn=Fossheim}}</ref> Han kom fra gården Hårklau i Haukedalen.<ref name=":0" />

Faren Ole N. Dversdal var bonde, lærer og kirkesanger. Navnet Haarklou hadde han fra moren Orlaug A. Haarklou, som arvet gården Harklau. Farens slekt var blant annet fra [[Jølster]] og morens slekt til dels fra Holmedal.<ref name="Benestad">{{Kilde bok| forfatter = [[Finn Benestad]] | utgivelsesår = 1961 | tittel = Johannes Haarklou: mannen og verket | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804036 | side = }}</ref> Haarklou kom fra en slekt med mange spelemenn, og folkemusikk fra området ble en del av oppveksten hans i [[Sunnfjord]].<ref name="arild" /><ref name=":0" /> Farens og morens brødre spilte [[hardingfele]]. Den eldre broren Niels var odelsgutt og begge deltok i gårdsarbeidet blant som gjetere.<ref name="Benestad" /> Johannes skal ha begynt å spille fele allerede da han var syv år gammel.

=== Utdannelse ===
[[Bilde:(Edvard Grieg with friends in Leipzig) (3469844417).jpg|thumb|left|Haarklou er mannen til høyre. De andre mennene er (fra venstre) [[Edvard Grieg]], Lauritz Grimstad og H. Ingelius. De er avbildet i [[Leipzig]] i 1876.]] Haarklou begynte på Balestrand Lærerskole i 1864 delvis på initiativ fra sogneprest Fasting som mente gutten var begavet. Deretter gikk han på Stord Seminarium, der han ble nest beste elev i kullet; han utmerket seg blant annet med en god tenorstemme.<ref name="Benestad" /><ref name=":0" /> I 1868 ble han lærer i [[Eiker]] og tok parallelt timer i orgelspill og harmonilære i Drammen. I 1872 studerte han i [[Christiania]] med [[Ludvig Mathias Lindeman]].<ref name="Benestad" />

Fra [[1873]] til [[1875]] studerte han ved konservatoriet i [[Leipzig]],<ref name=":0" /> bla. med [[Carl Reinecke]] og deretter ved musikkhøyskolen i [[Berlin]]. Fra 1880 var han organist og dirigent i Oslo, fra 1880 til 1883 i [[Sagene kirke]] og fra 1883 til 1920 i [[Gamle Aker kirke]]. Han hadde ry som orgel[[virtuos]], og ikke minst for sine [[improvisasjon]]er på orgelet.

=== Verker ===
Haarklou er mest kjent for [[oratorium|oratoriet]] ''Skabelsen og Mennesket'' til tekst av [[Henrik Wergeland]]; verket ble uroppført i 1891 og tilegnet koret [[Cæciliaforeningen]].<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 2008 | tittel = Henrik Wergeland: såmannen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052308132 | side = 328 }}</ref> Han skrev også fem [[opera]]er, fire [[symfoni]]er, et [[symfonisk dikt]] (''Westminster Abbey''), to orgelsymfonier, [[sonate]]r, [[sang]]er, [[sangkor|kor]]verk og [[piano]]stykker. Et av hans fineste korverk er ''Hymne'' (''Sehet die Nacht''), etter en latinsk messetekst oversatt til tysk av [[Franz Xaver Riedel]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=3F0PAAAAQAAJ&pg=PA247&lpg=PA247&dq=Sehet+die+Nacht+mit+ihren+Schatten+sinket&source=bl&ots=DgG1vjxr5a&sig=od1ytr1ETLHJ8zUED0MOEm8_yfk&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj6jKTgrpjTAhXkIpoKHUlRAVMQ6AEIGjAA#v=onepage&q=Riedel&f=false|tittel=Archiv für die Theologie und ihre neuste Literatur, herausg. von E.G. Bengel|etternavn=Bengel|fornavn=Ernst Gottlieb von|dato=1819-01-01|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=MshPAAAAcAAJ&pg=PA111&lpg=PA111&dq=Sehet+die+Nacht+mit+ihren+Schatten+sinket&source=bl&ots=x3U9vV0X8N&sig=PIX2f8EBDtFKfmmHuP_gjEuGu_Q&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj6jKTgrpjTAhXkIpoKHUlRAVMQ6AEIIjAC#v=onepage&q=riedel&f=false|tittel=Anthologie christlicher Gesänge aus allen Jahrhunderten der Kirche. Nach der Zeitfolge geordnet und mit geschichtlichen Bemerkungen (etc.)|dato=1817-01-01|utgiver=Hammerich|språk=de}}</ref> Han tonesatte [[Knut Hamsun]]s dikt «Med røde roser». En del av hans komposisjoner har ikke blitt publisert, og svært lite er spilt inn. Fra 1882 til 1921 var han også musikkritiker ved forskjellige aviser, blant annet i [[Dagbladet]].

=== Musikkfesten i Bergen ===
Haarklou gikk kraftig ut mot [[Edvard Grieg]] da Grieg inviterte eliteorkesteret fra ''[[Concertgebouw]]'' i Amsterdam til [[musikkfesten i Bergen i 1898]], i stedet for [[Musikforeningen (Oslo)|Musikforeningens]] Orkester fra Kristiania.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Haarklou, Johannes (1847-1925) | utgivelsesår = 1898 | tittel = Musikfesten i Bergen: Ouverture - Scherzo - Finale | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102908040 | side = }}</ref>

=== Familie og omgangskrets ===
Johannes Haarklou var gift med Inga Marie Knoph (født 1865), og far til komponist og organist [[Andreas Haarklou]]. Han var god venn med folk som [[Anders Hovden]], [[Per Sivle]], [[Knut Hamsun]] og [[Lars Osa]]. I en periode bodde Knut Hamsun hjemme hos familien Haarklou.<ref name="arild" /> Fra ungdommen var han også kamerat av [[Olav Lofthus]], mangeårig redaktør i [[Bergens Tidende]].<ref name="Benestad" />

[[File:Haarklou grav.jpg|thumb|Haarklous gravminne ved [[Gamle Aker kirke]], Oslo.]]

=== Utmerkelser ===
I 1911 ble Haarklou utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og fikk kunstnerlønn av staten.

I 1921 ble han utnevnt til æresmedlem av Organistforbundet og i 1924 utnevnt til det første æresmedlem av Norsk Samfund for Musikgransking.{{tr}}

== Ettermæle ==
Etter hans død i 1925 skrev Dagbladet: «Haarklous komposisjoner vil bære hans navn frem til efterslekten, hans minde vil leve i takknemlig nordmenns sinn».

I 1929 ble [[Haarklous plass]] på [[Torshov]] i Oslo oppkalt etter Johannes Haarklou.

Den norske musikkforskeren [[Finn Benestad]] omtaler Haarklou som «en forgrunnsskikkelse i norsk musikkliv fra 1880 til 1925» og «utvilsomt en av de mest allsidige komponister som Norge noen gang har hatt».<ref name="Benestad" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hårklou, Johannes}}
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Norske organister]]
[[Kategori:Norske dirigenter]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Førde kommune]]
[[Kategori:Gamle Aker menighet]]
[[Kategori:Fødsler i 1847]]
[[Kategori:Dødsfall i 1925]]

Johannes Haarklou - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Liv og virke */