https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Johan_VogtJohan Vogt - Sideversjonshistorikk2026-05-17T13:57:47ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Johan_Vogt&diff=204406&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-12T12:17:10Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 12:17</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-204405:rev-204406 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Johan_Vogt&diff=204405&oldid=prevnb>Erik den yngre på 10. feb. 2025 kl. 14:402025-02-10T14:40:10Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks forsker|fødested=[[Kristiania]]<ref>https://snl.no/Johan_Vogt_-_sosial%C3%B8konom</ref>}}<br />
'''Johan Hermann Vogt''' (1900–1991) var en [[Norge|norsk]] [[samfunnsøkonom]] som var professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var den første som ble tildelt [[Fritt Ords Pris]].<br />
<br />
== Bakgrunn ==<br />
Johan Hermann Vogt ble født 23. september 1900 i Kristiania (det senere Oslo).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johan Vogt|url=https://nbl.snl.no/Johan_Vogt_-_1900%E2%80%931991|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-02-10|språk=no|fornavn=Arnljot Strømme|etternavn=Svendsen}}</ref> Johan Vogt var sønn av [[Johan Herman Lie Vogt]], som var professor ved [[NTH]] i [[Trondhjem]].<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010300016|tittel=Statsøkonomiske kandidater: 1908-1932|etternavn=|fornavn=|forlag=Lie & Co.s boktrykkeri|år=1933|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=83|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=}} </ref> Johan var tvillingbror til redaktør og [[NKP]]-politiker [[Jørgen Vogt]] (1900–1972). De var yngre brødre av geologiprofessor [[Thorolf Vogt]] (1888–1958) og ingeniør/professor [[Fredrik Vogt]] (1892–1970). [[Martin Linge]] var gift med søsteren Margit Vogt.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Martin_Linge|tittel=Martin Linge – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-02-28|verk=Store norske leksikon}}</ref> Johan Vogt var gift med Gerd Stray Johansen fra 1937 til 1951 og fra [[1960]] med statsviteren [[Judith Vogt]] (1929-2024).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Johan_Vogt_-_2|tittel=Johan Vogt - 2 – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-02-28|verk=Store norske leksikon}}</ref> [[Ragnar Vogt]] var hans onkel på fars mors side, og [[Sophus Lie]] var en grandonkel. [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] var en fetter.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Johan_Vogt_-_1|tittel=Johan Vogt - 1 – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-02-28|verk=Store norske leksikon}}</ref><br />
<br />
== Utdanning og virke ==<br />
Han gikk på [[Trondhjem Katedralskole]], hvor han stiftet gymnasavisen «De unges forbund» og trykte tekster av jevnaldrende som ble kjente forfattere, for eksempel [[Nordahl Grieg]] og [[Johan Borgen]]. På grunn av artiklene i bladet ble han utvist fra skolen og måtte ta ''[[examen artium]]'' som privatist.<br />
<br />
Som student meldte Vogt seg inn i [[Mot Dag]] to måneder etter stiftelsen, og fikk medlemskort nummer 5. Han medvirket i organisasjonen i de neste 15 årene, som debattant i [[Det norske Studentersamfund|Studentersamfundet]], som foreleser på kveldskurs og i redaksjonen av tidsskriftet ''Mot Dag'' under redaktøren [[Sigurd Hoel]]. Vogt leverte også selv en rekke bidrag til bladet, og han ledet [[Fram Forlag]].<br />
<br />
Vogt studerte [[statsøkonomi]] og tok eksamen i 1923. Han hadde studieopphold ved universitetene i Kiel og Münster. Han oversatte [[Lev Trotskij|Leo Trotski]]s ''1917'' (utgitt 1925).<ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=Svendsen, Arnljot Strømme|tittel=Johan Vogt 1900-1991|publikasjon=Norsk økonomisk tidsskrift|url=|dato=|år=1991|bind=105|nummer=4}}</ref> 1928–1933 var han universitetsstipendiat, og brukte det meste av sin tid i Mot Dag. I denne perioden arbeidet han blant annet med å oversette bokverket ''[[Das Kapital]] (Kapitalen)'' til norsk.<ref name=":1" /> Senere livnærte han seg som timelærer ved [[Oslo handelsgymnasium]] og ved universitetet, inntil han i 1948 ble dosent i [[sosiallære]]. I 1957 ble han [[Wilhelm Keilhau]]s etterfølger som professor. I løpet av årene utviklet han et mer nyansert syn på samfunnsøkonomi og marxisme.<ref>{{kilde artikkel<br />
| avis=[[Frisprog]]<br />
| forfatter=André Savik<br />
| tittel=En ex-marxist ser tilbake<br />
| side=5<br />
| nummer=2<br />
| dato=1985<br />
}}</ref> Johan Vogt ble i 1976 første mottaker av [[Fritt Ords Pris]]. Han var redaktør for [[Norsk økonomisk tidsskrift|''Statsøkonomisk tidsskrift'']] 1951–1959, og formann i Statsøkonomisk forening 1959–1963. Han var også formann i [[P.E.N. Norge|P.E.N.]]-klubben 1968–1981. I 1961 ble han leder av et nyopprettet demografisk institutt. Fra 1951 sto han for utgivelsen av [[Aksel Sandemose]]s ''Årstidene. Brev fra Kjørkelvik.'' Vogt ga ut ni bøker etter at han fylte 75 år, den siste da han var 90.<ref name=":1" /><br />
<br />
Han var styremedlem i [[Oslo Kvinnesaksforening]] fra 1952.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1952-04-24 | tittel = VG | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19520424_8_95_1?page=5 | side = 6 }}</ref><br />
<br />
Vogts arbeid var preget av en konsekvent humanisme og en åpen holdning til mennesker med andre oppfatninger, skrev [[Per Egil Hegge]] i sitt minneord.<ref>{{Kilde avis|tittel=Johan Vogt|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Hegge|fornavn=Per Egil|dato=23. juli 1991|side=15}}</ref> Vogt hadde vide interesser og ble aldri en snever økonom, skrev [[Preben Munthe]] i sitt minneord. Sent i livet ble Vogt særlig opptatt av de undertrykte og forfulgte forfatterne i Øst-Europa, og han reiste ofte bak jernteppet for holde kontakt med dissidentene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Johan Vogt|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Munthe|fornavn=Preben|dato=22. juli 1991|side=15}}</ref><br />
<br />
== Andre verdenskrig ==<br />
Han ble i 1941 arrestert av okkupasjonsmakten og satt internert på [[Grini fangeleir|Grini]] de siste 3 månedene av krigen.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Til påskekvelden 1945 forfattet han ''33 regler for god tone på Grini ved fange nr 17897''.<ref>{{Kilde bok|tittel=33 regler for god tone på Grini|etternavn=Vogt|fornavn=Johan|utgiver=Aschehoug|år=1945|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> På Grini deltok han i Arbeiderpartiets forberedelse til etterkrigstiden og foreleste for blant andre Einar Gerhardsen om nasjonalregnskap og andre samfunnsøkonomiske tema.<ref>{{Kilde bok|tittel=Griniboken|etternavn=Lange|fornavn=August (red.)|utgiver=Gyldendal|år=1947|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=De nasjonale strateger|etternavn=Slagstad|fornavn=Rune|utgiver=Pax|år=1998|isbn=8253020244|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref><br />
<br />
== Verker ==<br />
* ''På talefot med sin egen ungdom'' (1990) <br />
* ''Frihetens skole : essays i utvalg'' (1988)<br />
* ''Livet går videre'' (1987)<br />
* ''En gammel manns dagbok og andre essays'' (1986)<br />
* ''Oppgjør med fastlåste meninger'' (1984)<br />
* ''Det trellbundne sinn og andre essays'' (1982) <br />
* ''Skrifter i utvalg'' (1980)<br />
* ''Muntre memoarer'' (1978) <br />
* ''Okkupasjon og statsfornuft : en håndbok om Polen – Ungarn – Tsjekkoslovakia'' (1977) <br />
* ''Om rederassurandørenes inntreden i rett til forsikringsgjenstand og dekningskrav'' (1976)<br />
* ''Om fred og strid mellom hjerte og hode'' (1975)<br />
* ''Den tapte drøm'' (1974)<br />
* ''Aksel sandemose : minner, brev, betraktninger'' (1973) <br />
* ''Eilert Sundt lov'' (1971) <br />
* ''Innføring i demografi : forelesninger våren'' (1971)<br />
* ''Elektrisitetslandet Norge : fra norsk vassdrags- og elektrisitetsvesens historie'' (1971) <br />
* ''Speil for tidens ansikt'' (1970) <br />
* ''The nuptiality potensial and the changes of the nuptialityfrequency : part 1 Norway and Sweden'' (1969) <br />
* ''The childbearing potensial : An inquiry into the influence of the changes of the number of women on the number of births'' (1969)<br />
* ''Det store brennoffer : jødenes skjebne under den annen verdenskrig'' (1966) <br />
* ''Partisan på forpost : legender fra virkeligheten'' (1965) <br />
* ''Fremtidens valutareserver : memorandum om det nåværende system for valutareserver og over planene om internasjonalisering av valutareservene'' (1963)<br />
* ''Befolkningsutvikling og ekteskapsstruktur i Norge'' (1963) <br />
* ''Språkbruken i økonomisk og politisk debatt'' – foredrag i Norsk rikskringkasting 29. nov. 1961 (1961)<br />
* ''Memorandum til H.M. Kongen om den dårskap hvormed vår verden regjeres'' (1961)<br />
* ''Muistio Pohjolan Valtion Päämiehille : siitä hulluudesta jolla maailmaa hallitaan'' (1962) <br />
* ''Memorandum til H.M. Kongen om den dårskap hvormed vor verden regeres'' (1961)<br />
* ''Memorandum till Nordens konungar om den dårskap varmed världen styres'' (1962)<br />
* ''Kristiania hypothek- og realkredit-bank (Realbanken) : 1886-1961'' – jubileumsskrift (1961)<br />
* ''Notater over brutto og netto reproduksjonstall'' med Amundsen, Kåre (1960)<br />
* ''Villfarelsenes skole'' – essays av Johan Vogt : utgitt til hans 60-årsdag (1960)<br />
* ''Experiments with stable populations'' (1959)<br />
* ''Akten über die deutsche Finanzpolitik in Norwegen 1940-1945'' – ausgegeben von Sverre Hartmann und Johan Vogt (1958)<br />
* ''Poesi og politi'' (1957)<br />
* ''En generasjonsstatistikk for det norske folk'' (1957)<br />
* ''Noen notater over nasjonaløkonomenes livsanskuelser'' (1957)<br />
* ''Villfarelsens skole'' (1956)<br />
* ''Om relasjonene mellom nasjonalprodukt, investeringsønsker og sparekvote i ulike land : et forsøk på analyse av bakgrunnen for den ulike økonomiske ideologi og ulike økonomiske politikk i fattige og rike land'' (1955) <br />
* ''Om relasjonene mellom fødselstall, giftermålstall og barnetall pr. giftermål i en stasjonær befolkning'' (1955)<br />
* ''Noen nye metoder for undersøkelse av generasjonenes fruktbarhet'' (1956)<br />
* ''Xantippes forsvarstale'' (1953)<br />
* ''Spådomskunst og prognosemakeri : prøve av feiltakelser'' (1954)<br />
* ''Samtaler på en forstadsbane'' (1953)<br />
* ''Intervju med fremtiden - Norge Anno 1980'' (1953)<br />
* ''Finansiell aritmetik'' (1952)<br />
* ''Vår økonomiske stilling : en kritisk analyse av gjenreisningsperioden 1945-1949'' (1950)<br />
* ''Om oppstilling av en indeks over aldersfordelingens innflytelse på fødselstallet'' (1949) <br />
* ''Pengerikelighet og rentepolitikk : de moderne synspunkter kontra de ortodokse'' (1947)<br />
* ''Statsvekslenes fremtid : memorandum utarbeidet i mars 1947'' (1947)<br />
* ''Tanker om politikk'' (1947)<br />
* ''Tre utredninger om aktuelle pengespørsmål i Norge'' (1946)<br />
* ''Hva er vår utenrikspolitikk av i dag?'' (1946)<br />
* ''Russland og Norden'' (1945)<br />
* ''33 regler for god tone på Grini'' (1945)<br />
* ''Statsfinanser og pengeproblemer i Norge'' (1944)<br />
* ''Om forutsetningene for belivelse av den internasjonale handel'' (1944)<br />
* ''Fremtidens sosiale politikk'' (1944)<br />
* ''Om metodene for undersøkelse av den økonomiske sirkulasjon og for oppstilling av nasjonalregnskap'' (1944)<br />
* ''Den merkantilistiske tidsalder'' (1942)<br />
* ''Peer Gynt : ein dramatisches Gedicht'' (1942)<br />
* ''Kortfattet oversikt over den sosialøkonomiske vitenskaps historie'' (1942 og 1947)<br />
* ''Lærebok i samfunnsøkonomi'' (1940)<br />
* ''Om penger og prinsipper for pengepolitikk'' (1940)<br />
* ''Frihet – sannhet'' – festskrift til Johan Scharffenberg, 70-årsdagen 23. november (1939) <br />
* ''Vitenskapens front'' (1939)<br />
* ''Hvilken vej gaar Norden?'' (1938)<br />
* ''Mens våpnene hviler : krigsførsel og nøitralitet i støpeskjeen'' (1938)<br />
* ''Den tyske Indflydelse i Danmark : syv aabenhjertige Breve'' (1937)<br />
* ''Dogmenes sammenbrudd innenfor den socialøkonomiske videnskap'' (1937)<br />
* ''Den svenske skole'' (1937)<br />
* ''Beregningene over nasjonalinntekt og nasjonal balanse i Frankrike og Tyskland'' (1937)<br />
* ''Kriseproblemets behandling i den nyere socialøkonomi'' (1936)<br />
* ''Innførelse i økonomisk statistikk'' (1935)<br />
* ''Det foreldete skattesystem i Norge'' (1935)<br />
* ''Ny skattepolitikk'' (1935)<br />
* ''Den nya tekniska revolutionen og dess sociala verkningar'' (1934)<br />
* ''Den nye tekniske revolusjon og dens samfundsmessige følger'' (1933)<br />
* ''Den Klassiske engelske socialøkonomi'' (1933) <br />
* ''Den politiske økonomi inntil Adam Smith'' (1933) <br />
* ''Den økonomiske tenknings historie'' (1933)<br />
* ''Marxisme og Marx-kritik'' (1931)<br />
* ''Den marxistiske lære om varebytte og profitt'' (1931) <br />
* ''Hvad er penge? : en populær fremstilling av pengevesen og konjunkturbevegelser'' (1928) <br />
* ''Rentebyrden over Norge : til direkte aksjon for gjeldsnedskrivning!'' (1927)<br />
* ''Lønnsreduksjon eller kapitalskatt'' (1926)<br />
* ''Artikler i "Samtiden" (1925)<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Kilder ==<br />
* [[Preben Munthe]]: ''Norske økonomer: sveip og portretter''. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.<br />
<br />
{{Fritt Ord}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Vogt, Johan}}<br />
[[Kategori:Norske professorer i økonomi]]<br />
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Mot Dag]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]<br />
[[Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris]]<br />
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]<br />
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]<br />
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]</div>nb>Erik den yngre