Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-07-26T15:55:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. jul. 2026 kl. 15:55
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2: Ordener

2025-07-30T21:21:06Z

Ordener

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Johan Jørgen Schwartz''' (født [[19. februar]] [[1824]], død [[16. mars]] [[1898]]) var en norsk [[kjøpmann]], [[skipsreder]], jernverkseier, [[ordfører]] og [[Stortingsrepresentant|stortingsmann]] fra [[Drammen]]. Han ble titulert med tittelen Stadshauptmand Schwartz.

== Familie ==
Schwartz var sønn av en skipsreder.

== Næringsvirksomhet ==
I 1841 tok han handelseksamen, og i 1848 startet han egen handelsvirksomhet i fødebyen. Med årene drev han det stort som trelasthandler, skipsreder og sagbrukseier. Fra 1873 var han også medeier i [[Eidsfos Jernverk]]. Han gikk konkurs i 1879.

== Politisk virksomhet ==

=== Stortingsmann ===
Schwartz var [[Stortingsrepresentant|stortingsmann]] for Drammen i periodene 1857–64 og 1868–76. Han representerte partiet [[Høyre]]. I 1857 var han medlem av [[justiskomite nr. 2]] og komiteen om representantfordelingen. På [[Stortinget|det overordentlige stortinget]] i 1858 var han med i [[finanskomiteen]], og fra 1859 til 1863 var han medlem av [[Lagtinget]] og [[justiskomite nr. 1]]. Han fortsatte i Lagtinget på det overordentlige stortinget i 1864. Schwartz var sekretær i [[justiskomiteen]] 1868–69 og deretter medlem i den samme komiteen 1871-76. Han var formann i [[veikomiteen]] 1871–74, samt medlem av skattekomiteen og stemmerettskomiteen 1875–76. Under 1874-sesjonen var han [[lagtingspresident]].

Han var i 1862 blant [[Stortinget]]s utsendinger til [[Göteborg]] og åpningen av [[jernbane]]n mellom Norge og [[Sverige]]. I 1864 deltok han for Tinget under 17. mai-feiringen på [[Eidsvoll]] og 4. november-markeringen i [[Stockholm]]. Han var også medlem av kroningsdeputasjonen til Stockholm i 1873.

==== Striden om Folkesuverenitetsprinsippet ====
I første halvdel av 1880-årene var det én politisk sak som overskygget alle andre temaer i Norge, nemlig spørsmålet om [[Folkesuverenitetsprinsippet|Folkesuverenitet]]. Som stortingsmann var Schwartz meget engasjert i dette spørsmålet om Norges stilling vis-à-vis Sverige. I februar 1884 ble han invitert til å tale på et folkemøte på Stenseth gård i Eiker. Der ga han [[Christian Selmer|statsminister Selmer]] sin fulle støtte, og det ble etterpå fortalt at Schwartz hadde en så høy status, og ordla seg med så stor pondus og kløkt, at ingen tok til motmæle mot synspunktene han fremførte i talen.<blockquote>„Det ble ingen debatt, ingen personangrep, ingen uforskammede tilrop fra publikum. Møtet ble avsluttet med rope «Leve Fædrelandet», (og visstnok også «Leve Kongen!», selv om arrangørene gikk ut og dementerte det siste). De tilstedeværende mente i hvert fall at det hadde vært «et reint hyggeligt møde».“<ref>{{Kilde www|url=http://eikerarkiv.no/1905-2005-markeringen-i-eiker/1905-pa-eiker-en-arskavalkade/unionsstriden-pa-eiker/|tittel=Unionsstriden på Eiker {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2017-02-18|forfattere=Bent Ek|dato=|språk=nb-NO|verk=eikerarkiv.no|forlag=Lokalhistorisk arkiv for Øvre og Nedre Eiker kommuner|sitat=Her stilte Høyre med det tyngste skytsen de kunne stille opp med lokalt, nemlig Stadshauptmand Schwarz – vel å merke ikke dampbåten som ble satt i drift på Eikern 20 år seinere, men mannen den bl oppkalt etter. Stadshauptmand Johan Jørgen Schwartz var trelasthandler, jernverkseier og stortingsmann og politiker, blant annet kjent som «Randsfjordsbanens far». Hans opptreden ble en triumf for de konservative. Ingen turde å opponere mot Schwarz, som fullt ut støttet statsminister Selmer (som for øvrig var godt kjent blant folk i distriktet, siden han i flere år var sakfører og byfogd i Drammen). Det ble ingen debatt, ingen personangrep, ingen uforskammede tilrop fra publikum. Møtet ble avsluttet med rope «Leve Fædrelandet» (og visstnok også «Leve Kongen!», selv om arrangørene gikk ut og dementerte det siste). De tilstedeværende mente i hvert fall at det hadde vært «et reint hyggeligt møde».}}</ref></blockquote>

=== Ordfører i Drammen ===
Schwartz var ordfører i Drammen i 1862 og 1864–65.

=== Jernbaneforkjemper ===
Fra slutten av 1860-årene til midt i 1870-årene var han med i anleggsstyret for flere jernbanestrekninger på [[Østlandet]] og til [[Trøndelag]]. Han var også en av forkjemperen for [[Randsfjordbanen]].<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/schwartz-johan-jorgen/|tittel=Schwartz, Johan Jørgen (1824–1898) {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2024-01-11|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

== Ordener og utmerkelser ==
Schwartz ble utnevnt til kommandør av første klasse 19. juli 1873. Han var dessuten ridder av første av [[Nordstjerneordenen]] og av [[Dannebrogordenen]].

== Annet ==
[[DS «Stadshauptmand Schwartz»]] var en dampbåt som gikk i fergetrafikk mellom Vestfossen i Øvre Eiker kommune i Buskerud og Eidsfoss i Holmestrand kommune i Vestfold, fra 1903 til den ble tatt ut av drift i 1920-årene.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schwartz, Johan Jørgen}}
[[Kategori:Ordførere i Drammen]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Riddere av 1. grad av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Norske trelasthandlere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1859–1861]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1862–1864]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1868–1870]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1871–1873]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1874–1876]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Buskerud]]
[[Kategori:Lagtingspresidenter]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Johan Jørgen Schwartz - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: Ordener