Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-17T19:15:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 19:15
(Ingen forskjell)

nb>Setkey: Formatering., replaced: → (2), 1 % → 1 % (2), 3 % → 3 % (2), 5 % → 5 %, 6 % → 6 %, 8 % → 8 % (2), kg → kg using AWB

2023-03-21T20:11:22Z

Formatering., replaced: → (2), 1 % → 1 % (2), 3 % → 3 % (2), 5 % → 5 %, 6 % → 6 %, 8 % → 8 % (2), kg → kg using AWB

Ny side

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Jern

| symbol = Fe
| atomnummer = 26
| utseende = Metallisk glinsende grå
| gruppe = 8
| periode = 4
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[Transisjonsmetall]]
| atomvekt = 55,845 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 140 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 156 pm
| kovalent radius = 125 pm
| van der Waal-radius =
| elektronkonfigurasjon = [[[Argon|Ar]]] 3d6 4s2
| elektroner per energinivå = 2, 8, 14, 2
| oksidasjonstilstander = 2, 3, 4, 6
| krystallstruktur = Kubisk romsentrert
| stofftilstand = Fast stoff
| smeltepunkt = 1 538 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 2 861 °C
| molart volum = 7,09 · 10-6 [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 7 874 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 4 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur =
| kritisk trykk =
| kritisk tetthet =
| fordampningsvarme = 349,6 kJ/mol
| smeltevarme = 13,8 kJ/mol
| damptrykk = 7,05 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 1 808 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 5 120 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 1,83
| spesifikk varmekapasitet = 452 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 9,93 · 106 [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 80,2 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 762,5 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1 561,9 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 2 957 kJ/mol
}}
'''Jern''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Fe''' (av [[latin]]: ''ferrum''), det er et [[metall]] og har [[atomnummer]] 26.

== Historie ==
[[Fil:IronInRocksMakeRiverRed.jpg|thumb|left|Vann som er farget av jern]]
De eldste tegn på bruk av jern har en fra [[Sumer]]erne og [[Oldtidens Egypt|egypterne]] rundt 4000 f.Kr. Disse sivilisasjonene benyttet jern fra [[meteoritt]]er til å lage pilspisser og dolker. Slikt meteorjern inneholder alltid en del [[nikkel]] og er lett å kjenne igjen. De [[sverd]]ene som [[saga]]ene beskriver som [[rust]]frie og hardere enn andre, kan ha vært lagd av naturlig nikkel-legert meteorittjern, heriblant [[Håkon Håkonsson]]s sverd [[Kvernbitt]] som kunne kløve en kvernstein, [[Fotbitt]] i [[Laksdølasagaen]] som kunne kløve en mann helt ned i foten, og [[Excalibur]] («sverdet i stenen») som tilhørte [[kong Arthur]].

Etter 3000 f.Kr. og fram mot 2000 f.Kr. finnes stadig mer jern uten nikkel, det betyr at jernet er smeltet og ikke laget av meteorjern. Slikt jern fantes i denne perioden i [[Mesopotamia]], [[Anatolia]] og [[Egypt]]. Jern var fortsatt svært dyrt og ubearbeidet, og ble brukt i [[smykker]]. [[Bronse]] ble fremdeles brukt i våpen. Ca. 2000 f.Kr var verdiforholdet [[gull]]/[[sølv]] som 1:6, mens forholdet jern/sølv var 1:8. Med andre ord var jern mer verdifullt for de gamle egyptere enn gull!<ref>Tom Segalstad: ''Leting etter mineralressurser'', P2-akademiet bind 1</ref>

De første redskaper av jern ble lagd omkring 1500 f.Kr. (Trevor Nevitt Dupuy: «The Evolution of Weapons and Warfare», side 3). På 1400-tallet f.Kr. har Chalybe-stammen i fjellområdene i [[Armenia]] lært å bearbeide jern ved prosesser med oppvarming i trekull, bearbeiding, gjenoppvarming og hamring. [[Stål]] kan ha oppstått tilfeldig ved at jernet absorberte trekull (karbon) på overflaten av metallet i denne prosessen. Denne teknologien ble kjent i det østre middelhavsområdet innen 1200 f.kr.

Rundt 1500 f.Kr ble de første gode smelteovnene utviklet, og etter 1000 f.Kr ble det vanlig å benytte jern i våpen. En viktig årsak til at jern erstattet [[bronse]], var mangelen på [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], ikke at teknologien på smelteovnene gikk framover.

Det norske navnet jern er trolig avledet av det [[angelsaksisk språk|angelsaksiske]] ''iron'', som kan stamme fra det [[Keltiske språk|keltisk]]e ordet for jern ''isarnom'' og fra det [[norrønt språk|norrøne]] ''isarn'' eller ''isen''. ''Jernvarehandel'' heter på [[dansk]] fremdeles ''isenkræmmer''.
Det kjemiske symbolet kommer fra [[latin]]ske ''ferrum'' som betyr «fasthet».

===== Jernets historie i Norge =====
De første funnene av jern i Norge stammer fra yngre [[Bronsealderen i Norge|bronsealder]] (1100–500 f.Kr.). Første gang jern ble fremstilt i Norge, var omkring midten av [[førromersk jernalder]] (300–400 f.Kr.). Jernet kalles gjerne «det demokratiske metallet», fordi det, i motsetning til [[bronse]], var tilgjengelig som lokal ressurs for alle. Siden jern er avsatt i [[myr]]er over hele landet, kunne «hvem som helst» lage jern. Etter hvert ble jern det første allmenne bruksmetallet, og det ble anvendt til alle mulige slags [[redskap]]er og [[våpen]].<ref>Norgeshistorie.no, Lisbeth Skogstrand, «Det første jernet». Hentet 23. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/teknologi-og-okonomi/0405-det-forste-jernet.html.</ref>

[[Fil:Electron shell 026 Iron.svg|thumb|left|Jernatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Jern er et grått glinsende [[transisjonsmetall]] som er mykt, formbart og smibart. Det er [[korrosjon]]sbestandig i tørr luft, tørr klorgass, konsentrert svovelsyre, konsentrert salpetersyre og i baser (unntatt varm natronlut) med [[pH]] over 9. I fuktig luft korroderer det og danner rust. Jern binder seg lett til andre stoffer, men er det eneste metallet som ikke danner [[amalgam]] med [[kvikksølv]].

De [[magnet]]iske egenskapene til jern er spesielle, jern er [[ferromagnetisme|ferromagnetisk]], en egenskap svært få andre stoff har. Rent jern har et [[smeltepunkt]] på 1 538 °[[Celsiusskalaen|C]] og [[kokepunkt]]et ligger på 2861 °C.

=== Allotropiske former ===
Jern har 4 [[allotropi]]ske former, alfa, beta, gamma og delta. Alfa-formen (som kalles [[ferritt]]) har kubisk romsentrert [[krystallstruktur]] og opptrer ved temperaturer under 769 °C. Over 769 °C (som også er jerns [[curiepunkt]]) mister jern sine ferromagnetiske egenskaper og danner beta-formen. Bortsett fra ferromagnetismen er alfa- og beta-formen identiske når det gjelder krystallstruktur og kjemiske og fysiske egenskaper. Ved 912 °C endres krystallstrukturen til kubisk flatesentrert, og jern får sin gamma-form. Mellom 1401 °C og smeltepunktet på 1538 °C har det delta-formen med kubisk romsentrert krystallstruktur.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende jern består av 4 stabile [[isotop]]er: 54'''Fe''' (5,8 %), 56'''Fe''' (91,8 %), 57'''Fe''' (2,1 %) og 58'''Fe''' (0,3 %). I tillegg finnes 24 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper hvorav de mest stabile er 60'''Fe''' med [[halveringstid]] 1,5 millioner år, 55'''Fe''' med halveringstid 2,73 år, 59'''Fe''' med halveringstid 44,503 døgn og 52'''Fe''' med halveringstid 8,275 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Fe_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for jern] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Fe_iso.htm |date=20080509164254 }}</ref>

[[Isotop]]en 56'''Fe''' er det endelige stoffet som dannes i [[Kjernefysisk fusjon|fusjonen]] som skjer i [[stjerne]]ne. [[Nikkel]]isotopen 62'''Ni''' har enda høyere bindingsenergi, men på grunn av tilstanden i stjernene vil ikke 56'''Fe''' omdannes videre til 62'''Ni'''.

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7439-89-6

== Forekomst ==
[[Fil:Mars symbol.svg|thumb|Jerns [[alkymi]]stiske symbol]]
Jern er det metallet det finnes mest av på [[Jorden]]. Regnet etter vekt er jern det vanligste stoffet og utgjør 34,6 % av Jorden, men det meste av dette jernet finnes under [[jordskorpe]]n. I jordskorpen er jern det fjerde vanligste stoffet, de vanligste er [[oksygen]], [[silisium]] og [[aluminium]]. Årsaken til at det finnes så mye jern, er at jern har en svært høy [[bindingsenergi]] pr. [[kjernepartikkel]]. Det betyr at jern har en svært høy bestandighet mot [[kjernereaksjon]]er.

I naturen finnes jern svært sjelden i ren form. Metallet utvinnes vanligvis fra [[jernmalm]], og da vesentlig sulfidmalm som [[pyritt]] ('''FeS'''2) og [[magnetkis]] ('''FeS''').

Det finnes egne [[jern-meteoritt]]er som trolig stammer fra kjernen av tidligere [[planet]]er, og som siden er skilt ut gjennom desintegrasjon eller kollisjoner i solsystemet.

== Utvinning og foredling ==
[[Jernvinne]], [[myr]], [[malm]], [[smelteovn]].

[[Legering]], [[smelteovn]], [[galvanisering]]

Jern brukes i produksjon av stål som hovedsakelig er en [[legering]] av jern og [[karbon]].

== Anvendelse ==
[[Fil:Iron_electrolytic_and_1cm3_cube.jpg|thumb|99,97 % rent jern]]
Jern er regnet som industrialderens viktigste metall. Regnet etter vekt er rundt 95 % av alt metallet som produseres i verden jern. Jern er rimelig og har samtidig høy styrke. Jern finnes i flere former, noen av disse er:
*[[Støpejern]] har et karboninnhold på over 2,1 %. Denne typen jern brukes blant annet i ovner. Støpejern tåler høy varme, men er sprøere enn stål.
*[[Stål]] er den klart mest brukte [[legering]]en av jern. Egenskapene til stålet avhenger av hvilke stoffer som inngår i [[legering]]en.
*[[Smijern]] har et [[karbon]]innhold på under 0,3 % og er seigere og mykere enn [[stål]].

==Jern og biologi==
Fysiologisk spiller jern en avgjørende rolle som mineralstoff for både dyr og planter. Jern inngår i [[hemoglobin]], som er [[protein]]et inne i de [[Rødt blodlegeme|røde blodlegemene]] som tar seg av oksygentransporten i blodet (jern "binder" til seg oksygen). Hemoglobinet er også det som gir [[blod]]et den røde fargen. Jern inngår i bl.a. [[myoglobin]] (som er et protein som kan lagre oksygen inne i musklene våre, dette lageret er riktignok svært begrenset) og i [[cytokrom]]er (viktig del i [[elektrontransportkjeden]]).

I menneskekroppen er det [[transferrin]] og [[laktoferrin]] som transporterer jern, mens [[ferritin]] og [[hemosiderin]] lagrer jern. Jern blir normalt nesten fullstendig absorbert (tatt opp) av enterocytter i tolvfingertarmen. For å bli tatt opp, må jernet være i Fe2+-form (ikke Fe3+). Selve opptaket skjer ved et protein kalt «divalent metall-transportør 1» (DMT1 – ''gjenstand for regulering''), som kan ta opp «alle» typer toverdige metall[[ion]]er i kroppen. Det er en rekke stoffer i kosten som påvirker jern-opptaket vårt, f.eks. øker [[vitamin C]] jernopptaket, mens [[futinsyre]] hemmer det.

Jern inngår også normalt i peroksidnedbrytning (beskyttelse mot frie radikaler). For mye jern (dvs. mer enn det transferrin klarer å binde) er [[gift]]ig og vil øke produksjonen av frie radikaler kraftig. Jern blir giftig ved (omtrent; individuelle variasjoner) 20 mg jern per kg kroppsvekt og dødelig ved 60 mg/kg. For lite jern er mye vanligere enn for mye jern.

Jernmangel er en av de vanligste årsakene til [[anemi]], særlig for kvinner.

== Se også ==
*[[Rust]]
*[[Rustoljeblå]]
*[[Smijern]]
*[[Støpejern]]
*[[Stål]]
*[[Bryllupsdager]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[http://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/teknologi-og-okonomi/0405-det-forste-jernet.html ''Det første jernet''], jernets tidligste historie i Norge. Artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Metaller]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Jern| ]]

Jern - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Setkey: Formatering., replaced: → (2), 1 % → 1 % (2), 3 % → 3 % (2), 5 % → 5 %, 6 % → 6 %, 8 % → 8 % (2), kg → kg using AWB