Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-02T02:42:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 02:42
(Ingen forskjell)

nb>Nordfra: /* Gjenstandsfunn */ Lenke til foto av smykket.

2023-12-27T13:47:43Z

Gjenstandsfunn: Lenke til foto av smykket.

Ny side

[[Fil:Viking_sword_pommel.jpg|thumb|Kopi av sverdhodet i jellingstil. De sammenvevde dyrene er et godt eksempel på stilen. Fra Busdorf på Haithabu i Schleswig-Holstein i Tyskland. I dag utstilt på [[Vikingmuseet i Hedeby]].]]
[[Fil:Gorm_silver_cup.jpg|thumb|«[[Jellingebægeret|Jellingbegeret]]», drikkebeger fra den antatte graven til kong [[Gorm den gamle]], nedlagt ca 958 i Jelling i Danmark. Høyde 4,3 cm.<ref>Wilson, David M.: «The earliest animal styles of the Viking Age» i: Michael Müller-Wille & Lars Olof Larsson: ''Tiere – Menschen – Götter. Wikingerzeitliche Kunststile und ihre neuzeitliche Rezeption''. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2001, Side 151.</ref>]]
'''Jellingstilen''' er en [[norrøn kunst]]- og kunsthåndverksstil fra [[vikingtiden|tidlig vikingtid]]. Jellingstilen har vært datert til perioden 925-975, men nyere studier knytter stilen mer direkte til [[Gorm den gamle]]s regjeringstid (før 936-ca 958), og direkte til de kongelige [[verksted]]ene.<Ref>Lars Grundvad v/museet Sønderskov: «Draupnir fundet ved Fæsted», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' august 2022 (s. 10)</ref> I begynnerfasen var den samtidig med [[borrestilen]], og i sluttfasen samtidig med [[mammenstilen]]. Stilen har navn etter det lille [[tettsted]]et [[Jelling]] i [[Danmark]] hvor de to runesteinene [[jellingsteinene]] står.<ref name="Norsk_arkeologisk">Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon'', Oslo. Side 359-360</ref>

Opprinnelig ble hele anlegget, inklusiv den store jellingsteinen knyttet til denne stilarten, men senere studier har kategorisert ornamentikken på steinen til mammenstilen. Stilen er karakterisert etter et lite sølvbeger med dekor i ''[[niello]]''-teknikk, som ble funnet i [[1820]] i et tømret gravkammer i nordhaugen ved Jelling. [[Dendrokronologi]] tidfester gravanlegget til [[958]]-[[959]]. Begeret har en dekor med en [[frise]] som går rundt. Motivet er to stiliserte S-formede bånddyr. Dyrenes kropper er like brede og krysser hverandre slik at de danner løkker i lengdeaksen. Haler, lemmer og bladfliker flettes sammen med kroppene.<ref name="Norsk_arkeologisk"/>

Gjenstander utsmykket i jellingstilen er også funnet utenfor [[Skandinavia]]. Den er samtidig med den senkarolingisk ornamentikk med [[akantus]] og planteranker som i mange flere tilfeller opptrer ved siden av jellingmotivet på samme gjenstander.<ref>Klæsøe (1994) s. 150-151</ref> Den dekorative stil har tre temaer:
* Figurer som mennesker og dyrefigurer.
* Representasjoner av planter (ranker, blader).
* Geometriske figurer (sirkler, trekanter, [[triskele]], [[spiral]]er).
[[Fil:Varby-jelling.gif|thumb|left|Smykkevedheng i sølv, fra [[Vårby]] i [[Södermanland]].]]
Jellingstilen er hovedsakelig rendyrket [[dyreornamentikk]]. Den er kjennetegnet av sterkt stiliserte og ofte båndformede dyr avbildet i profil, gjerne S-formede slanger eller fuglelignende dyr. Fugler hadde stort sett vært fraværende vikingtidens kunst etter år [[800]], men kom således tilbake rundt [[950]]. Dette skjer antagelig etter inspirasjon fra vesteuropeisk [[kristen]] kunst. I denne inngår fugler ofte i motiver som forestiller [[Paradis]]. I det nordiske funnmaterialet finnes det eksempler på fuglemotiver av både på det europeiske fastlandet som på [[De britiske øyer]] i [[Angelsaksere|angelsaksisk]] opprinnelse.<ref name="skibsted kloaesoee13">Skibsted Klæsøe (2002), s. 13</ref>

S-formede dyr kjennes også fra det angelsaksiske området. Den danske arkeologen [[Iben Skibsted Klæsøe]] har på det grunnlag foreslått at jellingstilens snodde dyr i S-formede buer og avbildet i profil er et resultat av en [[norrøn]] og angelsaksisk blandingsstil. Hun mener at stilens opphav kan spores til området i og rundt [[Jorvik]] (dagens [[York]]) i nordlige [[England]]. Dette området var i denne perioden sentrum for et maktområde i England dominert og tildels kontrollert av norrøne menn fra hovedsakelig Danmark og Norge.<ref name="skibsted kloaesoee13"/>

Sølvbegeret som ble gravd ut i Jellings nordhaug, mener Skibsted Klæsøe er et tegn på at det på 900-tallet ble åpnet et verksted for produksjon av luksusvarer, tilknyttet et internasjonalt handelsnettverk og kongemakten. Hun bygger sin teori på at begeret er formet etter en kontinental vesteuropeisk tradisjon, mens selv utsmykningen er utført i norrøn stil.<ref>Skibsted Klæsøe (2002), s. 14</ref>

Jellingstilen var utbredt utenfor Skandinavia. Beslag i jellingstil forekommer omtrent like tallrikt i [[Russland]], [[Polen]] og [[Ungarn]] som i Skandinavia.<ref>Sindbæk, Søren: [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=6ffe82ff-6964-4779-9f01-b8ef2c1d6f14&groupId=10476 «Mammendyret, Græsli-fuglen og den madjariske hest - Øst-Europa i vikingtidens kunst og symboler»] i: ''Spor - fortidsnytt fra midt-norge'', nr 1, 1998, side 8</ref> Stilen ble etterlignet andre steder i Europa, særlig i områder som hadde kontakt med norrøne folk, og det samme gjelder de etterfølgende stilene [[mammenstilen]] og [[ringerikestilen]].
[[Fil:Skaill-jelling.gif|thumb|Sølvspenne fra [[Bay of Skaill|Skaill]] på [[Orknøyene]].]]
== Gjenstandsfunn ==
;Danmark
* Sølvpokal fra kongens grav i Jelling, i dag ved [[Det danske Nationalmuseet]], [[København]].
;Norge
* Oval brosje i bronse fra Morberg i [[Buskerud]], i dag ved [[Universitetets Oldsaksamling]], [[Oslo]].
* Runde brosjer, [[Buskerud]].
* Bronsespenne og sverdskaft fra funn i [[Grytafjorden]] i [[Haram]] på [[Sunnmøre]].<ref>Årskog, Hanne (2008): [http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_moreogromsdal.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=110376&spraak_id=1&ptype=single «Gravfunn frå Grytastranda»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, artikkelnummer IKAMRkl-110376</ref>
;Sverige
* Sølvbrosje ved [[Ödeshög]] i [[Östergötland]].
* Tungeformet nål av bronse, [[Birka]] i [[Uppland]].
* Anheng fra Vårbyskatten, forgylt sølv, Vårby i [[Södermanland]], i dag ved [[Historiska museet|Statens Historisk Museum]] i [[Stockholm]].<ref>[https://samlingar.shm.se/object/BD165320-B96D-4599-8404-D5CFD2C4A704 Bilde av anhenget tilhørende Vårbyskatten]</ref>
;Andre land
* Bronseanheng fra funn i Gnezdovo ved [[Smolensk]] i [[Russland]], i dag ved museet [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]], Russland.
* Sverdskaft med kobberlegering, [[York]] i England, i dag på [[Yorkshire]]-museet.
* Sverdskaft med kobberlegering, Astala i [[Satakunta]] i [[Finland]], i dag ved Finlands nasjonale museum.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Graham-Campbell, James (red.) (1994): ''Cultural Atlas of the Viking World'', ISBN 0-8160-3004-9
* Karlsson, L. (1983): ''Nordisk form: Om djurornamentik''.
* Klæsøe, Iben Skibsted (1994): «Inspirationerne til vikingetidens kunst» i: Niels Lund (red.): ''Norden og Europa i vikingetid og tidlig middelalder''. ISBN 87-7289-240-4
* Klæsøe, Iben Skibsted (2002): «Den tidlige vikingetids kunst» i: Bertelsen (red.): ''Vikingetidens kunst; en udstilling om kunsten i vikingernes verden og efterverden ca. 800 – 1250''. Kongernes Jelling ISBN 87-989042-0-5
* Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon'', Oslo ISBN 82-530-2611-0

{{Stiler i norrøn kunst}}
{{Portal|Kunst|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stilarter]]
[[Kategori:Kunsthistoriske perioder]]
[[Kategori:Arkeologi]]

Jellingstil - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nordfra: /* Gjenstandsfunn */ Lenke til foto av smykket.