nb>EdoAug: /* Noter */Test

2025-08-13T15:33:55Z

Noter: Test

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''James Lawrence «Jim» Chaworth-Musters''' (1901–1948) var en [[Storbritannia|britisk]] amatørzoolog og offiser som delvis bodde og virket i Norge. Under andre verdenskrig deltok han i motstandsarbeid i Norge, blant annet med organisering av den første båttrafikken over Nordsjøen og med etableringen av [[Kompani Linge]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092808063|tittel=Bak rapportene|forfatter=Sønsteby, Gunnar|forlag=Orion|utgivelsesår=2008|isbn=9788245808865|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=126}}</ref> Han var utdannet geograf og medlem av [[Royal Geographical Society]], og studerte særlig dyreliv i nordområdene og dokumenterte flere nye fuglearter i landet.<ref name=":0">Morrisson-Scott, T. C. S. (1949): James Lawrence Chaworth-Musters. ''Journal of Mammalogy'' 30 (1): 95-96.https://www.jstor.org/stable/pdf/1375206.pdf</ref><ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Obituary: James Lawrence Chaworth-Musters|publikasjon=The Geographical Journal|url=https://www.jstor.org/stable/1789317|dato=1948|fornavn=E.|etternavn=H.|serie=1/3|bind=111|sider=146–146|issn=0016-7398|besøksdato=2025-07-16}}</ref><ref name=":13">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208197|tittel=Norges fugler|forfatter=Haftorn, Svein|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1971|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Han eide den veiløse gården [[Vaulen (gård)|Vaulen]] i [[Surnadal]]; gården drives nå som turisthytte.

==Bakgrunn==
[[File:Annesley Hall - geograph.org.uk - 108005.jpg|thumb|[[Annesley Hall]] i Nottinghamshire tilhørte familien Chaworth fra middelalderen.]]
James Lawrence «Jim» Chaworth-Musters ble født [[1. juli]] [[1901]] i Annesley i Nottinghamshire, som det yngste av elleve barn.<ref name=Nature>Parker, H. W. (1948). Mr. JL Chaworth-Musters. ''[https://www.nature.com/nature/journal/v161/n4098/abs/161755a0.html Nature],'' 161, 755-755.</ref><ref>''Tidens Krav'', fredag 30. april 1948, s.4</ref><ref name=":22" /> Chaworth-Musters studerte medisin (uten å fullføre til legeeksamen) og geografi ved Caius College, [[University of Cambridge|Cambridge]]. Han var medlem (engelsk: ''fellow'') av Royal Geographic Society.<ref name=":13" /> Interesseområdet var særlig dyrelivet i Nord-Europa.<ref name=":0" /> Han arbeidet særlig med å kartlegge fugletrekk og [[gnagere|gnagerfaunaen]], hvilket gav ham oppnavnet «Mouse» Chaworth-Musters.<ref name=":6" />

Chaworth-Musters kom fra en velstående og mektig familie av landeiere, med familiesetet [[Annesley Hall]], [[Nottinghamshire]].<ref name=":0" /> Dobbeltnavnet Chaworth-Musters ble til da James Lawrence Chaworth-Musters tippoldemor Mary Ann avslo nabogutten [[lord Byron]]s tilnærming og i stedet giftet seg med John Musters.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nottingham.ac.uk/manuscriptsandspecialcollections/collectionsindepth/family/chaworth-mustersofannesley/biographies/biographyofjohnmusters(1777-1849)andmaryannmusters(1786-1832).aspx|tittel=Biography of John Musters (1777-1849) and Mary Ann Musters (1786-1832)- The University of Nottingham|besøksdato=2022-10-15|verk=www.nottingham.ac.uk}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121400018|tittel=Byron|forfatter=Maurois, André|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1930|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Foreldrene til James Lawrence var John Patricius («Patrick») og Mary Ann («Polly») Chaworth-Musters. Barna vokste delvis opp i Norge, og tre av barna ble født i Norge.<ref name=":15" /><ref name=":6" /><ref name=":16" /><ref name=":17" /><ref name=":21">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020052748530|tittel=Våre ladyer og lakselorder|etternavn=Fossum|fornavn=Tommy|forlag=Tommy Fossum|utgivelsesår=2018|isbn=9788299854610|side=}}</ref>{{Efn|Faren var «magistrate» og «High Sheriff of Nottinghamshire» (et hovedsakelig seremonielt verv).}}{{efn|Patrick skal ha reist til Norge fordi han kom på kant med sin far da han giftet seg med en tjenestejente.<ref name=":21" />}}

Hans far og bestefar var [[Lakselord|lakselorder]]: Bestefaren John og faren Patrick hadde i en periode hånd om de beste og vesentligste delene av [[Lærdalselva]].<ref name=":15">{{Kilde www|url=https://www.nottingham.ac.uk/manuscriptsandspecialcollections/collectionsindepth/family/chaworth-mustersofannesley/chaworth-mustersfamilyhistory.aspx|tittel=The Chaworth-Musters family: a brief history - The University of Nottingham|besøksdato=2017-07-31|språk=en-gb|verk=www.nottingham.ac.uk}}</ref><ref name=":6" /><ref name=":16">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022111748021|tittel=Kapteinsgården i Lærdal|forlag=Astrup Fearnley A/S|utgivelsesår=2000|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=52-55}}</ref><ref name=":17">{{Kilde www|url=https://www.driva.no/nyheter/i/eK2g8M/eventyret-om-vaulen-og-det-gode-dugnadsfolket|tittel=(+) Eventyret om Vaulen og det gode dugnadsfolket|besøksdato=2025-08-05|dato=2019-08-15|forfatter=Nanna Ranes|språk=nb|verk=driva.no}}</ref>{{efn|Eiendommen «Kapteinsgården» på Lysne i [[Lærdal]] hadde bestefaren John C. Musters (1838-1887) kjøpt i 1873 for å fiske i [[Lærdalselva]].<ref name=":16" />}} Patrick Chaworth-Musters kom til [[Surnadal]] for å fiske laks.<ref name=":8" /> Han bygde et stort bolighus på Årnes ved [[Surnadalsfjorden]].<ref name=":22" /><ref name=":21" />

[[Fil:Musters.jpg|thumb|Statue av James Lawrence Chaworth-Musters ved Vaulen i Surnadal.]]
Faren kjøpte eiendommen [[Vaulen (gård)|Vaulen]] i 1896 og bygde store hus på gården.<ref>''Tidens Krav'', tirsdag 18. desember 2001, s. 4.</ref><ref name=":8" /> Gården var blitt fraflyttet 1700-tallet, og det er fire kilometer til nærmeste kjørevei.<ref name=":22">{{Kilde www|url=https://www.surnadal.kommune.no/tenester/kultur-idrett-og-fritid/vaulen/leige-av-vaulen/|tittel=Leige av Vaulen - Surnadal kommune - Startsida|besøksdato=2025-08-04|fornavn=Anne Lise With|etternavn=Vullum|språk=nb|verk=www.surnadal.kommune.no}}</ref> James Lawrence Chaworth-Musters arvet eiendommene i Surnadal rundt 1930. Han bodde i Surnadal i lange perioder, snakket surnadalsdialekt «som en innfødt» og skrev både bokmål og nynorsk. I Surnadal drev han feltstudier og sendte utstoppede dyr og fugler til England.<ref name=":8" /><ref name=":21" />

==Zoologi==
På grunn av sin velstående familie hadde Chaworth-Musters lite behov for å lønnet arbeid.<ref name=":23" /> Han kunne bruke tiden på reiser og zoologiske innsamlinger. Chaworth-Musters’ viktigste arbeid var systematisk studier av [[pattedyr]], og han arbeidet i 20 år i pattedyravdelingen på [[British Museum]]. Han deltok i ekspedisjoner til blant annet [[Jan Mayen]], [[Atlasfjellene]] i [[Marokko]], [[Kyrenaika]], [[Russland]] og [[Afghanistan]]. Han publiserte lite selv, men etterlot et viktig uferdig manuskript. Han studerte blant annet smågnagere.<ref name=":0" /><ref name=":6" /> Han deltok på [[Hagbard Ekerold]]s ekspedisjon til [[Jan Mayen]] i 1921.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1929 | tittel = Jan Mayen: en oversikt over øens natur, historie og betydning | utgivelsessted = Oslo | forlag = Brøgger | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091308095 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032312002|tittel=Jan Mayen|forfatter=Barr, Susan|forlag=[Kolofon]|utgivelsesår=2003|isbn=8230000298|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Ekerold annekterte øya i januar 1922.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hagbard Ekerold|url=https://nbl.snl.no/Hagbard_Ekerold|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2025-03-28|besøksdato=2025-07-16|språk=no|fornavn=Susan|etternavn=Barr}}</ref>

Ifølge [[Hans Thomas Lange Schaanning]] merket han fugler på [[Utsira]], med ringer fra stasjonen på [[Helgoland]], fra 1934<ref name=":23">{{Kilde bok|tittel=Fugler og fuglafolk på Utsira|etternavn=Tveit, Bjørn Olav|fornavn=Bjørn Olav|utgiver=Utsira Fuglestasjon|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Utsira|side=12-14|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel="Vingede skarer - trekkresultater fra Utsira" i Stavanger Museums Årshefte 1935-36|etternavn=Schaanning|fornavn=Hans Thomas Lange|utgiver=Stavanger Museum|år=1936|isbn=|utgivelsessted=Stavanger|side=88|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> (1927 ifølge andre kilder). Chaworth-Musters var overbevist om at sjeldne trekkfugler fra Sibir til de britiske øyer mellomlandet på kysten av Norge. Særlig Utsira som ligger så langt ute ville være rette stedet å undersøke. På Utsira dokumenterte han seks nye fuglearter i Norge: [[gulbrynsanger]], [[dvergfluesnapper]], [[tartarpiplerke]], [[rosenfink]], [[vierspurv]] og [[dvergspurv]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Sørensen, Ingvar | utgivelsesår = 1998 | tittel = Josefslosene: ute ved Nordsjøen | isbn = 8299460026 | utgivelsessted = Veavågen | forlag = I. Sørensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091804016 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Bernhoft-Osa, Anders | utgivelsesår = 1976 | tittel = Folk og fugl: av en fugleforskers erindringer | isbn = 8202035430 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072701035 | side = }} </ref>

I 1937 skjøt Chaworth-Musters en [[brunhodespurv]] på Utsira, og dette var første gangen fuglen ble påvist i Norge.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Løvenskiold, Herman L. | utgivelsesår = 1947 | tittel = Håndbok over Norges fugler | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020801079 | side = }} </ref> Over hundre forskjellige arter ble påvist på Utsira i årene 1934–1937. [[Sibirpiplerke]] var tidligere ikke observert i Europa og funnet på Utsira i 1937 var oppsiktsvekkende.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Norges bebyggelse | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk faglitteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012073124005 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Skipnes, Kolbjørn | utgivelsesår = 1998 | tittel = Førstegangsfunn av fugler i Norge, i fugleskinnsamlingen på Stavanger Museum | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stavanger museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600036 | side = }} </ref> Etter krigen arbeidet Chaworth-Musters på [[Natural History Museum]] i London.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nottingham.ac.uk/manuscriptsandspecialcollections/collectionsindepth/family/chaworth-mustersofannesley/chaworth-mustersfamilyhistory.aspx|tittel=The Chaworth-Musters family: a brief history - The University of Nottingham|besøksdato=2020-09-04|verk=www.nottingham.ac.uk}}</ref>

En samling tegninger av hvaler og planter, laget av Chaworth-Musters hovedsakelig fra Norge, er bevart ved [[University of Nottingham]].<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.nottingham.ac.uk/manuscriptsandspecialcollections/collectionsindepth/family/chaworth-mustersofannesley/biographies/firstworldwarservice.aspx#jim|tittel=The sons of John Patricius Chaworth-Musters and their First World War service - The University of Nottingham|besøksdato=2022-10-15|verk=www.nottingham.ac.uk}}</ref>

==Andre verdenskrig==
===Angrepet på Norge===
Da andre verdenskrig brøt ut høsten 1939, befant Chaworth-Musters seg i [[Britisk India|India]]. Han ble da sendt på oppdrag ved det britiske [[Konsulat|konsulatet]] i [[Bergen]] som visekonsul.<ref name=":10"/>{{efn|Chaworth-Musters var offiser i marinen og skal i Bergen ha hatt oppdrag som Naval Control Service Officer.<ref name=":9">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090106164|tittel=Skjebnetråder|forfatter=Dahlø, Rolf|forlag=Schibsted|utgivelsesår=2001|isbn=8251618827|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Naval Control Service hadde ansvar for koordinering av handelsflåtens bevegelser i krigstid.<ref>Milner, M. (1997). Naval Control of Shipping and the Atlantic War 1939–45. ''The Mariner's Mirror'', 83(2), 169-184. DOI: 10.1080/00253359.1997.10656638
</ref>}} Formelt var han løytnant i [[Royal Navy|marinen]].<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000040835|tittel=Raid mot Norge|etternavn=Haarr|fornavn=Geirr|forlag=Orkana|utgivelsesår=2024|isbn=9788281045958|side=|sider=69-90}}</ref> Historikerne [[Olav Riste]] og [[Svein Linge]] mener at visekonsul-stillingen var et dekke for den britisk etterretningstjenesten [[Secret Intelligence Service|SIS]], også kjent som MI6.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071801020|tittel="London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945|forfatter=Riste, Olav|fornavn=|forlag=Det Norske samlaget|år=|utgivelsesår=1973|isbn=8252102700|utgivelsessted=Oslo|side=99, 106|sider=|kapittel=|sitat=}} </ref><ref name=":9" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000011759|tittel=Rubin Langmo|etternavn=Linge|fornavn=Svein|forlag=Kolofon forlag|utgivelsesår=2022|isbn=9788230024027|side=267}}</ref> Kort før invasjonen 9. april 1940 skal han ha levert en rapport til norsk politi om tyske agenter i Bergen og omland.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060704003|tittel=Tyske tanks var sør i dalen|forfatter=Sælen, Frithjof|forlag=Eide|utgivelsesår=1975|isbn=8251401143|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref>

Da [[Angrepet på Norge i 1940|Norge ble invadert]], forlot han Bergen og forsøkte å ta seg over fjellet østover;<ref name=":0" />{{efn|Arnfinn Haga oppgir at han befant seg på [[Nordmøre]] under invasjonen i april 1940.<ref name=":1" />}} planen kan ha vært å ta seg videre nordover til de britiske styrkene som hadde base på [[Åndalsnes]].<ref name=":10" /> Ifølge Svein Linge var Chaworth-Musters bolig i Bergen omringet av tyske soldater 9. april, han kom seg så vidt unna og forsøkte å gå over fjellet østover.<ref name=":19" /> Chaworth-Musters fryktet for livet om han ble værende i Norge og ifølge krigshistoriker [[Ragnar Ulstein]] var han etterlyst av [[Gestapo]].<ref name=":3" /> Det er noe uklart hvor han beveget seg i perioden fra 9. april i Bergen til han slo seg sammen med motstandsmannen [[Johannes Kvittingen]].<ref name=":20">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000046997|tittel=Flukta for engelske soldatar frå Gudbrandsdalen og vestover våren 1940 og dei norske hjelparane|forlag=Tor Arne Hjelle|utgivelsesår=2025|isbn=9788230370582|side=}}</ref> Trolig gikk Chaworth-Musters til fots langs [[Bergensbanen]] til [[Ustaoset]].<ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021808080|tittel=Fem år. Menn forteller|etternavn=Ottem|fornavn=Knut|forlag=Minnebanken|utgivelsesår=1995|isbn=8291572011|utgivelsessted=Selbu|side=}}</ref>

Kvittingen fant ham 4. mai utmattet på Iungdalshytta nord for [[Hallingskarvet]] i [[Skarvheimen]]. Kvittingen overtalte Chaworth-Musters til å bli med ham, og sammen gikk de via [[Lærdal]], Naddvik ved [[Årdalsfjorden (Årdal)|Årdalsfjorden]] og [[Jostedal]] over fjellene og over [[Jostedalsbreen]] til [[Nordfjord]]. Chaworth-Musters var imidlertid dårlig til å gå på ski.<ref name=":19">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021111748143|tittel=Martin Linge|etternavn=Linge|fornavn=Svein|forlag=Kolofon forlag|utgivelsesår=2019|isbn=9788230020067|side=92}}</ref> Kvittingen var lege og deltok i [[Sanitet|saniteten]] ved [[kampene i Hallingdal]], der norske styrker ga opp i slutten av april. Noen andre norske soldater, blant andre kaptein Arthur Hauge som ledet styrkene i Hallingdal, var på samme tid på vei over fjellet via Iungdalshytta til Sogn.<ref name=":12" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110408005|tittel=Kampene i Norge 1940|forfatter=Hauge, Andreas|forlag=Dreyer|utgivelsesår=1978|isbn=8209016369|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> I Lærdal var det tyske soldater, og de snek seg over dalbunnen ved [[Borgund (Vestland)|Borgund]].<ref name=":20" />

Kvittingen og Chaworth-Musters tok seg vestover til [[Bryggja]], nå i [[Stad (kommune)|Stad]] kommune, med drosje deler av veien. I Bryggja fikk de kontakt med fiskeskipperen Edvin Nore. De ble enige om å gå fra [[Måløy]] 10. mai, dette ifølge Ulstein som selv var med i Kompani Linge.<ref name=":2" /><ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Ulstein, Ragnar | utgivelsesår = 1979 | tittel = Englandsfarten | isbn = 8252109837 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708140 | side = }} </ref><ref name=":20" /> Båten «Havørn» hadde gått fra Måløy med flyktninger dagen før.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021102148136|tittel=Shetlandsgjengen|etternavn=Ueland|fornavn=Asgeir|forlag=Kagge|utgivelsesår=2018|isbn=9788248921608|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Chaworth-Musters og Kvittingen tok med seg to britiske soldater som hadde ligget i skjul i nærheten.<ref name=":0" />{{Efn|I forbindelse med kampene i Nord-Gudbrandsdalen kom en del britiske soldater bort fra sine avdelinger og søkte mot Vestlandet, med sikte på å komme seg over Nordsjøen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Krigen 1940-45 | isbn = 8299395801 | utgivelsessted = Lesjaskog | forlag = Ø. Mølmen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071104093 | side = }}</ref>}} De kom til [[Shetland]] etter ett døgn på havet.<ref name=":3" />

===Motstandsarbeid i Norge===
I Storbritannia arbeidet han sammen med de norske styrkene i eksil og bodde i London.<ref name=":0" /><ref name=":18" />

[[Fil:Krigsmedaljen.jpg|thumb|James Lawrence Chaworth-Musters ble tildelt den norske [[krigsmedaljen]] for sin innsats under andre verdenskrig.]]

Ifølge Olav Riste var Chaworth-Musters den sentrale personen på britisk side i de første sabotasjetiltakene i det okkuperte Norge. Chaworth-Musters skal «straks» han kom seg over Nordsjøen ha engasjert seg i irregulær krigføring i Norge.<ref name=":2" /> Chaworth-Musters og major Boughton Leigh organiserte fra sommeren 1940 ekspedisjoner med norske fiskebåter.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308133|tittel=Natt på norskekysten: den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1940-43|forfatter=Haga, Arnfinn|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1979|isbn=8202044227|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> I slutten av mai 1940 var Chaworth-Musters i [[Lerwick]] sammen med en gruppe nordmenn. I månedsskiftet mai–juni reiste tolv mann til Vestlandet med den danske båten «Hospits».<ref name=":2" /><ref name=":7" /> Dette var den første sabotørgruppa som ble sendt til det okkuperte Norge. I begynnelsen juni 1940 la de opp våpendepot og sprengte 17. juni rørgaten til kraftstasjonen til smelteverket [[Bjølvefossen|Elkem Bjølvefossen]] i Hardanger. Gruppen ødela også kraft- og telefonlinjer i Hordaland. De lykkes ikke med å sprenge [[Bergensbanen]].<ref name=":2" /> [[Englandsfarten|Shetlandsfarten]] i regi av [[SOE]], den hemmelige britiske enheten som drev motstandsarbeid i okkuperte områder, begynte formelt i desember 1940.<ref name=":1" />

Han var [[liaisonoffiser]] overfor den norske [[Johan Nygaardsvolds regjering|London-regjeringen]] (ved [[Halvdan Koht|utenriksminister Koht]] og [[Birger Ljungberg|forsvarsminister Ljungberg]]) i saker som gjaldt SOE. SOE ble formelt vedtatt opprettet 19. juni 1940 og fikk avdelingene SO(1), SO(2) og SO(3). SO(2) hadde ansvar for sabotasje og geriljakrig, mens to andre hadde ansvar for propaganda og planlegging. [[Frank Noel Stagg]] og bankmannen [[Charles Jocelyn Hambro]] (familien var innehavere [[Hambros Bank]]) var sentrale i arbeidet med Skandinavia.<ref name=":2" /> Chaworth-Musters var fra 1940 leder for SO(2)s kontor for Skandinvia; SO(2) hadde ansvar for direkte aksjoner.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032406050|tittel=I hemmelig tjeneste|forfatter=Moland, Arnfinn|forlag=Orion|utgivelsesår=2001|isbn=8245804886|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082200034|tittel=De gode mot de onde|etternavn=Ulateig|fornavn=Egil|forlag=Forl. Reportasje|utgivelsesår=1999|isbn=8299529905|utgivelsessted=Lesja|side=}}</ref> Etter noen omorganiseringer ble SOE i praksis det samme som SO(2).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021608179|tittel=Motstandskamp, strategi og marinepolitikk|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1972|isbn=8200031721|utgivelsessted=Oslo|side=151}}</ref> Koht og Ljungberg var ikke negative til hemmelig britiske krigføring i Norge, men forholdt seg nokså passive og avventende til de ambisiøse planene i SOE.<ref name=":2" />

Han behersket norsk og fikk ansvar for rekruttering av nordmennn til SOE. I august 1940 skisserte han en plan for motstandsarbeidet i Norge: Han mente at med våpen og opplæring ville nordmennene gjøre opprør mot den tyske okkupanten noe som ville være grunnlag for en [[De allierte (andre verdenskrig)|alliert]] landgang i Norge. Britene skulle ifølge hans plan ha ledelsen og [[Johan Nygaardsvolds regjering|eksilregjeringen]] skulle bare få et minimum av informasjon. Han skissert norsk fisk og fiskeolje på vei til Tyskland som mulig mål for britiske aksjoner. Stagg var mer forbeholden og mente det var vanskelig å sette igang ett opprør i Norge, styrt fra Storbritannia, i 1941. Stagg fremholdt at aksjoner i Norge måtte avklares med eksilregjeringen og heller ikke måtte utløse tyske represalier. I siste del av 1940 ble det mindre frykt for tysk landgang i Storbritannia og i januar 1941 ble det etablert et norsk underavdeling til SOEs Skandinavia-avdeling med blant andre Stagg og Chaworth-Musters.<ref name=":7" />

==== Kompani Linge ====
Chaworth-Musters medvirket ved etableringen av [[Kompani Linge]].<ref name=":3" /><ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052000004|tittel=Hjemmestyrkene: hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen|forfatter=Kjeldstadli, Sverre|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1959|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=58-59}} </ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107082|tittel=Krigens dagbok|etternavn=Voksø|fornavn=Per|forlag=Det beste|utgivelsesår=1994|isbn=8270102458|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Chaworth-Musters anbefalte ledelsen i SOE å finne en norsk offiser som kunne integreres i SOE og plukke ut egnede nordmenn. Johan Kvittingen, som flyktet sammen med Chaworth-Musters i mai, og motstandsmannen [[Olav Rytter]] anbefalte løytnant [[Martin Linge]] i august 1940.<ref name=":7" /> Martin Linge kom tidlig i mai 1940 fra Åndalsnes til Storbritannia.<ref name=":4" /> Chaworth-Musters og Kvittingen tok på forhånd en prat med Linge som først ikke visste hva de planla og at han var til vurdering.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111601036|tittel=Forsvarets sanitet|forlag=Forsvarets overkommando|utgivelsesår=1991|isbn=8299240905|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":12" />

Chaworth-Musters tok opp saken med Ljungberg og Koht som godkjente opplegget. Linge ble deretter overført fra Hæren til Utenriksdepartementet, for å være liasonoffiser overfor War Office og SOE. Linge, med kode S.3c eller S.3.1, ble del av norgeskontoret i SOE med Chaworth-Musters som leder. I 1940 og tidlig 1941 var det ikke noe eget kompani Linge, men det var en gruppe nordmenn som medvirket i SOE.<ref name=":7" />

På grunn av sine gode ferdigheter i norsk ble én av hans oppgaver å avhøre personer som kom fra det okkuperte Norge til Storbritannia.<ref name=":5" /> Boughton-Leigh og Chaworth-Musters var på utkikk etter folk med evner og kunnskap som kunne være relevant i SOEs arbedie, og de plukket ut flere som de mente egnet seg til sabotasjeoppgaver. [[Odd Starheim|Odd Starheim,]] Alf Lindeberg, Frithjof Pedersen Kviljo, [[Ruben Langmo]], [[Gunnar Fougner]] og Nils Nordland kom til Storbritannia sommeren 1940 og ble etterhvert de første medlemmene av Kompani Linge. Linge arbeidet sammen med Boughton-Leigh og Chaworth-Musters for å verve og øve unge norske menn til spesialoppdrag for SOE.<ref name=":4" /> Senere arbeidet Chaworth-Musters i kompaniets stab til 1943 og gikk da over alliert informasjonstjeneste der han blant annet bidro til [[Illegal avis|illegale aviser]] i Norge.<ref name=":10" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019062507011|tittel=Våre hemmelige soldater|etternavn=Melien|fornavn=Tor Jørgen|forlag=Spartacus|utgivelsesår=2014|isbn=9788243008977|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Boughton Leigh var fugleinteressert som Chaworth-Musters, noe som var grunnen til at mange operasjoner fikk fuglenavn.<ref name=":11">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000004045|tittel=Kompani Linge. Med døden som følgesvenn|etternavn=Gylseth|fornavn=Christopher|forlag=Vigmostad Bjørke|utgivelsesår=2021|isbn=9788241953651|side=|sider=307}}</ref> Etter [[Frigjøringsdagen (Norge)|den tyske kapitulasjon]] i 1945 var han i Norge noen måneder som britisk offiser.<ref name=":10" />

==Etter krigen==
Etter krigen forlot Chaworth-Munster marinen, og han var med å bygge opp igjen [[Natural History Museum|Naturhistorisk museum i London]]. Ved museet fikk han en stilling som assisterende leder.<ref name=Nature /> Den [[12. april]] [[1948]] døde han brått og uventet i London.<ref name=":0" /><ref name=":6" />

Chaworth-Munster viet hele livet sitt til friluftsliv, motstandsarbeidet og zoologi, og han stiftet aldri familie.

== Hederstegn og ettermæle ==
[[File:Vaulen.JPG|thumb|Gården Vaulen i Surnadal tilhørte familien Chaworth-Musters]]
Han ble tildelt den norske [[krigsmedaljen]] for sin innsats.<ref name=":0" />

Surnadal kommune kjøpte i 1978 Vaulen-eiendommene og driver den videre som friluftsområde og museum.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042338025|tittel=Gards- og ættesoge for Surnadal|forfatter=Hyldbakk, Hans|forlag=Forfattaren|utgivelsesår=1980|utgivelsessted=Surnadal|side=}} </ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071806053|tittel=Surnadal 1965-2005|forfatter=Brørs, Styrkår|forlag=Surnadal kommune|utgivelsesår=2005|isbn=8299722705|utgivelsessted=Surnadal|side=}}</ref><ref name=":10"> {{ Kilde avis | dato = 1945-10-27 | avis = Tidens Krav | utgivelsessted = Kristiansund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19451027_36_144_1 | side = 1, 4 | tittel = En Norgesvenn forlater landet}} Først trykt i Arbeider-Avisa 23.10.1945</ref> [[Fylkesmannen]] avduket i 2004 en minneplate over Chaworth-Musters.<ref name=":18">{{Kilde www|url=https://www.tk.no/1-113-1238000|tittel=Overveldet over Musters-markering|besøksdato=2025-08-06|dato=2004-09-05|fornavn=ARVE|etternavn=HOEM|språk=no|verk=Tidens Krav}}</ref>

I Afghanistan ble en museart, ''Musterii'', oppdaget av og gitt navn etter ham.<ref name=":5" />

[[Viggo Ree]] har et stort arkivmateriale etter Chaworth-Musters.<ref name=":11" />

==Publikasjoner==
* {{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1927 | tittel = Norsk ornithologisk tidsskrift | utgivelsessted = Stavanger | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022061080047_001 | side =28-31 | artikkel = Surendals fugler | forfatter = J.L. Chaworth Musters }}

== Noter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* Stephen Crompton: ''James Lawrence Chaworth-Musters'', 2024, ISBN 978-1-914002-58-8

== Eksterne lenker ==

* [https://zoologyweblog.blogspot.com/2021/10/mouse-chaworth-musters-gentleman.html «Zoology Jottings»]

{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Chaworth-Musters, James Lawrence}}
[[Kategori:Britiske zoologer]]
[[Kategori:Norsk motstand under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Offiserer i Royal Navy]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Britiske ornitologer]]

James Lawrence Chaworth-Musters - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>EdoAug: /* Noter */Test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2026 kl. 05:32
(Ingen forskjell)