Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-26T11:44:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 11:44
(Ingen forskjell)

nb>Jeblad (bot): Fjerner tom parameter

2019-06-08T16:06:37Z

Fjerner tom parameter

Ny side

{{Infoboks kongelig
| navn = Jakob
| tittel = Konge
| område = Aragón, Mallorca og Valencia
| bilde = Jaume Mateu - James I the Conqueror - Google Art Project.jpg
| bildetekst = Portrett av kong Jakob I av Aragón fra 1427 utført av [[Gonçal Peris Sarrià]] og [[Jaume Mateu]], bevart i [[Museu Nacional d'Art de Catalunya]]
| født = [[2. februar]] [[1208]]
| død = [[27. juli]] [[1276]]
| dsted = [[Valencia]]
| begravet = [[Reial Monestir de Santa Maria de Poblet|Klosteret i Poblet]]
| foreldre = [[Peter I av Aragón]] og [[Maria av Montpellier]]
| ektefelle = [[Yolanda av Ungarn]]
| barn =
| titler =
| hus = Huset Aragón
}}
'''Jakob I av Aragón''', også kalt '''Jakob erobreren''' (katalansk: ''Jaume I d'Aragó'', ''Jaume I el Conqueridor''; født [[2. februar]] [[1208]], død [[27. juli]] [[1276]]) var [[konge]] av [[Kongedømmet Aragón|Aragón]] fra 1213 til 1276. Jakob la [[Balearene]] og [[Valencia]] under [[Aragóns krone]] og ved dette la han grunnlaget for Aragóns storhetstid. I tillegg til tittelen konge av Aragón, førte han fra 1229 tittelen konge av Mallorca og fra 1238 tittelen konge av Valencia. Jakob var også [[greve av Barcelona]].

==Bakgrunn og tidlig regjeringstid==
Jakob var sønn av kong [[Peter I av Aragón]] og [[Maria av Montpellier]]. Faren døde i 1213 i [[slaget ved Muret]] mot en [[korsfarer]]hær i [[albigenserkorstoget]].

Den fire år gamle Jakob havnet i korsfarerlederen [[Simon de Montfort]]s varetekt. Etter at han ble frigitt i 1214, ble han anerkjent som konge av Aragón og [[Catalonia]]. Han ble tatt under beskyttelse av [[Tempelridderordenen]] og fikk sin utdannelse av den. Ettersom Jakob var mindreårig, var grandonkelen [[Sancho av Provence|Sancho av Roussillon]] regent inntil 1218, da han gikk av som følge av opprør. I 1227 overtok Jakob statsstyret.<ref name="eb">«James I.», ''Encyclopaedia Britannica Online''.</ref>

==Ekspansjon: Balearene og Valencia==
Jakob førte en ekspansiv politikk og deltok aktivt i ''[[reconquista]]'' mot de muslimske [[Maurere|maurerne]]. Etter at han overtok statsstyret i 1227 gikk han i gang med erobring av [[Balearene]]. Mallorca var en viktig havn for maurerne, gjorde skipstrafikken utrygg, samtidig som øya var utgangspunkt for tokt mot kysten av Den iberiske halvøy, der det ble røvet gods og tatt slaver.<ref name="pp76"/> Øyene var strategisk viktige for Aragón og Catalonia, særlig med tanke på at de kontrollerte handelsruter og skipsfarten i [[Middelhavet]] med overfarten til [[Nord-Afrika]].<ref>Davies, Norman: ''Vanished Kingdoms. The History of Half-Forgotten Europe'', London: Penguin Books, 2012, s. 187.</ref> [[Mallorca]] ble erobret i desember 1229 og øvrige øyer ble deretter tatt inntil den siste, [[Ibiza]], ble erobret i 1235. Balearene ble gjort til et eget rike, kongeriket Mallorca.<ref name="eb"/>

Aragón konkurrerte også med [[Castilla]] om å vinne land på det iberiske fastlandet. I 1233 gikk Jakob i krig mot det muslimske [[taifa]]riket [[Kongeriket Valencia|Valencia]]. Byen [[Valencia]] falt til Jakob i 1238. Ytterligere land ble vunnet i årene som fulgte. Også Valencia ble gjort til et eget kongerike under Aragóns krone.<ref name="eb"/>

[[Fil:Entrada de Jaume I a València.jpg|mini|Jakob inntar [[Valencia]]]]
Både Balearene og Valencia ble befolket av katalanere og [[Katalansk|katalansk språk]] spredte seg som følge av Jakobs erobringer til disse områdene.<ref name="pp76"/>

Sammen med kongen av Castilla erobret Jakob [[Murcia]], men ved [[Almizra-traktaten]] av 1244 ble dette området kastiljansk.<ref name="pp76"/> Traktaten trakk opp grensene mellom de to rikene i de nyerobrede områdene. I 1266 hjalp Jakob svigersønnen kong [[Alfonso X|Alfonso X av Castilla]] med å slå ned et maureropprør i [[Murcia]].<ref name="eb"/> Med erobringen av Valencia og avtalen med Castilla om grensene, fantes det ikke lenger ekspansjonsmuligheter for Aragón på Den iberiske halvøy. Videre ekspansjon fant sted østover i Middelhavet etter Jakob Is tid.

I september 1269 la han ut på [[korstog]] til [[Det hellige land]]. Flåten kom imidlertid ut av kurs på grunn av uvær og kongen avbrøt korstoget.<ref name="gencat">[http://www20.gencat.cat/portal/site/culturacatalana/menuitem.be2bc4cc4c5aec88f94a9710b0c0e1a0/?vgnextoid=970d5c43da896210VgnVCM1000000b0c1e0aRCRD&vgnextchannel=970d5c43da896210VgnVCM1000000b0c1e0aRCRD&vgnextfmt=detall2&contentid=cfb6a64dc66da210VgnVCM1000008d0c1e0aRCRD&newLang=en_GB «The kingdoms of James I and Peter the Great»], ''Culturcat'', Catalonias regjering.</ref>

Kong Jakob forbedret forholdet til statene i [[Nord-Afrika]] og styrket handelen med dem.<ref name="eb"/>

==Traktat med Frankrike==
Jakob bila striden med Frankrike gjennom [[Corbeil-traktaten]] av 1258, der Aragón oppga sitt krav på områder nord for [[Pyreneene]] mot at [[Ludvig IX av Frankrike]] oppga sitt krav på [[Marca Hispanica]], altså Catalonia. Med dette forlot Jakob den tradisjonelle ambisjonen Aragón hadde hatt om å gjøre seg gjeldende på begge sider av Pyreneene.<ref name="eb"/> Denne politikken ble påbegynt av [[Ramón Berenguer]] og fortsatt under Alfonso II, Jakobs bestefar, som kalte seg «konge av Pyreneene».<ref>Phillips jr. og Phillips, s. 75.</ref> Besittelsene nord for Pyreneene var gått tapt som følge av nederlaget Jakobs far led under albigenserkorstoget og områdene kom under kontroll av Frankrikes konge.<ref name="pp76"/> Gjennom Corbeil-traktaten anerkjente Jakob dette tapet.<ref name="pp76"/>

==Styre==
[[Fil:Llibre-dels-Feyts-XXVIIr.jpg|mini|Side fra ''[[El llibre dels fets del rei en Jaume]]'' i utgave fra 1343. Boken forteller om kong Jakobs gjerninger]]
Jakobs regjeringstid var preget av strid mellom kongemakten og [[adel]]en. Hans første oppgave ble å gjenopprette kongemaktens autoritet etter den uorden farens død hadde medført, en politikk som i stor grad lykkes.<ref name="pp76">Phillips jr., William D. og Carla Rahn Phillips: ''A Concise History of Spain'', Cambridge: Cambridge University press, 2010, s. 76.</ref> Ved å vinne nytt land for kronen, kunne han opprette nye gods og skaffe seg inntekter fra nye kilder.<ref>Davies, ''Vanished Kingdoms'', s. 189.</ref>

Kong Jakob styrket kongemakten og etablerte forvaltningsinstitusjoner.<ref name="gencat"/> Jakob fikk innført en representativ forsamling, kalt Cortes, og egne byforvaltninger ble innført i viktige byer.<ref name="eb"/>

Kongen er også er kjent som lovgiver. Han sørget for utgivelsen av [[sjørett]]samlingen ''[[Llibre del Consolat de Mar]]'' og utviklet et rettssystem for kongeriket Valencia.

Jakob fremmet kunnskap og litteratur.<ref name="eb"/> Boken ''[[Llibre dels fets|El llibre dels fets del rei en Jaume]]'' om kongens gjerninger ble utgitt i hans navn omkring 1280.<ref>Aurell, Jaume: ''Authoring the Past. History, Autobiography, and Politics in Medieval Catalonia'', Chicago: University of Chicago Press, 2012, s. 39–54.</ref>

==Ekteskap, dynastiske forbindelser og arv==
Jakob giftet seg i 1221 med [[Eleonora av Castilla]], men ekteskapet ble oppløst i 1230. I 1235 giftet han seg med [[Yolanda av Ungarn]]. Paret fikk ti barn. Sønnen Peter ble giftet bort til [[Konstanse av Sicilia]], noe som la grunnlaget for at også [[kongeriket Sicilia]] kom inn under Aragóns krone.<ref name="eb"/>

Kong Jakob bestemte seg for å dele sine riker mellom de to sønnene [[Peter III av Aragón|Peter]], som arvet Aragón, Valencia og Catalonia, og [[Jakob II av Mallorca|Jakob]], som arvet Balearene.<ref name="gencat"/>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jakob I av Aragon}}
[[Kategori:Aragonesiske monarker]]
[[Kategori:Grever av Barcelona]]
[[Kategori:Personer fra Montpellier]]
[[Kategori:Fødsler i 1208]]
[[Kategori:Dødsfall i 1276]]
[[Kategori:Grever av Urgell]]

Jakob I av Aragón - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Jeblad (bot): Fjerner tom parameter