Jakob Friis - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T03:06:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 03:06
(Ingen forskjell)

nb>12u: Jf. stilmanual

2026-03-12T13:51:24Z

Jf. stilmanual

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 13:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks biografi}}		{{Infoboks biografi}}
	'''Jakob Johan Sigfrid Friis''' (~~født [[27. april]] [[1883]] på [[Røros]], død [[12. desember]] [[1956]]~~) var en norsk [[Arbeiderpartiet]]-politiker, historiker, statsarkivar og pressemann fra [[Kristiansand]]. Han var [[stortingsrepresentant]] i to perioder 1945–53 for valgkretsen [[Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker]].		'''Jakob Johan Sigfrid Friis''' (1883–1956) var en norsk [[Arbeiderpartiet]]-politiker, historiker, statsarkivar og pressemann fra [[Kristiansand]]. Han var [[stortingsrepresentant]] i to perioder 1945–53 for valgkretsen [[Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Friis var født på Røros som sønn av [[Jakob Pavels Friis]] (1827–1912) og Johanne Berg (1850–1924).<ref>{{Kilde bok\| utgivelsesår = 1925 \| tittel = Studentene fra 1900: biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1925 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Grøndahl & Søn \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101206017 \| side = }}</ref> Faren var direktør ved Røros kobberverk. Han var utdannet historiker og var fra ungdomsårene og i studietiden nær venn av senere historieprofessor [[Edvard Bull d.e.]] Friis ble cand.philol. på en avhandling om den såkalte [[Hannibalfeiden]] under stattholder Hannibal Sehested. Han utga senere flere historiske verker, blant annet om ''Kristiansands historie'' og hva han anså som begynnelsen på en historie om norsk sentraladministrasjon med verket ''Stiftsamtmenn i Kristiansand før 1814''.		Friis var født den 27. april 1883 på [[Røros]] som sønn av [[Jakob Pavels Friis]] (1827–1912) og Johanne Berg (1850–1924).<ref>{{Kilde bok\| utgivelsesår = 1925 \| tittel = Studentene fra 1900: biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1925 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Grøndahl & Søn \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101206017 \| side = }}</ref> Faren var direktør ved Røros kobberverk. Han var utdannet historiker og var fra ungdomsårene og i studietiden nær venn av senere historieprofessor [[Edvard Bull d.e.]] Friis ble cand.philol. på en avhandling om den såkalte [[Hannibalfeiden]] under stattholder Hannibal Sehested. Han utga senere flere historiske verker, blant annet om ''Kristiansands historie'' og hva han anså som begynnelsen på en historie om norsk sentraladministrasjon med verket ''Stiftsamtmenn i Kristiansand før 1814''.

	Friis begynte i 1909 som journalist i ''[[Dagsavisen\|Social-Demokraten]]'' og var blant annet korrespondent i London og Paris. Han snakket engelsk, fransk, tysk og russisk flytende og fungerte ofte som tolk i partisammenheng når partitopper fra utlandet kom på besøk til Arbeiderpartiet. Han var arkivar i Trondheim 1913–1917 og [[statsarkivar]] i Kristiansand 1934-1953.		Friis begynte i 1909 som journalist i ''[[Dagsavisen\|Social-Demokraten]]'' og var blant annet korrespondent i London og Paris. Han snakket engelsk, fransk, tysk og russisk flytende og fungerte ofte som tolk i partisammenheng når partitopper fra utlandet kom på besøk til Arbeiderpartiet. Han var arkivar i Trondheim 1913–1917 og [[statsarkivar]] i Kristiansand 1934-1953.
Linje 11:		Linje 11:
	I 1931 begynte Friis på utgivelsen av ''[[Arbeidernes Leksikon]]''. I 1933 gikk han ut av NKP og i 1936 inn igjen i Arbeiderpartiet. Han representerte partiet på [[Stortinget]] mellom 1945 og 1953, da han ble gjenvalgt med overveldende flertall i 1949. Han var sterkt kritisk til NATO, men fulgte ikke [[Sverre Løberg]] i dennes nei til norsk medlemskap i [[NATO]] i [[1949]], da det nordiske forsvarssamarbeidet før avstemningen var bortfalt som reelt alternativ.		I 1931 begynte Friis på utgivelsen av ''[[Arbeidernes Leksikon]]''. I 1933 gikk han ut av NKP og i 1936 inn igjen i Arbeiderpartiet. Han representerte partiet på [[Stortinget]] mellom 1945 og 1953, da han ble gjenvalgt med overveldende flertall i 1949. Han var sterkt kritisk til NATO, men fulgte ikke [[Sverre Løberg]] i dennes nei til norsk medlemskap i [[NATO]] i [[1949]], da det nordiske forsvarssamarbeidet før avstemningen var bortfalt som reelt alternativ.

	I 1952 var Friis grunnlegger av ukeavisen ''[[Orientering (avis)\|Orientering]]''. Han var avisens første redaktør, da han sammen med blant andre [[Haavard Langseth]] sto bak avisens første prøvenummer i desember 1952, og forble en av redaktørene til sin død. Danske ''Politiken'' kalte avisen for «Friis' personlige avis».<ref>Birgitte Kjos Fonn: ''Orientering. Rebellenes avis'', side 33. Pax (2011) ISBN 978-82-530-3416-4</ref>		I 1952 var Friis grunnlegger av ukeavisen ''[[Orientering (avis)\|Orientering]]''. Han var avisens første redaktør, da han sammen med blant andre [[Haavard Langseth]] sto bak avisens første prøvenummer i desember 1952, og forble en av redaktørene til sin død, den 12. desember 1956. Danske ''Politiken'' kalte avisen for «Friis' personlige avis».<ref>Birgitte Kjos Fonn: ''Orientering. Rebellenes avis'', side 33. Pax (2011) {{ISBN\|978-82-530-3416-4}}</ref>

	Friis skrev sin selvbiografi i 1955. Forlagsdirektør [[Henrik Groth]] i [[Cappelen]] hadde tatt initiativ til boka og sågar utbetalt et betydelig forskudd. Likevel refuserte forlaget manuset i 1956. Først i 2011 kom Friis' selvbiografi ''Bevegelsen og målet'' ut. Hans sønn Aage Friis mener den opprinnelig ble stanset på grunn av klimaet som utviklet seg under [[den kalde krigen]] - «den politiske istiden som fulgte frigjøringen».<ref>Aage Friis: ''Ikke skyt far'', - forord i Jacob Friis' bok ''Bevegelsen og målet'', Forlaget Res Publica, Oslo (2011) ISBN 978-82-8226-015-2</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4195163.ece Aage Friis: ''Den kalde krigens klima var grunnen'', Aftenposten 9. august 2011] (besøkt 30. desember 2012)</ref>		Friis skrev sin selvbiografi i 1955. Forlagsdirektør [[Henrik Groth]] i [[Cappelen]] hadde tatt initiativ til boka og sågar utbetalt et betydelig forskudd. Likevel refuserte forlaget manuset i 1956. Først i 2011 kom Friis' selvbiografi ''Bevegelsen og målet'' ut. Hans sønn Aage Friis mener den opprinnelig ble stanset på grunn av klimaet som utviklet seg under [[den kalde krigen]] - «den politiske istiden som fulgte frigjøringen».<ref>Aage Friis: ''Ikke skyt far'', - forord i Jacob Friis' bok ''Bevegelsen og målet'', Forlaget Res Publica, Oslo (2011) ISBN 978-82-8226-015-2</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4195163.ece Aage Friis: ''Den kalde krigens klima var grunnen'', Aftenposten 9. august 2011] (besøkt 30. desember 2012)</ref>

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T04:03:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 04:03
(Ingen forskjell)

nb>Orland: statsarkivar i Kristiansand 1934-1953.

2025-01-22T17:32:56Z

statsarkivar i Kristiansand 1934-1953.

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Jakob Johan Sigfrid Friis''' (født [[27. april]] [[1883]] på [[Røros]], død [[12. desember]] [[1956]]) var en norsk [[Arbeiderpartiet]]-politiker, historiker, statsarkivar og pressemann fra [[Kristiansand]]. Han var [[stortingsrepresentant]] i to perioder 1945–53 for valgkretsen [[Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker]].

== Liv og virke ==
Friis var født på Røros som sønn av [[Jakob Pavels Friis]] (1827–1912) og Johanne Berg (1850–1924).<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1925 | tittel = Studentene fra 1900: biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1925 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl & Søn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101206017 | side = }}</ref> Faren var direktør ved Røros kobberverk. Han var utdannet historiker og var fra ungdomsårene og i studietiden nær venn av senere historieprofessor [[Edvard Bull d.e.]] Friis ble cand.philol. på en avhandling om den såkalte [[Hannibalfeiden]] under stattholder Hannibal Sehested. Han utga senere flere historiske verker, blant annet om ''Kristiansands historie'' og hva han anså som begynnelsen på en historie om norsk sentraladministrasjon med verket ''Stiftsamtmenn i Kristiansand før 1814''.

Friis begynte i 1909 som journalist i ''[[Dagsavisen|Social-Demokraten]]'' og var blant annet korrespondent i London og Paris. Han snakket engelsk, fransk, tysk og russisk flytende og fungerte ofte som tolk i partisammenheng når partitopper fra utlandet kom på besøk til Arbeiderpartiet. Han var arkivar i Trondheim 1913–1917 og [[statsarkivar]] i Kristiansand 1934-1953.

Han var Arbeiderpartiets representant i [[Komintern]]s eksekutivkomite i 1920 og 1921. Ved partisplittelsen fulgte han flertallet i Arbeiderpartiet ut av Komintern, og mellom 1925 og 1928 ble han på [[Martin Tranmæl]]s oppfordring redaktør for ''[[Rjukan Arbeiderblad]]. ''Idet han tre år senere opplevde seg presset ut av redaktørstolen fra hva han antok var Tranmæls krets (enda Tranmæl hadde headhuntet ham til stillingen i 1925) gikk han ut av Arbeiderpartiet og inn i NKP i 1928.<ref name="MD"/> I 1929 oppholdt han seg i [[Moskva]] som lærer, da han overtok stillingen etter [[Viggo Hansteen]]. Under oppholdet fikk han også studieplass ved [[Komintern]]s [[Lenin-skolen|Lenin-skole]] i 1929-1930.<ref>Side 104, 371. [[Ole Martin Rønning]]: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref>

I 1931 begynte Friis på utgivelsen av ''[[Arbeidernes Leksikon]]''. I 1933 gikk han ut av NKP og i 1936 inn igjen i Arbeiderpartiet. Han representerte partiet på [[Stortinget]] mellom 1945 og 1953, da han ble gjenvalgt med overveldende flertall i 1949. Han var sterkt kritisk til NATO, men fulgte ikke [[Sverre Løberg]] i dennes nei til norsk medlemskap i [[NATO]] i [[1949]], da det nordiske forsvarssamarbeidet før avstemningen var bortfalt som reelt alternativ.

I 1952 var Friis grunnlegger av ukeavisen ''[[Orientering (avis)|Orientering]]''. Han var avisens første redaktør, da han sammen med blant andre [[Haavard Langseth]] sto bak avisens første prøvenummer i desember 1952, og forble en av redaktørene til sin død. Danske ''Politiken'' kalte avisen for «Friis' personlige avis».<ref>Birgitte Kjos Fonn: ''Orientering. Rebellenes avis'', side 33. Pax (2011) ISBN 978-82-530-3416-4</ref>

Friis skrev sin selvbiografi i 1955. Forlagsdirektør [[Henrik Groth]] i [[Cappelen]] hadde tatt initiativ til boka og sågar utbetalt et betydelig forskudd. Likevel refuserte forlaget manuset i 1956. Først i 2011 kom Friis' selvbiografi ''Bevegelsen og målet'' ut. Hans sønn Aage Friis mener den opprinnelig ble stanset på grunn av klimaet som utviklet seg under [[den kalde krigen]] - «den politiske istiden som fulgte frigjøringen».<ref>Aage Friis: ''Ikke skyt far'', - forord i Jacob Friis' bok ''Bevegelsen og målet'', Forlaget Res Publica, Oslo (2011) ISBN 978-82-8226-015-2</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4195163.ece Aage Friis: ''Den kalde krigens klima var grunnen'', Aftenposten 9. august 2011] (besøkt 30. desember 2012)</ref>

== Bibliografi ==
* ''Marcus Thrane'', Steenske forlag, [[Oslo|Kristiania]] (1917)
* ''Den moderne arbeiderbevægelse i Norge: et historisk omrids'', Norli, Kristiania (1918)
* ''Internationalen. En historisk oversigt'', Det norske Arbeiderpartis forlag, Kristiania (1918)
* ''Bolschevismen og bolschevikrevolusjonen'' (med [[Arvid G. Hansen]]), Det socialdemokratiske ungdomsforbunds forlag, Kristiania (1918)
* ''Veien til det sociale demokrati'', Det norske Arbeiderpartis forlag, Kristiania (1919)
* ''Norsk murerforbund gjennom 25 år'' (med [[Aksel Schultz]]), City-trykkeriet, [[Oslo]] (1925)
* ''Arbeiderklassens samlingsproblem'', Rjukan arbeiderparti, [[Rjukan]] (1926)
* ''10 år: Arbeider-styrets erfaringer'', Forlaget Ny Tid, Oslo (1927)
* ''En av den internasjonale finanskapitals provinser i Norge: Norsk Hydro'', Ny Tid, Oslo (1928)
* ''Landbruket i Sovjet-unionen'', Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo (1930)
* ''Arbeidernes leksikon'' (medredaktør [[Trond Hegna]], Oslo (1932 - 1936)
* ''Trotskismen - en giftplante: et motskrift'', Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo (1937)
* ''Til 2. internasjonale?'' (med [[Georgi Dimitrov]]), Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo (1938)
* ''Stiftsamtsmenn i Kristiansand før 1814'', [[Kristiansand]] (1941)
* ''Kristiansand gjennom 300 år: Noen hovedlinjer i byens utvikling'', P. G. Birting, Kristiansand (1941)
* ''Prost Niels Friis' dagbok og opptegnelser: 1773 - 1814'', Cammermeyer forlag, Oslo (1941)
* ''Sokneprest S. H. Friis' erindringer'', Cammermeyer forlag, Oslo (1943)
* ''Direktør Jacob pavels friis' erindringer'', Cammermeyer forlag, Oslo (1944)
* ''Oppgjør med Tyskland og med vestmaktene'', Tanum forlag, Oslo (1945)
* ''Historie og politikk: En orientering før riksrettdebatten i Odelstinget'', Tanum forlag, Oslo (1948)
* ''Kritikk av norsk utenrikspolitikk etter krigen'', Falken forlag, Oslo (1952)
;Utgitt etter forfatterens død
* ''Gullsmedfaget på Sørlandet'', Sørlandet Gullsmedlaug, Kristiansand (1975)
* ''Bevegelsen og målet'', Forlaget Res Publica, Oslo (2011)

== Referanser ==

<references>

<ref name="MD">{{ Kilde bok | forfatter = Bull, Trygve | utgivelsesår = 1968 | tittel = Mot Dag og Erling Falk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050604029#201 | side = 201 }}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Arkivportalen|id=no-a1450-05000000001059}}
* {{Nbsøk|Friis,Jakob|bøker av}}
{{Stortingsrep 1950–1953}} {{Stortingsrep 1945–1949}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Friis, Jakob}}
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske statsarkivarer]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker]]
[[Kategori:NKP-politikere i Komintern]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Røros kommune]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]