Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T08:51:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:51
(Ingen forskjell)

nb>Tbjornstad: /* Referanser */

2025-01-25T11:56:03Z

Referanser

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Wild Yak Stuffed.jpg
| bildetekst=Villjak (utstoppet okse)
| vitenskapsnavn=''Bos mutus''
| synonymer =''B. grunniens'' (tamjak)
| norsknavn=jak, <br />jakfe, <br />jak-kveg
| autor= ([[Nikolay Przhevalsky|Przhevalsky]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1883|1883]])
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegfamilien]]
| genus = ''[[Bos]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat= [[terrestrisk]], alpin beitemark {{formatnum:3000–5500 [[moh]]}}
| utbredelse= [[Kina]] og [[India|Nord-India]]
| kart = Bos mutus map.png
| karttekst = Utbredelsen av villjak
}}
{{redirect|Yak|kjempen i thaimytologi|Phu yak}}

'''Jak''' (''Bos mutus'') er et stort [[oksedyr]] i [[kvegfamilien]] og inngår i slekten ''[[Bos]]''. Den ville formen kalles '''villjak''', mens den [[domestisering|domestiserte]] formen kalles '''tamjak''' {{nowrap|(''B. grunniens'')}}. Ingen andre underarter anerkjennes.<ref name="Castelló (2016)"/>

Villjak er en [[sårbar]] art med en nedadgående populasjonstrend.<ref name="Buzzard & Berger (2016)"/> I 2016 regnet man med at populasjonen av villjak besto av færre enn {{formatnum:10000}} individer,<ref name="Buzzard & Berger (2016)"/> mens det finnes omkring {{nowrap|12 millioner}} tamjak.<ref name="Castelló (2016)"/>

== Etymologi ==
Den norske betegnelsen ''jak'' følger av den [[fransk]]e benevnelsen ''yak'', som nevnes første gang i 1791.<ref name=Harper/> Den franske benevnelsen følger av det [[tibetansk]]e begrepet ''g-yag'', som egentlig betyr ''okse'' og refererer til hannen.<ref name=Harper/> Kua kalles ''dri'' eller ''nak'' på tibetansk.

== Taksonomi ==
Jak ble opprinnelig beskrevet under [[nomenklatur (biologi)|det vitenskapelige navnet]] {{nowrap|''Bos grunniens'' <small>[[Carl von Linné|Linnaeus]], 1758</small>}}, men dette navnet refererer nå helst til den domestiserte formen, og ''B. mutus'' foretrekkes for villjak. Dette støttes av [[IUCN]], gjennom et vedtak i [[International Commission on Zoological Nomenclature]] i 2003.<ref name="Buzzard & Berger (2016)"/> Noen autoriteter foretrekker imidlertid fortsatt å bruke ''B. grunniens mutus'' om villjak.<ref name="Grubb (2005)"/><ref name="Castelló (2016)"/>

== Biologi ==
=== Vill jak ===
[[Fil:藏野驴与野牦牛【路人】 - panoramio.jpg|miniatyr|venstre|Villjak og ville elser, på [[Tibetplatået]] nær [[Qinghai]] i [[Kina]].]]
Villjak blir betydelig større enn tamjak, og arten har utpreget [[kjønnspreg]]. En villoksen veier normalt {{formatnum:535–1000 kg}}, og kua 300–350 kg. Oksen har en skulderhøyde på rundt 170–200 cm, mens kua blir cirka 137–156 cm. Halen måler typisk cirka 60 cm. Begge kjønn bærer [[horn]], men oksens hornutrustning blir betydelig større enn kuas. De kan bli opp mot 95 cm lange, mens kuas typisk måler cirka 51 cm og er mye tynnere.<ref name="Castelló (2016)"/>

Kroppen måler 306–385 cm og er massiv.<ref name="Castelló (2016)"/> Oksen har utpreget skulderpukkel. Hodet er bredt og bæres lavt. Et karaktertrekk er den grå-hvite behåringen rundt mulen på villjak, noe tamjak mangler. Lemmene er korte og klovene brede. [[Pels]]en er ullen og isolerende, lang og ekstremt ragget langs den nedre delen av flankene og i buken. Fargen er normalt mørk gråbrun, nær gråsvart, men det finnes enkelte (om enn svært sjeldne) gyllene individer. Halen er fullt behåret og ragget, nærmest bustet.<ref name="Castelló (2016)"/>

Villjak opptrer naturlig i [[Kina]] og [[India|Nord-India]].<ref name="Castelló (2016)"/> Den er regionalt utryddet i [[Bhutan]] og [[Nepal]].<ref name="Castelló (2016)"/> Arten ferdes i grupper på 10–200 dyr, som består av kuer og deres avkom (kalver og ungdyr).<ref name="Castelló (2016)"/> Oksene er enten solitære eller de opptrer i «ungkarsgrupper» på inntil 12 individer.

Arten opptrer på alpint sletteland og alpine stepper i rullende fjellterreng på [[Tibetplatået]], som regel i høyder omkring {{formatnum:3000–5500 [[moh]]}}.<ref name="Castelló (2016)"/> Dietten består av [[gress]] og [[knoller]], men fordi tilgangen på mat er beskjeden i disse orådene, må dyra ferdes langt for å tilfredsstille næringsbehovet. Det hender derfor at de dyra trekker ned til høyder der det finnes [[moser]] og [[sump]]vegetasjon som kan utnyttes.<ref name="Castelló (2016)"/> [[Predasjon]] fra [[ulv]] {{nowrap|(''Canis lupus'')}} forekommer.

[[Brunst]]en skjer i [[september]]. Oksene konkurrerer da voldsomt om retten til å pare seg. De ville kuene parer seg bare annethvert år. Hun går drektig i cirka 258 dager, hvoretter hun nedkommer med én enkelt kalv. Kalven avvennes etter cirka ett år og blir kjønnsmoden når den blir cirka seks år gammel.<ref name="Castelló (2016)"/> Villjak parer seg jevnlig med tamjak i utbredelsesområdene.<ref name="Castelló (2016)"/>

=== Domestisert jak ===
[[Fil:Bos grunniens at Yundrok Yumtso Lake.jpg|miniatyr|venstre|Tamjak med praktfullt rideutstyr, ved [[Yundrok Yumtso-sjøen]] i [[Tibet]]]]
Domestiseringen av jak skjedde for cirka {{formatnum:3000 år}} siden.<ref name="Castelló (2016)"/> Tamjak blir betydelig mindre enn villjak. Den har kjønnspreg, men det er ikke på lang nær like utpreget. Dyra har kortere lemmer, bredere klover, spedere horn og en mer variert utfarget pels enn sine ville slektninger. Tamjak mangler dessuten den grå-hvite behåringen rundt mulen.<ref name="Castelló (2016)"/>

Tamjak har en kroppslengde på cirka 145–218 cm.<ref name="Castelló (2016)"/> Oksen veier normalt 197–593 kg, mens kua typisk veier rundt 230 kg. Oksens skulderhøyde måler cirka 106–129 cm, mens kuas ligger på cirka 112 cm. Halen blir cirka 60 cm lang. Oksen har imidlertid store horn, som kan måle opp mot 95 cm, mens kuas typisk måler cirka 51 cm.<ref name="Castelló (2016)"/>

Tamjak er [[husdyr]], som spesielt holdes av lokalbefolkningen på grunn av den næringsrike [[melk]]a, men også for pelsen, som det lages klær av. Jak-kveg egner seg dessuten som arbeidsdyr, for eksempel som ridedyr eller til å pløying og/eller kløving.<ref name="Castelló (2016)"/>

Man regner med omkring 12 millioner tamjak, hvorav cirka 94 % befinner seg i Kina.<ref name="Castelló (2016)"/> Omkring 15 % av tamjak-bestanden er [[hybrid]]er, enten med [[storfe]] {{nowrap|(''B. taurus'')}} eller [[zebu]] {{nowrap|(''B. indicus'')}}.<ref name="Castelló (2016)"/>

Tamkuer kan pare seg årlig og nedkomme med mer enn én kalv, ellers er denne atferden lik villjak.<ref name="Castelló (2016)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger i hovedsak ''Bovids of the World''.<ref name="Castelló (2016)"/><ref name="Zurano et al. (2019)"/><ref name="Sinding et al. (2021)"/>
{{Tre}}
* [[kvegfamilien|Bovidae]], kvegfamilien
** [[oksedyr|Bovinae]], oksedyr
*** [[Bovini]]
**** [[Pseudorygina]]
**** [[Bubalina]]
**** [[Bovina]]
***** ''[[Syncerus]]'', afrikanske bøfler
***** ''[[Bos]]'', villkveg
****** ''[[urokse|B. primigenius]]'', urokse
****** ''[[jak|B. mutus]]'', villjak
******* ''[[jak|B. grunniens]]'', tamjak
****** ''[[bison|B. bison]]'', bison
****** ''[[visent|B. bonasus]]'', visent
****** ''[[bantengfe|B. javanicus]]'', banteng
****** ''[[gaur (kveg)|B. gaurus]]'', gaur
****** ''[[kouprey|B. sauveli]]'', kouprey
** [[Antilopinae]], antiloper

== Referanser ==

<references>
<ref name="Buzzard & Berger (2016)">Buzzard, P. & Berger, J. 2016. ''Bos mutus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T2892A101293528. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T2892A101293528.en. Accessed on 24 January 2025.</ref>

<ref name="Castelló (2016)">José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives'' (Vol 104). s. 636–639. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6</ref>

<ref name="Grubb (2005)">Grubb, P. 2005. Artiodactyla. In: D.E. Wilson & D.M. Reeder (ed.), Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), pp. 637-722. Johns Hopkins University Press, Baltimore, USA. ISBN 9780801882210</ref>

<ref name=Harper>Harper, D. (n.d.). Etymology of «yak». Online Etymology Dictionary. Retrieved January 24, 2025, from https://www.etymonline.com/word/yak</ref>

<ref name="Sinding et al. (2021)">{{Cite journal |last1=Sinding |first1=M.-H. S. |last2=Ciucani |first2=M. M. |last3=Ramos-Madrigal |first3=J. |last4=Carmagnini |first4=A. |last5=Rasmussen |first5=J. A. |last6=Feng |first6=S. |last7=Chen |first7=G. |last8=Vieira |first8=F. G. |last9=Mattiangeli |first9=V. |last10=Ganjoo |first10=R. K. |last11=Larson |first11=G. |last12=Sicheritz-Pontén |first12=T. |last13=Petersen |first13=B. |last14=Frantz |first14=L. |last15=Gilbert |first15=M. T. P. |date=2021 |title=Kouprey (''Bos sauveli'') genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos |journal=iScience |volume='''24''' |issue=11 |pages=103226 |bibcode=2021iSci...24j3226S |doi=10.1016/j.isci.2021.103226 |pmc=8531564 |pmid=34712923}}</ref>

<ref name="Zurano et al. (2019)">Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. ''Molecular phylogenetics and evolution'', '''133''', 256-262. doi: [https://doi.org/10.1016/j.ympev.2018.12.015 10.1016/j.ympev.2018.12.015]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvegdyr]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]

Jak - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tbjornstad: /* Referanser */