https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=JacobsfjordenJacobsfjorden - Sideversjonshistorikk2026-05-18T23:17:12ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Jacobsfjorden&diff=207925&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-18T18:17:31Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. mai 2026 kl. 18:17</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-207924:rev-207925 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Jacobsfjorden&diff=207924&oldid=prevnb>Avilena: La til Kategori:Veier i Bergen via HotCat2024-04-07T14:02:37Z<p>La til <a href="/index.php?title=Kategori:Veier_i_Bergen" title="Kategori:Veier i Bergen">Kategori:Veier i Bergen</a> via <a href="/index.php?title=WP:HOTCAT&action=edit&redlink=1" class="new" title="WP:HOTCAT (siden finnes ikke)">HotCat</a></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Häiserfassaden.jpg|thumb|Jacobsfjorden]]<br />
[[Fil:Bryggen in Bergen.jpg|thumb|left|Handelsgårdene på Bryggen - fra venstre Jacobsfjorden, Bellgården og Nordre og Søndre Holmedalsgård]]<br />
[[Fil:Bergen - Bryggen - Rues 02.JPG|thumb|Jacobsfjorden, bygning 6b i oker og 6c i grått]]<br />
[[Fil:Bergen - Bryggen - Rues 01.JPG|thumb|Jacobsfjorden, bygning 6d]]<br />
[[Fil:Bryggen 02 (5584894136).jpg|thumb|Svalgang i Jacobsfjorden, bygning 6d]] <br />
[[Fil:Bergen Hanseviertel Bryggen 35.JPG|thumb|left|Brede svalganger i bygning 6c]]<br />
[[Fil:Bergen-Bryggen30.jpg|thumb|Jacobsfjorden, bygning 6d, 6e og 6g]]<br />
[[Fil:Bergen-Bryggen29.jpg|thumb|Jacobsfjorden, bygning 6g]]<br />
'''Jacobsfjorden''' og [[Bellgården]] utgjør til sammen en dobbeltgård på [[Bryggen i Bergen]]. Den bevarte dobbeltgården tilhører de historiske tregårdene, som [[hanseatene]] benyttet som handelsstuer. Gatenavnet ''Jakobsfjorden'', som idag går fra Bryggen til Bryggestredet, ble vedtatt i 1857.<br />
<br />
Gårdsanleggets ble i [[middelalderen]] kalt ''Áfiorðrinn'', etter [[Åfjorden (Hyllestad)|Åfjorden]], en fjord ved [[Hyllestad]] i [[Sogn]]. Gården er først omtalt i skriftlige kilder i 1309. I 1399 kjøpte [[Munkeliv kloster]] gården. Gården endret navn til ''Jacobsfjorden'' tidlig på 1500-tallet. Etter brann i 1527 ble gården bygd sammen med Bellgården, og en tredje husrekke ble oppført mellom dem i halv lengde. De to gårdene deler inngangsparti i form av en felles passasjegang. Jacobsfjorden utgjør den nordre husrekken av dobbeltgården, og er geografisk plassert som nummer tre i rekken nord for Nikolaikirkealmenningen. Gården ble gjenreist etter bybrannen i 1702 og huset 3 handelsstuer. Den siste tyskfødte kjøpmann i gården var Gerhard Ohldieck fra 1786. Frontfasaden på Jacobsfjorden prydes av et forgylt [[hjort]]ehode, noe som har ført til at gården også kalles '''Hjortegården'''. Handelsgårdene på Bryggen ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1927. Jacobsfjorden og Bellgårdens [[schøtstue]] ble revet og gjenoppført som en [[Restaurering|parafrase]] i 1939 ved schøtstueanlegget mellom Bryggen og Mariakirken. Rekonstruksjonen har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i [[1702]] og er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.<br />
<br />
På Jakobsfjordens fasade henger det i dag en bronseplakett med [[Houens fonds diplom]], tildelt arkitekt [[Hans Jacob Hansteen]] i 1983, for hans arbeid med restaureringen av Bryggen 1965–70. I dag eies gården av «Stiftelsen Bryggen», som leier ut sine lokaler til ulike firmaer og organisasjoner.<br />
<br />
==Sjøstuen==<br />
Bygningen 6a, som befinner seg fremst i husrekken, er en sjøstue oppført i laftet tømmer på tre etasjer. Taket er tekket med tegl og veggen er kledd med rødmalt supanel. De grønnmalte vinduene er av typen krysspostvinduer som kan dateres til 1800- og 1900-tallet. Første etasje ble ombygget til en butikkfasade i 1890-årene, og har i dag store vinduer innrammet i lakket [[teak]]. Inngangsdøren har dekorative detaljer i [[nyrenessanse]]stil. Fasaden, slik den fremstår i dag, stammer trolig fra 1930-årene. Butikkfasaden krones av gule bokstaver med påskriften «Bryggen handel».<br />
<br />
Frontbygningen kan dateres til første kvartal av 1700-tallet. Gatedøren til framsiden av bygningen har blitt grundig undersøkt, og det viser seg at døren trolig kan være den eldste, bevarte inngangsdøren i Bergen. Døren leder inn til et gulv bestående av kantsatte murstein. Dette har vært en tradisjonell form for belegg helt fra 1500-tallet. Sjøstuen er inndelt i kontor og flere oppholdsrom i andre og tredje etasje. Varene har vært lagret på grunnplanet. I kontoret og oppholdsrommene er veggene dekorert med [[barokk]]ornamenter. Selve kontoret, [[kanselli]]et, er rammet inn av smårutete glassvinduer slik at handelsmannen kunne se ut mot stuen hvor de besøkende ventet. Det var tradisjon for å male glassruter helt frem til midten av 1700-tallet. Minnet om handelsmannen Peter Eden har blitt foreviget i [[Finnegården]], hvor navnet hans er risset i en glassrute. Peter Eden skal ha vært den siste hanseatiske overstyrer i Jacobsfjorden inntil 1707, da han bestemte seg for å bli egenhandler.<br />
<br />
Hjortefiguren på fasaden er fra 2013, og som sine forgjengere kledd med [[bladgull]]. Hjorten før den nåværende ble reddet fra [[bybranner i Bergen|brannen i 1955]], og befinner seg nå i Pütterstuen i Svensgården. En enda eldre hjortefigur er å finne på kulturhistorisk museum.<ref>[https://www.ba.no/en-gang-var-de-folks-veivisere/s/5-8-1706452 Tom R. Hjertholm: «En gang var de folks veivisere»,] ''[[Bergensavisen]]'' 27. september 2021</ref><br />
<br />
===Rankedekor===<br />
Svalganger er anlagt mot passasjene i andre og tredje etasje, hvor rekkverket består av balustrer. På veggene i svalgangene, som befinner seg i andre etasje, har det blitt avdekket gjenværende fragmenter av malt [[rankedekor]] i rødt, hvitt og svart. Denne dekorasjonsformen finner man i flere av bryggehusene. Etter brannen i 1702, da gårdene ble gjenreist, ble dekoren dekket over med bordkledning. Det var først i løpet av ulike restaureringsprosjekter at dekoren ble gjenoppdaget. Grunnet 1700-tallets begrensete utvalg av holdbare limfarger finnes det bare minimale rester av rankedekor på steder, hvor malingen ikke har blitt tildekket.<br />
<br />
==Landstuer== <br />
På nordsiden av passasjen, bygget inntil 6a i vest og 6c i øst, finnes den andre kontorbygningen i Jacobsfjorden. Bygning 6b har blitt betegnet som en landstue med kontor og oppholdsrom i tredje etasje. Både første og andre etasje har vært benyttet som lagerrom. Det spesielle ved denne bygningen er at svalgangene mot passasjen i første og andre etasje er bredere enn de fleste andre svalgangene på Bryggen. Fasaden mot passasjen er malt okergul, bortsett fra første etasje.<br />
<br />
Bygning 6c er det tredje kontoret som har vært benyttet i Jacobsfjorden. Kontoret har blitt kategorisert som en landstue på tre etasjer, og har blitt datert til første kvartal av 1700-tallet. Bygningen befinner seg inntil bygning 6b i vest og 6d i øst. Taket er tekket med rød tegl og kledningen er gråmalt. Vinduene er smårutete og datert til 1700-tallet. I likhet med bygning 6b har bygning 6c svært brede svalganger i første og andre etasje mot passasjegangen. Mellom andre og tredje etasje er det etablert en trapp utenfor svalgangene.Bygningen første og andre etasje ble benyttet som lager. I tredje etasje var det kontor og oppholdsrom.<br />
<br />
==Lagerbygninger==<br />
Bygning 6d, 6e og 6g er alle laftetømrede lagerbygninger på tre etasjer oppført i løpet av første kvartal av 1700-tallet. Lagerbygningene er malt i en gul okerfarge bortsett fra første etasje, som er umalt. Bygning 6g var opprinnelig anlagt lenger øst i gårdsrekken, men da utbyggingen av Bryggestredet ble igangsatt i 1960-årene, ble det bestemt å flytte bygningen 17 meter.<br />
<br />
==Steinkjelleren==<br />
Bygning 6h er en steinkjeller, som kan dateres til første kvartal av 1800-tallet. Kjelleren er oppført i naturstein. Inngangen består av en buet døråpning murt i rød teglstein. Ved kjellerens vestre side har det blitt oppført et tilbygg i tre. Hele konstruksjonen deler et utsvaiet valmtak tekket røde teglpanner. I det sørvestlige hjørnet av bygningen holdes taket oppe av to stolper med selvvokste knær.<br />
<br />
==Galleri==<br />
<gallery><br />
Bellgården (Bryggen) (9216459068) (2).jpg|[[Anders Beer Wilse]]s foto av passasjen mellom Bellgården og Jacobsfjorden<br />
Bellgården (Bryggen) (9213683287) (2).jpg|Eldre foto av passasjen mellom Bellgården og Jacobsfjorden<br />
Bergen Hanseviertel Bryggen 28.JPG|<br />
Bergen Hanseviertel Bryggen 29.JPG|<br />
Bergen Hanseviertel Bryggen 30.JPG|<br />
Bergen Hanseviertel Bryggen 31.JPG|<br />
Bergen Hanseviertel Bryggen 38.JPG|<br />
Bergen brygge2.JPG|<br />
Bergen Hanseviertel Bryggen 14.JPG|<br />
Bergen Hanseviertel Bryggen 15.JPG|<br />
</gallery><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
==Kilder==<br />
*{{Kulturminne|87139}}<br />
*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421627?s=Jakobsfjorden Bergen byleksikon]<br />
* Dagsland, Sissel Hamre. (2004) Bryggen Guide, side 33-34, 9. (Mangscho forlag A/S & Stiftelsen Bryggen Bergen).<br />
* Mørk, Einar. (2011) Eldre Bergens - Arkitektur VIII Bryggen bind 8. Bryggen i Bergen, side 8. (Utgitt av Bergens Arkitektforening). <br />
*[https://web.archive.org/web/20150402092159/http://prosjektbryggen.no/redningsaksjonen/bygningene/gardene/jakobsfjord/ Prosjekt Bryggen – Redningsaksjonen, Jacobsfjorden. Bymuseet i Bergen.] (aksess 17.03.2015)<br />
* Wiberg, Christian Koren. (1939), Schøtstuene i Bergen, Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr. 12, side 56 (A.S John Grieg trykkeri, Bergen).<br />
* Wiberg, Halfdan. (1981) Bryggen, Hanseatenes kontor i Bergen, side 39 31-46. Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr. 23. (Utgitt av LN Druck Luck, Tyskland)<br />
* [http://stiftelsenbryggen.no/rest/oversikt-leietakere/ Stiftelsen Bryggen] {{Wayback|url=http://stiftelsenbryggen.no/rest/oversikt-leietakere/ |date=20150219112652 }} (aksess 17.03.2015)<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Verdensarven i Norge]]<br />
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]<br />
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]<br />
[[Kategori:Turisme i Bergen]]<br />
[[Kategori:Hanseatene i Bergen]]<br />
[[Kategori:Bergen havn]]<br />
[[Kategori:Bergenhus]]<br />
[[Kategori:Byggverk i Bergen]]<br />
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]<br />
[[Kategori:Veier i Bergen]]</div>nb>Avilena